*Emma & Mathias*spire i magen* Skrevet 18. februar 2008 #1 Skrevet 18. februar 2008 Snakket med barnefar, og fortalte om graviditeten. Ettersom vi ikke er sammen, forventet jeg ikke akkurat at han skulle bli overbegeistret, men han var jo helt idiot Truet med å ta livet sitt om jeg beholdte barnet, og ville gi meg dårlig samvittighet for at hans 2 andre barn kom til å miste pappa'n sin om jeg beholdte. Og skulle jeg beholde, så nektet han meg å oppnevne han som far på helsekortet. For han vil ikke betale bidrag. Jeg skjønner frustrasjonen hans, det er sikkert ikke lett for han heller, men vi var tross alt 2 om det som skjedde, og han vet utmerket godt hvordan et barn blir lagt. Ville overhode ikke ha noe med barnet å gjøre, og ville aldri se babyen. Jeg synes det blir helt feil å lyve for trygdekontor og ikke minst mitt eget barn om at jeg ikke vet hvem faren er! Jeg nekter å "svindle" staten og å lyve for barnet mitt i alle år. Åååå, er så ufattelig lei meg nå, hadde ikke helt forventet denne reaksjonen av en voksen seriøs mann! Jeg klarer ikke å ta abort, ikke vil jeg heller, men nå blir jeg usikker igjen. Tenk om han tar livet sitt :S Jeg vil ikke ha det på samvittigheten min...
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 18. februar 2008 #2 Skrevet 18. februar 2008 du kan ikke la en drittsekk som han ødelege for deg å dn lille. han kan ikke bestemme om hva du skal skrive på fødsels atesten. står på dine rettigheter å drit i ham!
togutter-08og10 Skrevet 18. februar 2008 #3 Skrevet 18. februar 2008 Jeg syns absolut ikke du skal ta abort. I norge er det kvinnen som bestemmer, heldigvis for deg. Hvis du tror du klarer å ta vare på ungen på egenhånd så gjør det. Det at han truer med å ta livet sitt viser bare hvor umoden han er. Hva med de barna han allerede har, tenker han ikke på dem? Det er heldigvis slik at de som truer med selvmord, sjelden gjør det. Jeg syns også du skal si fra hvem som er far til barnet, det er din fulle rett. Og som du sier, du vil ikke snylte på staten. Lykke til videre, den mannem fortjener ikke å bli tatt på alvor..
Fullrulle86 Skrevet 18. februar 2008 #4 Skrevet 18. februar 2008 Ikke la han få den æren over å ha fått deg til å ta abort! du sier jo at du ville beholde barnet, så da syns jeg du skal gjøre det! Det valget kommer du aldri til å angre på) det er faktisk hans plikt å betale barnebidrag så jeg hadde skrevet navnet hans opp på papiret. om han ønsker å stille opp på andre måter får bli opp til han!
Simbasa Skrevet 18. februar 2008 #5 Skrevet 18. februar 2008 Jeg har flere ganger gjennom ekstrajobben min vært bort i mannfolk som har truet med å ta livet sitt etter at kona har forlatt han. Vi har blitt kursa i hvordan vi skal håndtere slike samtaler. Det alternativ til vold sa til oss var omtrent: Forhåpentligvis tar han ikke livet sitt selv om han truer med det. Uansett er han ansvarlig for sine egne handlinger. Det er ikke din skyld om han tar livet sitt. Du har heller ikke ansvaret for at hans to andre barn mister faren sin. Det er bare han, og han alene som har ansvaret for det. Det å true med å ta livet sitt i en situasjon der dere er uenige om noe, er en av de verste hersketeknikkene en kan bruke. Ikke la det påvirke ditt valg. Stå for det du mener, og behold barnet. Hvis han igjen truer med å ta livet sitt, si til han at du synes det er synd for han og barna hans hvis han tar et slikt valg. Prøv å spill på hans samvittighet hvis han har noen. Legg gjerne vekt på at du ikke ønsker at han skal ta livet sitt, selv om du ikke er villig til å følge hans ønsker med hensyn til abort. NB! Ikke si til han at det er hans valg. Selv om det er riktig, kan du komme til å angre på en slik uttalelse hvis han skulle gjøre alvoret av en slik trussel. Det er derfor du heller bør legge vekt på at du ikke ønsker at han tar livet sitt selv om det ikke betyr at han skal få viljen sin.
♥♥mortil4♥♥ Skrevet 19. februar 2008 #6 Skrevet 19. februar 2008 Huff da. Stakkars deg ( Tror du må gjøre det som er best for deg i denne situasjonen, og drite i barnefaren. Synes du skal gi beskjed om hvem som er faren, og så får de heller ta en farskapstest siden. Du er tross alt ikke alene om å ha havnet i denne situasjonen, så jeg synes han oppfører seg skikkelig dårlig mot deg. Tviler sterkt på at han kommer til å ta livet sitt dersom du beholder babyen! Bare noe han sier, for å få viljen sin. Så utrolig stygt av han!! Håper alt går bra til slutt. Masse lykke til uansett hva du velger. *senderdegmassetrøsteklemmer*
Monique72 Skrevet 19. februar 2008 #7 Skrevet 19. februar 2008 HI. Jeg hadde det akkurat på samme måte da jeg skulle ha 1. mann. Han er nå 8 år. Har ingen kontakt, så han får jammen betale barnebidrag. Han truet også med alt mulig da jeg fortalte at jeg var gravid. Han påstod at jeg hadde lurt ham, og at jeg ville ødelegge livet hans hvis jeg beholdt barnet. Nektet å la meg skrive ham som far, og da jeg likevel gjorde det, forlangte han DNA test. Jeg visste jo at det var han som var far, men da fikk han det bekreftet selv også. Sist jeg snakket med ham, var da sønnen min var ca. 1 år. Da fikk jeg beskjed om at han ikke ville ha noe med hverken meg eller "den derre" ungen å gjøre. Jeg er nå lykkelig gift med verdens beste mann, som er "pappa" til sønnen min. Sønnen min sier til og med pappa til ham. Det føles kanskje helt forferdelig akkurat nå, men dette går så bra så. Det er HAN som har alt å tape, som "går glipp av" barnet sitt. Lykke til.
Mamma05&08 Skrevet 19. februar 2008 #8 Skrevet 19. februar 2008 Hei, hei... og huff... for en fyr... Må si meg enig med di andre her... Syns du skal beholde barnet hvis det er det du ønsker. Og gjør som du sier, skriv navnet hans opp så får heller han ta den kampen med staten når den tid kommer. Og må bare si, for et lavmål å true med å ta livet sitt, hvis du bærer fram barnet hans. Uansett, så er ikke det ditt problem!!! Nei, stå på ditt du så skal du se at det ordner seg når han får tenkt seg litt om Lykke til ihvertfall!!! Og kos deg med graviditeten!!!
babyandme Skrevet 19. februar 2008 #9 Skrevet 19. februar 2008 Sier som de andre, ikke ta abort pga han.. det vil du angre på i tilfelle.. grusomt det skal være på denne måten da.. hva sier de andre i fam.da? lykke til med graviditeten.. vær stolt av deg selv og ikke la frustrasjonen hans ødelegge dere.. trøsteklem..
*Emma & Mathias*spire i magen* Skrevet 19. februar 2008 Forfatter #10 Skrevet 19. februar 2008 Åååå, tusen takk jenter Ble helt rørt jeg nå (en smule hormonell for tiden tror jeg, hehe).. Jeg snakket lenge med han igår etter jeg skrev innlegget, og han truet fremdeles med å hente hagla :-/ Jeg prøvde å si til han at han må gi det litt tid, og la det synke mer inn. Jeg ville ikke lyve for han, og sa rett ut at jeg ikke kommer til å lyve for trygdekontoret eller barnet mitt. Jeg er en ærlig samfunnsborger, og jeg nekter faktisk å lyve om noe sånt. Dessuten tenker jeg at vi var 2 om det her, og hvis han er så feig at han nekter å ha noe med det barnet å gjøre, så er det minste han kan gjøre er å betale bidrag. Han mente på at han ville bli økonomisk ruinert av å betale enda et bidrag, men for pokker, det burde han tenkt på litt før kanskje?? *sinna* Fyren er 33 år gammel, han burde jammen vise seg fra en bedre side! Vi var ansvarsløse begge 2 som ikke tok insiativet til prevensjon, men nå i ettertid jeg er det jeg som må sitte med det her på min kropp, og det blir mitt ansvar! Skulle bare mangle om han ikke betaler bidrag til sitt eget barn. Makan til uansvarlige fedre! Grrr! Tusen takk igjen for støtten! Det hjelper Klem
Krusemynthe Skrevet 19. februar 2008 #11 Skrevet 19. februar 2008 Kjære deg. Synes du har et modent forhold til å være ærlig mot deg selv, barnet og samfunnet. At han ikke er av samme kaliber er ikke ditt "problem". Følg hjertet ditt!! Vet det er lett å si; men de som velger å ta sitt liv sitter alltid med det fulle og hele ansvaret selv. Det er ikke noe noen skal ha på sin samvittighet. Min erfaring er også at det sjeldent er de som roper høyest om å gjøre det som faktisk gjør det. Det blir jo fullstendig meningsløst sett i sammenheng med at han ikke vil ha flere barn - for da mister de to første sin pappa... Men hvis han tar livet sitt, derimot!!!!??? Han gjør dette utelukkende for å true/skremme deg til å gjøre som han vil. Ikke gi ham den makten over ditt liv. Håper du har noen gode venninner eller nær familie som kan støtte deg i dine valg. Det er nå tiden er inne for å "bruke dem" for det de er verdt. Lykke til med valgene og med livet framover!
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #12 Skrevet 19. februar 2008 Dette skal nok gå bra! Ihvertfall ikke la han få den makten over deg.. Er helt enig med deg, dere var 2 om dette, og hvis du vil beholde barnet så er det noe han bare får leve med. Det der med å true med å ta sitt eget liv er det styggeste jeg hører...! Tenk å legge noe sånt på andres skuldre?? Patetisk. Jeg har selv fått sånne trusler, og det eneste som skjedde var: ingenting.. Og OM han skulle gjøre det (noe som jeg tviler sterkt på..), så er det uansett ingen andres skyld enn hans egen. Jeg skjønner at det kan bli tungt økonomisk for han, men det skulle han ha tenkt på før... Og når noen truer med å ta livet sitt hvis de ikke får viljen sin, mister jeg all respekt.. Det er lavmål. Det er nok av mennesker som har det så ille at de tar det steget, det er ikke en ting man bare truer med når det skulle passe. Stå på, dette skal gå kjempefint Stor klem fra meg.
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #13 Skrevet 19. februar 2008 at han sier at han skal ta livet sitt blir bare for dumt spør du meg. herregud.... altså hvis han skulle gjøre det så ja da skjønner jeg jo at du kanskje vil føle at det er din skyld. men det sier jo litt om hvor syk han er da. han kan vel ikke ha det godt med seg selv når han sier sånn. og jeg er sikker på at det er noe han bare sier uansett. typisk for han er forbannet. og hvis du ikke vil ta abort nei da gjør du ikke det. du må ikke gjøre det fordi han sier det. skal du leve med det resten av livet da? nei syntes du skal gjøre det som er best for deg. og uansett han kommer sikkert til å roe seg ned etterhvert tror du ikke? uansett lykke til.
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #14 Skrevet 19. februar 2008 unskyld meg, men å true med å ta sitt eget liv er en helt syk måte å prøve å få deg til å ta abort på.. og for all del, ikke la han psyke deg ut! han tyr jo tydeligvis til det mest ekstreme for å skremme deg.. han kan ikke være riktig sammensatt denne "mannen"... han vet da likegodt som deg hvordan et barn blir til.. så hvis han klarer å lage et barn bør han ta ansvar også! (så sant du ikke har sagt du går på prevensjon da, men det regner jeg med du ikke har, og uhell kan jo skje) høres kansje litt slemt ut, men hvis han serriøst vurderer å ta sitt eget liv er det ikke noe du skal ha på samvittigheten, da er han syk og trenger hjelp.. og det er akkurat dette han vil at du skal være redd for!! stå på ditt, og masse masse lykke til. håper ting går bra for dere(deg og barna altså) tilslutt :-)
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #15 Skrevet 19. februar 2008 leste over at dere ikke hadde brukt prevensjon.. men det er jo uansett likemye han som glemte dette som du... noen menn tror det er så enkelt å ta abort bare fordi det ikke er de som blir satt i den situasjonen, eller de som er gravide.. Mener fremdeles alt jeg skrev.. ikke la han prøve å styre deg på den måten.. tviler og på, som flere sier, at han faktisk kommer til å ta sitt egent liv.. har erfart så utrolig mange av de som roper dette ut til offentligheten uten å gjøre noe.. de som virkelig gjør det har sjelden ropt det ut til verden.. Lykke til igjen..
junijente fikk julijente Skrevet 19. februar 2008 #16 Skrevet 19. februar 2008 Må si det virker som om du er den reflekterte her, som ønsker å ta ansvar. Og stå på ditt! Om han ikke ønsker å være far og stille opp for barnet, så nei vel. Synd for ham, selvsagt også for barnet som ikke får bli kjent med far, men en vakker dag dukker det kanskje opp en ny mann som vil være far for dette barnet? Og hvis ikke tror jeg nok dere klarer dere bra likevel. Det er mange barn som vokser opp uten kontakt med sine biologiske foreldre. Og at han truer med å ta livet sitt... Jeg var selv sammen med en fyr i 3,5 år, de siste årene var det stort sett bare fordi han truet med å ta livet sitt om jeg gjorde det slutt. Men til slutt orka jeg ikke mer av han, jeg hadde ikke noe eget liv, og hva skjedde da jeg ga ham beskjed om dette? Ingenting. Han tok tingene sine og gikk, møtte ei ny jente og giftet seg noen år etterpå. Ingen selvmordsforsøk der nei. Selvsagt kan du være så uheldig at denne fyren her prøver eller gjennomfører det, men som andre her sier: det er ALDRI din feil. Det er hans eget valg. Og det kan jo hende at han med tid og stunder får vennet seg til tanken og ønsker å ha noe kontakt med barnet sitt, men ikke forvent det av ham. Gjør det du selv mener er riktig, og lev livet ditt, ikke det han vil at du skal leve. Lykke til :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå