Åh, nå ble jeg litt rørt...*snufs*

[Gjest Sekretøsa]

Tanta til sambo døde på lørdag, hun hadde kreft, og det var ikke til og unngå. VI er glade for at hun nå har fått fred...

Jeg skrev et inlegg her tidligere om begravelse og slikt, men det viser seg at sambo ikke føler det er nødvendig og reise. De hadde ikke sånn kjempemye kontakt..

 

Uansett, vi traff henne og mannen i desember, sammen med sønnen vår. Tok endel bilder av dem, med mini, og hun har snakket om den dagen siden...

 

Nå ringte svigerinnen min meg, fordi onkelen dems ville bruke bildet av tanta, OG mini, på forsiden av sangheftet, fordi dette møtet gjorde så stort inntrykk på tanten...

 

Tenk og ha en så stor glede, av hva mange anser som en selvfølge....

[Gjest]

Ja, det får en til å tenke... Mange som er alvorlig syk synes det er en befrielse å få møte sånne små mirakler ) Da har de ikke så vondt lengere og kan holde på denne gode følelsen i lang tid.

Så kjempe fint at dere tok dere tid til å hilse på henne slik at hun fikk se og oppleve mini, og at dere fikk tatt bilde slik at dere kan vise mini denne tøffe damen senere når han blir stor:o)

 

Har ikke lest dine tidligere innlegg angående dette tidligere. Men hvis det er sånn at dere ikke drar i begravelsen, men at du ønsker å markere så kan du tenne et lys i vinduet når begravelsen er. Da har du iallefall markert dagen for deg selv og hvem vet kanskje hun ser hun også?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er for begravelser, og vise en siste farvel og slikt.. men det er uhorvelig langt vekke, koster en hel del penger og komme seg dit, og sambo får ikke fri fra jobb, pluss at vi evnt må ha med begge barna.. Det med lyset var ikke dumt, skal gjøre det!