er jeg urimelig???

[Anonym bruker]

jeg og bf gikk fra hverandre for 1 uke siden, gutten vår er 9 mnd gammel, jeg vil ikke at barnet vårt skal sove hos han før til sommeren og før han har fått seg en leilighet, da han nå bor hos sine foreldre som mener vi ikke er voksne til å ha barn. fordi moren var 33 år når hun fikk barn. hun respekterer ikke meg eller hvordan vi oppdrar gutten vår.

 

moren hans har sakt at han skal kreve at de skal ha han hele helgen når han skal være hos far og at han skal være der 2 uker i sommer, men jeg mener at gutten er for liten til å være så lenge borte.

 

jeg har aldri ville nekte han samvær for jeg synes d er viktig at far er mye i livet til gutten,jeg mener bare at d er litt tidlig med overnatting NÅ!

 

jeg å bf hadde en avtale(ikke skriftlig) om dette,men så har moren hans sakt at han skal kreve mer.

 

er jeg veldi urimeli?

[Anonym bruker]

Vet du, jeg tenker at det kanskje ville være lurt å la bf ha overnatting nå jeg selv om det føles vanskelig for deg. Han er ikke så veldig gammel, det er sant, men i og med at dere bodde sammen til for inntil en uke siden så er han jo vant til å være sammen med og bo med pappaen sin. Det kan være smart å fortsette tett og godt samvær slik at ikke overgangene blir for store. Sønnen din og faren har godt grunnlag å bygge på, jeg ville gjort mye for å beholde det. Tror ikke han vil ha vondt av å være med faren sin fra lørdag til søndag annenhver helg hvis de har et godt forhold fra før og også sees flere ganger i uka ellers. Hvis barnet ikke sover hos faren før til sommeren så kan det hende dere må gjennom en tilvenningsperiode fordi barnet ikke husker å bare ha vært sammen med faren over natta. Nå derimot er det fortsatt kanskje en naturlig sak for ham. Jeg syns ikke det at han skal få seg egen leilighet egentlig er noe godt argument, det er viktigere at gutten beholder et godt forhold til faren. Du kan ikke egentlig kreve at overnatting ikke skal skje før bf bor der du vil. Det er også viktig at faren beholder et godt og tett forhold til sin egen sønn, at han ikke føler seg fremmedgjort.

Men skjønner at dette er veldig vanskelig. Ville hørt med familievernkontoret hva de tenker om saken. Men tenker at du kanskje bør tenke litt gjennom om overnatting nå kan være bra for gutten likevel, iallfall om det er for din eller guttens skyld at du ikke vil det.

[Gjest]

Jeg synes du er litt urimelig, ungen kjenner jo pappan sin iogmed at dere har bodd sammen fram til nå og det er jo ikke bare din unge så min mening er at du burde la han få ha barnet på overnatting.

Men hva vi andre mener er jo en ting, det er uansett opp til deg hva du mener er rett.

[Gjest]

Eg flyttet ut ifrå barnefaren da barnet var 10 mnd., han hadde samvør med barnet annen hver helg ifrå starten, da barnet alt kjente til faren sin. Fungerte veldig bra. Bortsett frå sommersamværet som blei litt langt, 2 sammenehengende veker. Så skulle vi gjort det annleis den gangen så var det å dele opp sommerferien i 1 og 1 veke. Noko advoakten min også såg i etterkant. Så det skader jo ikkje å prøve med anne hver helg, og så sjå det an.

[Anonym bruker]

men d e som er at bf har vært mest borte pga jobb, og for han er pc d viktige og d er moren hans som krever.

han bor nå hos foreldrene sine der faren har nerveproblemer og takler stress dårlig og moren(som er VELDIG dominerende) takler ikke barnegråt og synes at d er helt forferdelig at vi lar gutten falle til ro av seg selv.

 

jeg har sakt at visst han finner seg en egen leilighet slik at jeg vet at d er faren gutten min er hos og at d er han som får ha ansvaret så kan vi prøve, men da er han ikke så interesert. så eneste grunn til at han krever dette nå er fordi moren hans tvinger han.