Going strong Skrevet 18. februar 2008 #1 Skrevet 18. februar 2008 Hei! Jeg har en nydelig gutt på 10mnd,og ønsker meg kjempe mye en liten en til. Jeg ble gravid når gutten min var 4mnd gammel.Jeg og samboeren min fikk litt sjokk,men for oss var det aldri et alternativ å ta det bort.Da tanken endelig hadde vendt oss til det,mistet jeg det.Var ikke langt på vei.Men da startet jeg på p-piller.Turte ikke å miste igjen.Har mistet en gang før lille prins ble til også.Men nå tenker jeg bare på en til.Føler meg egoistisk ovenfor han vi har fra før.Tanker som; "Burde jeg ikke være "fornøyd" nå,vente litt og ha mer tid til gutten vi allerede har"osv.Syndes dette er kjempe vanskelig.Samboeren min vil gjerne ha en til,men vil vente frem til sommeren eller lenger,men jeg kjenner jeg gruer meg allerede og begynne på et nytt p-pillebrett.. Er jeg egoistisk ovenfor den lille gutten vår?
NuttaMi*med 3 små:) Skrevet 19. februar 2008 #2 Skrevet 19. februar 2008 Du er alldeles ikke egoistisk... Det er jo en god ting og "gi" et søsken, jo nærmere de er jo mer glede har de av hverandre. Har to ganske tett, eldstejenta var som din er nå, 10mnd, når jeg ble gravid igjen. hun var jo da rundt 1,5år når hun fikk lillesøsteren sin og den kjærligheten de har til hverandre skal du se lenge etter. Tid til eldstemann har du uansett, i begynnelsen sover jo ofte den lille mye så det ar mye med hvordan du prioriterer tiden din. I tillegg er det jo veldig viktig at eldstemann får være med å hjelpe med babyen, det er kvalitetstid det også. De følelsene du har er helt normale, men det er ikke dårlig gjort å lage søsken, det er heller det stikk motsatte:) Stå på og lykke til:)Hilsen to barnsmor- helst snart 3:)
Going strong Skrevet 20. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 20. februar 2008 Tusen takk for din mening:)Nå ble jeg glad. Virker som foreldrene mine "bekymrer" seg over at vi allerede tenker på et nytt barn. Men det er jo opp til oss. En annen ting er at jeg mange ganger er sliten og sint når han ikke sover hele natten ,som han bruker eller at jeg må si nei så mange ganger,men at han fortsetter å gjøre det han ikke for lov til.Jeg vet det å ha barn ikke er dans på roser, men burde jeg da vente når jeg ofte blir sint(og angrer fælt etterpå) og er sliten.Blir jo ikke bedre med en til som vi ikke aner hvordan blir. Kanskje det blir verre netter,kollikk(eller hvordan nå det enn staves)osv? Hvordan klarer du det?
NuttaMi*med 3 små:) Skrevet 23. februar 2008 #4 Skrevet 23. februar 2008 Jeg har også hatt perioder som jeg har vært ekstra sliten og derfor hatt kortere lunte enn ellers. Perioder som jeg føler det blir mye kjefting og som ting ikke går på skinner. Men de periodene har enhver mamma og gjør en ikke til noe dårligere mor for det. Barna har alltid perioder i livet hvor de tøyer grenser, lærer mange nye ting og kan være rett og slett umulige, noen i større eller mindre grad. Det er da man støtter seg til hverandre, puster dypt og gjør det man må, holder ut rett og slett;)hehe, også vet man at rundt neste hjørnet så er det litt enklere. Men du har rett, du vet ikke hvordan barn nr to blir og du har jo ingen garanti for at du slipper unna kolikk, våkenetter osv. Men dette er en av disse periodene og får jeg si det selv så er det en av de tøffeste - men det er jo absolutt ikke noe god grunn til å ikke få en til,eller hva? Man vokser med barna og lærer seg selv også etterhvert som ungene blir større. Jeg synes det var VELDIG mye enklere å få nr to og jeg personlig synes jeg har taklet de utfordringene som kom på en bedre måte, selv om hvert barn har vært veldig forskjellige. Jentene elsker hverandre og eldstemann er en sånn flott rollemodell for minstejenta å strekke seg etter, samtidig som eldstemann lære seg empati, å vente, å dele og å passe på de som er mindre enn seg. Samtidig som de begge ALLTID har en lekekamerat i nærheten. De krangler også så busta fyker innimellom, men veien er kort mellom sinne og glede igjen. Det er i hvertfall mine erfaringer og meninger. Jeg tror veldig på det man sier om at man ALDRI angrer på de barna man får men at man som regel alltid angrer på de man ikke fikk. Nå er forhåpentligvis snart nr 3 på gang her og jeg tror nok det blir en utfordring også, men jeg gleder meg masse:)
Going strong Skrevet 24. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 24. februar 2008 Tusen takk for svar. Leste det høyt opp for samboren min,og vi nikket til hverandre og var enig i det du sa. Jeg har også hørt fler si at nr to er mye lettere og at man er mer sikker og roligere på det man skal gjøre,selv om forskjellen på dem er der. Vi har en så utrolig snill og flink gutt. Han er 10mnd bare å lærer utrolig fort, og han sover hele natten(ikke minst)hehe. Så er mye derfor jeg er klar for en til. Hadde sikkert vært annenledes om jeg hadde hatt en skremmende fødsel eller hatt en veldig krevende tass. Dette er dem første dagene uten p-pille. Vi prøver å få en til Håper det går bra denne gangen(vil ikke miste). Gleder meg så mye. Ha en kul på magen,og ha en utrolig nydelig kommende bror ved siden av meg. Lykke til med nr 3;) Kanskje vi får det til samtidig da:)Hold meg oppdatert.hehe.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå