Hvorfor tror dere så mange av oss har problemer med svigermor?!

[*1+1=2 små*]

Jeg personlig har ingen problemer med svigermor (enda:P) eneste er små kommentarer om at vi ikke kler nok på henne osv...men det kan jeg leve med og de mener det jo godt.

 

Men jeg leser om svigermor som tar ungen med på kjøretur uten bilsete, svigermor som gir sjokolade, brus osv BAK ryggen til foreldrene/mor, svigermor som lar sjalu 5 åring overnatte selv om hun vet at mor ikke liker tanken...

 

Hvorfor tror dere det er slik? Snakket med sambo om det og han også tror det er fordi vi lett setter våre egne mødre på plass(hilsen ei som har gjort det:P) men vi synes det er vanskeligere å siifra til svigermor som igjen har mye lettere for å overkjøre sønnen sin..

 

Hva mener dere? Blir rett og slett satt ut.....hvorfor respekterer svigermødre oss ikke?

[Anonym bruker]

så sant så sant..ikke at jeg har noen problem med svigermor litt som du sier om din...med klær sitting og mat osv...og til min mor vet hun hvor grensen går vet når hun skal stoppe å hun får fort beskjed av meg...

[ano`num *17.03.10*]

Kanskje det også har sammenheng med at vi har vokst opp med mødrene våre?

Jeg har hvertfall arvet mye fra mine foreldre. Ifh holdninger, ønsker, tradisjoner, meninger osv. Er jo slike ting de fleste diskusjoner/problemer bunner i.

 

Da er det ikke så veldig mye igjen å være uenige i.

 

Kommunikasjonen mor-datter er jo ofte bedre enn svigermor-svigerdatter.

 

Jeg har hvertfall opplevd problematikken på en slik måte selv.

Mens jeg mener at godteri er noe de kan vente med til de vet hva det er, og at middagsglass ikke er den store tingen. Gir hun helst gotteri til barna inn med grøten fra Nestle, og middagsglass fikk gutten til han var over 3 år! Får litt lyst til å kommentere det, når datteren hennes sitter å gir sønnen sin (min svigerdatter, og min nevø altså) på 1,5år middagsglass når det er middag han uten problem kunne spist sammen med oss andre..... Bare for å nevne!

[*1+1=2 små*]

hehe ja men jeg tror grunnen til at jeg ikke irriterer meg såå mye over det med klær osv. er fordi jeg tror jeg fort kan gjøre slik selv! Mener det jo bare godt, selv om man fort kan bli litt såret når man er nybakt mamma:p

[GuriMalla - ♀♂♂]

Tja, kunne vel vært et forskningsprosjekt dette.

Jeg tror det har litt med mor-sønn forhold jeg. Sønner har en tendens til å jatte med mora si for å slippe mas. Og så kommer det en kvinne inn i hans liv som gjør at mor ikke har like stor stjerne lenger. Og da tror jeg det er lett for mor å hakke på svigerdatteren istedet.

For min del så er mitt trøblete forhold til svigermor grunnet i at hun har oppført seg som en gjøk overfor mannen min i hans oppvekst. Vi har vel et helt totalt forskjellig syn på hva en trygg og god oppvekst er. Men selv så fremstiller hun seg som det profeten og det blir så dumt når vi alle vet hvordan det egentlig var.

[Gjest]

Tror kanskje du kan ha rett. Her var svigers veldigglad i å tulby ungene saft og bolle hver gang vi var der, og for all del jeg mener ikke at besteforeldre aldri skal få gi slikt, men det ble litt mye og ofte en periode så da måtte jeg bare til slutt si i fra tydelig at barna våres liker faktisk vann og kan heller bli spurt om de vil ha vann når de er tørste enn saft. Og det funket faktisk. :-)

 

Men jeg er også veldig opptatt av å prøve å ikke finne feil med svigermor og godta at vi er ulike og har ulikt syn på ting (blitt flinkere) og ikke ta til meg alt i verste mening slikjeg misstenker at endel gjør. Jeg har tre sønner selv og ender forhåpentligvis opp som svigermor selv en dagtil en ung kvinne og da vil jeg ha så mye erfaringer som mulig på plass for hvordan jeg i hvertfall IKKE skal oppføre meg som svigermor ;-)

[knøttet 2007]

Hihi..da lille ploppet ut i fjor og min kjære utbrøt "det er en gutt" tenkte jeg "å nei, da får jeg svigerdatter og blir farmor". OK, det var kanskje ikke den første tanken,men nr tre eller fire...

 

Her tror jeg det kommer av generasjonskløften (40 år imellom), at sønnen hennes er enebarn, at de bor langt unna, at de er veldig glade i hverandre og liker å dele mye mer av hverdagens små og store gjøremål på telefon enn jeg gjør med mine foreldre, at vi bor oppå hverandre når vi først treffes ca annenhver måned.

 

Vi har ulikt syn på mye men jeg prøver med hele meg å ikke bli irritert over alt som sies og gjøres. Jeg blir alltid sinna dag to eller tre, men slik må det bli for det er unaturlig å bo oppå andre mennesker slik uten å bli irritert. Ift. oppdragelse, mat, klær osv gir jeg beskjed "det er det vi som bestemmer" eller "jeg er ikke enig, vi gjør det slik". Hun har oppdratt min mann, jeg skal oppdra min sønn. Hurra for svigerdøtre, vi er noen tålmodige damer, men det tror jeg søren meg svigermødrene er også!

[*1+1=2 små*]

hehe kvinner er jo litt "sterkere" enn menn som oftest....og 2 kvinner som har sterke meninger går jo egentlig dårlig overens! Menn er kanskjel itt mer ydmyk mot svigermoren sin?

 

Hvertfall påfallende at kvinner nesten alltid har problemer med svigermor, men ikke gutta;)

[Alba44]

Tja, si det...

Tror også det er det at vi sammenligner med våre egne mødre og at vi ikke er flinke til å si i fra.

 

En god blanding av åpenhet og respekt for hverandre, tror jeg man kommer langt med. Slik tenker jeg jeg om min svigermor ihvertfall. Vi har et godt forhold, respekterer hverandre, jeg er henne evig takknemlig som har født en fantastisk flott mann til meg og hun forguder sitt barnebarn )

[Anonym bruker]

Ja det er kanskje litt rart at det ofte blir noe kluss i forhold til svigermødre. Men har det ikke vært slik bestandig? Vet ikke hva det kommer av, er vel flere sammensatte grunner.

Har også på følelsen at det ofte er enklere andre veien, altså forholdet mellom svigersønn og mor til datter.

Jeg har et godt forhold til svigermor, hun er så hjelpsom og god.

Men kan irritere meg veldig over henne også, føler hun skal ha et ord med i alt, og hun vet til enhver tid hvor vi befinner oss. Føles av og til som om vi har lite privatliv da hun til tider har vært her MYE! Mener ikke klage på besøk, men det kan bli litt masse i lengden siden vi har to barn og trenger litt tid alene også. Men hun mener det godt, og vi kommer veldig fint overrens. Jeg er janskje noe merkelig selv som bryr meg om dette...

[Anonym bruker]

Jepp, tenkte akkurat samme tanken for litt siden. Min mor er om ikke verre, like "ille" som svigermor i å ta fullstendig overhånd og overkjøre meg, men jeg har ingen problemer med å si fra til min mor i sterke ordelag slik at det går greit. Men med svigermor, så tør jeg rett og slett ikke... hun er en meget sterk personlighet som kan bli helt forferdelig. Men sambo tok det opp med henne, og hun har roet seg (litt for mye kanskje, resulterer i ingen besøk, ingen telefoner osv).

[Krøvvel]

Jeg tror svigermødre ofte vil sørge for at svigerdøtrene er "gode nok" for sønnen og barnebarna, at hun gjør ting rett. I mitt tilfelle har jeg et dårlig forhold til henne fordi hun drikker og bruker piller. Hvem vet hvordan hun ville vært om hun ikke gjorde det.

[Anonym bruker]

Veldig enig i mye av det som skrives: Men, ikke bare bare å få svigerdøtre heller tror jeg.... Mamma har fortalt meg at (hun har to døtre og en sønn) - det er alltid litt usikkerhet i forhold til sønnen (broren min) og evn hvem han kom til å få barn/forhold med. frykt for å ikke kunne se/delta i livet til barnebarn + man hører jo stadig om svigermor/datter forhold hvor begge to kan stelle i stand mye drama.

 

Dessuten er det jo en kjensgjerning at mor/sønn er det noe spesielt med. Mannfolka får få seg en ryggrad og gjøre det klart for sin mor om hvem som er kvinnen i hans liv.

 

Så må jo vi svigerdøtre sette godviljen til å velge våre kamper; noe må de jo få lov til - fokuser på hvilke kamper som er viktige for deg, og jobb med de

[To under]

Så kjipt at det skal bli slik...konflikt med svigers. Mye av dette dukker jo opp når man gifter seg og spesielt får barn. Jeg har store problemer med min svigerfamilie (den ene delen, foreldrene til min mann er skilt). Dette startet etter vi fikk barn. Mye grunner i at svigermor er bitter for at hun ikke får se barnebarnet så mye hun ønsker. Problemet er at de får se henne mye og ofte, men hun vil helst ha barnebarnet for seg selv, uten oss til stedet. Ha henne på ovenatting en helg, ta henne med på hytta osv. Jeg har overhode ingen behov for å sende bort barnet mitt uten at vi skal noe. Hun er t.o.m. misunnelig på min mor som bor et annet sted i landet og får se henne hver 6 helg! Bare fordi når vi er der får de selvfølgelig se henne 24 timer i døgnet (selv om svigers også har passet henne alene flere ganger, men det glemmer de fort!) Åhh, listen er sååå lang jeg kunne holdt på i evigheter! Arg, kjenner jeg blir sinna av å fortelle dette, hehe.

[trebarnsmor]

For å si det sånn, jeg hadde verdens beste svigermor!!! Hun var en fantastisk dame som heller lå under bordet og lekte med barna enn å sitte og snakke med oss når vi var der. Vi bodde bare 15 min kjøring fra henne. Dessverre mistet vi henne så alt for tidlig, hun døde i kreft for snart tre år siden. Vi hadde et veldig godt forhold, og jeg kunne åpne meg like mye til henne som til min egen mamma. Husker jeg snakka med mamma om dette en gang,(vi har et utrolig godt forhold, har lært meg å sette mere pris på henne etter min svigermor døde.) etter å ha lest et innlegg om sånn "typisk" svigermor/svigerdatter-forhold. Hun syntes det var veldig bra at vi hadde en sånn tone. Hun har nemlig aldri hatt det forholdet til sin svigermor. Jeg er en veldig åpen person, og svigermor var veldig lett å snakke med. Kunne godt besøke henne med ungene alene i flere timer, og storkoste meg!! Det var også hun sydde brudekjolen min da vi giftet oss! Kommer nok frem ganske godt her at jeg savner henne veldig, hun var en person jeg så veldig opp til og var så utrolig glad i.....Husker jeg så filmen "svigermonster" et par mnd etter hun døde, og jeg ble så sinna at jeg gråt av filmen, syntes hun kunne være glad hun hadde en svigermor ;o) Sånt går bedre nå, har nylig sett filmen og da gikk det greit, men det er litt snodig å se hva man kan reagere på ;o) Det var selvsagt ting vi også var uenige om, men vi var så åpne til hverandre at det aldri var noe problem. Så hold ut jenter, det meste er nok godt ment. Kjenner tårene presse, men det er godt å skrive om henne også....