Hvorfor er det krise for et barn at flere heter det samme?

[Anonym bruker]

Det må vel være bedre enn at ingen har hørt om navnet deres, så de alltid må høre: Hæ? Hva het du? Det var jo alltid et par stykker som het det samme i klassen vår, men tenkte aldri på at det var så veldig dumt...

[Anonym bruker]

Det er vel ikke krise. Regner med folk vil unngå " topp 10" navn, fordi det er litt kjedelig å få Emma Nilsen, Emma Hansen, Lukas Johansen og Lukas Olsen i omgangskretsen..

 

Har selv vokst opp med flere som har hete feks Eirik og Lene, og det har ikke vært noe problem. Slenger jo bare på forbokstaven i etternavnet

 

Selv velger vi navn som ikke er hyperpopulære,men som likevel er " vanlige". Tenker ikke på hvor populær de er eller ikke,men på hvilke navn vi liker og identifiserer oss med

[Anonym bruker]

Ja jeg ser jo det. Men i nesten alle innlegg står det at folk i hvert fall skal unngå topp ti navn, så det høres jo ut som det ville være krise for folk...

[Anonym bruker]

Identitet og navn er knyttet sammen. Heter alle andre det samme som deg, kjenner du deg kanskje ikke så spesiell og viktig.

[Anonym bruker]

Har et poppis-navn selv, og da jeg var liten tenkte jeg alltid at jeg hadde et fint navn som andre også syntes var fint. Var stolt av det og hadde ikke noe problem med å føle meg spesiell og viktig :-)

[Anonym bruker]

Det er også fordeler med å ha et populært navn, i hvertfall i fht å ha et veldig spesielt navn viser nok forskning at vanlig er best.

[volve]

Det som skjer med mange poppisnavn er at de blir kjedelige når mange heter det - det unike i dem faller liksom ut. Mitt eget navn var poppis på 70-tallet og jeg har alltid syntes det var veldig kjedelig selv om jeg aldri hadde andre i klassen med samme navn. Har alltid følt meg spesiell allikevel, men det av andre (og bedre) grunner. Så nei, det er ikke krise - det er bare det at navn jeg syntes var fine og litt spesielle for en del år siden, som f.eks Thea eller Emil, nå er blitt "Tretten på dusinet" navn. Men fortsatt fine.

[mamma-ylle og snurpen!]

haha, kjenner man seg ikke spesiell fordi man har ett vanlig navn? det er det dummeste jeg har hørt! ingen som tenker "du skal hete emma eller leah for du er ikke spesiell jenta mi" gud for ett latterlig utspill!

[Vannmann35]

Det er vel forskjell på å ha et så vanlig navn som Sara, og det å hete Gudveig f.eks. - det ene er kjedelig - det andre sært.... Det er noe med den gyldne middelvei :-)

[Veldig_lykkelig_mamma]

Vi var tre på trinnet som het det samme, og enda mange fler på skolen. Men det gjorde absolutt ingenting.

 

Man kan jo alltids undersøke hva som er topp 10 navn etc som mange her inne antyder, men til syvende og sist har man jo ingen garanti for at det ikke er mange andre som liker samme navn som det du/dere velger, eller at man senere flytter og alle på det nye (litt overdrevet) heter det samme.

 

Jeg synes man skal velge et navn man liker, et som passer til barnet, og, om man ønsker, et navn som betyr noe for deg/dere.

[Anonym bruker]

Her er klipt fra en forskningsartikkel:

Att ha ett ovanligt namn är enligt flera forskare förknippat med ökad

risk för olika typer av problem, till exempel stigmatisering, socialt obehag och negativa förväntningar (Erwin, 1995; Levine, 1994; Walton, 1937). En studie har till och med kunnat påvisa ett samband mellan ovanliga förnamn och psykopatologi (Anderson & Schmitt, 1990). Detta gällde i första hand för män. Å andra sidan finns enstaka studier som visar att unika namn gör människor lättare att lägga märke till och kan uppmuntra en strävan att profilera sig. Vissa studier visar också att framgångsrika personer inom olika områden oftare än normalbefolkningen har ovanliga namn (Zweigenhaft, 1981; Sadowski, Wheeler & Cash,1983; ref. i Erwin, 1999). I en studie intar man en mellanposition och menar att ett unikt namn som kan skapa problem för en person kan vara karaktärsbyggande för en annan (Ford, Miura

& Masters, 1984).

[Anonym bruker]

 

Det er vel ingen krise, men selv syns jeg det var dødsdøllt å hete det samme som mange andre på skolen og i barnehagen. Søsteren min fikk et navn hun ble ganske alene om, og jeg har alltid vært misunnelig på henne. Hun elsker navnet sitt, og kan profilere seg med det på den måten at hun er lett å huske i jobbsammenheng og privat.

 

De jeg kjenner som har spesielle navn liker å ha navnet for seg selv. Kanskje med unntak av de som har utenlandsklingende navn, og da ligger irritasjonen over den forvirringen det kan medføre