synes dere jeg overreagerer?? Sorry litt langt.

[Anonym bruker]

Situasjonen er som følger: Vi har en liten baby på 10 mnd. Har ikke vært så ivrig med å ha barnevakt (særlig overnatting) pga at jeg vil føle meg komfortabel med det og at snuppa skal det. Er jo bestandig redd for at snuppa skal bli redd osv.... ja , mange av dere kjenner jo til dette.. Men har jo hatt henne borte på overnatting 2 ganger tidligere og det har gått bra. hun sov jo stort sett der. vi henta i rett tid dagen etter. Dette var til hennes besteforeldre (svigers).

Det som er at de også har et barnebarn til på 5 år. Hun er fryktelig sjalu på vår baby. særlig når de er sammen med bestemoren. Hun går så langt at hun sparker, slår og noen ganger biter når hun ikke får nok oppmerksomhet. Dette har blitt verre med tiden som vår baby har vokst. Men besteforeldrene har henne 2-3 ganger i mnd på overnatting og ser henne hele tiden ellers også. De ser ikke vår baby på nærheten så ofte selv om de bor bare noen minutter unna.

Pga det andre barnets sjalusi, og uvissheten om hvordan hun kan være så har jeg sagt på en snill måte til moren hennes at det er kanskje litt tidlig at de overnatter sammen. Jeg vil gjærne vente til vår er litt større. Føler meg tryggere da. ikke at jeg tror barnet hennes slår vår baby, men har sett at hun blir bare verre og verre med dette. og hun slår hardt og ukontrollert på bestemora når hun sitter med babyen i fanget.

I helga så hadde de så lyst til å ha babyen vår og vi sa ja og leverte henne i 17 tia på kvelden. De sa de skulle kose seg kjempemasse og det var vi glad for og jeg sa til sambo at jeg synes det var lettere å levere henne denne gang.

Så henta jeg henne dagen etter og da var plutselig det andre barnebarnet der også. Men de sa ikke noe om at hun hadde overnattet. Men jenta sa det selv at hun også hadde vært der om natta og hun hadde sovet sammen med babyen vår. besteforeldrene på et annet rom.

 

Jeg ble så paff at jeg ikke sa noen ting. *Kjente jeg ble så skuffet og lei meg. Men besteforeldrene hadde sagt at det hadde gått kjempebra og at det andre barnebarnet hadde lovet å være snill.

Men jeg ble så lei meg , følte at de skulle ha sagt det når vi leverte babyen. De visste jo om hva jeg følte om dette. *Nå føler jeg at jeg ikke kan stole på de. At de sier ting som de er osv. hvis det er noe som skjer. Har jo kvia meg for dette og synes de skulle ha respektert dette. Det blir jo ikke noe bedre av at de går bak ryggen på meg...

 

synes de kunne unnvære det andre barnebarnet i en kveld for å så konsentrere seg om babyen vår. Det var jo de som ville at babyen vår skulle bli kjent med dem skikkelig.

 

ble langt og rotete dette, men godt å få det ut...

[Anonym bruker]

Jeg ville også reagert på at de ikke sa fra når de vet hvordan du føler det. Hadde det blitt en eller annen krisesitvasjon for foreldrene til dt andre barnet hadde jeg skjønt at de hadde det men da burde du fått beskjed.

 

Er ikke det at de hadde begge barna som er så ille men at de ikke fortalte det til deg.

Hvis de som passet barnet vårt hadde vært ærlig om alle ting og gått bak ryggen på meg slik ville jeg lurt på hva annet de ikke forteller ja.

[Anonym bruker]

Ja det sånn jeg føler det. Det er ikke det at de hadde begge barna som er problemet. De lekte godt de. men at de ikke sa noe.......... om det hadde skjedd noe så har de jo ikke sagt det heller???

Var ingen krise situasjon nei. Hun hadde bare lyst hun også til å være der. Får viljen sin hele tiden.

 

hi

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke! Det er sånn typisk eksempel på besteforeldre som mest sannsynlig mener du er hysterisk... Har et sett sånne vi også. Selvom vi har sagt nei,og til og med forklart hvorfor vi mener som vi gjør osv osv så blir det som dem vil bare vi snur oss... Jeg hadde ikke dratt dit med ungen noe mer.. Enten det,eller bare være ærlig med både svigermor og svigerinne..

[betty74]

Jeg reagerer på to ting:

1. At de løy til deg

2. At babyen sov alene på samme rom som en sjalu 5 åring

 

Utover dette mener jeg det bør være opp til besteforedrene om de orker å ha begge barnebarna samtidig. Men nå har det jo kommet litt skjevt ut, så jeg skjøner at du er skeptisk til overnatting hos svigers fremover.

[Anonym bruker]

Takk for svar folkens.

 

Det er som jeg sa til sambo. De kan bare si og mene akkurat hva de vil om meg, men akkurat når det gjelder VÅRE barn så er det VI som bestemmer. Så jeg har lov til å reagere på dette.

Det han sa var at hvis jeg tok med de så kom de ikke til å skjønne noen ting at har gjort noe galt.

 

hi

[Anonym bruker]

det første som slo meg her er,er de mormor og morfar til det andre barnet?? har en stygg følelse at mormorer er me mer glad i datteren sine barn enn i sønnens,og hvis datteren spør om hjelp barnevakt er de der uansett.gjør datterens barn noe gale er det ikke like gale som hvis sønnen sitt barn gjør noe...dette var bare en tanke,jeg opplever nemlig dette selv....desuten er jo datterens barn hos svigers hele tiden kjenner jeg blir gal,er aldri tid til våres datter.men over til din sak her...jeg hadde også reagert og tror at grunnen til di ikke sa noe er at de visste du ikke kom til å like det ellers så har det andre foreldre paret bedt dem om å ikke si noe...de har egentlig ikke løyet da,delot bare være å si en veldig viktig ting.men at di lot 5 åringen ligge på rom med deres barn er uakseptabelt når hun er så sjalu,det er direkte farligt,dette bør samboeren din ta opp med foreldrene sine hvis du ikke tørr.....

[eggedosis]

Hei!

Føler med deg. Jeg hadde ikke likt dette jeg heller. De små kan faktisk være fryktelig stygge med hverandre. Også mot små babyer hvis de er sjalue. Synes det er uforsvarlig å la de to sove sammen. Enkelte ganger når man går med en slik fornemmelse i magen om at man helst ikke vil at de skal sove sammen fordi man er redd for at babyen skal bli skadet av kusine/fetter - kan det hende at noe skjer. Jeg opplevde at når babyen min var 2 mnd og svigermor stelte henne på gulvet, så kom ungene til sviger løpende inn på badet. Hun på 5 hoppet ned fra en stol og landet 1 cm fra ansiktet til babyen min. Jeg kjente jeg kokte og ba dem forlate badet. Ble pissed på svigermor som ikke har "baller" til å be dem holde seg unna den lille babyen. Er hønemor vet det, men jeg hater når andres barn skal oppi ungen min og foreldrene ikke passer på. Spesielt hvis de er av den typen som blir såret hvis noen snakker til barna deres. En gang stod den lille fetteren på 2 år og stakk barnet mitt med en penn i bena. Jeg ble fly forbannet, mens moren bare lo det bort.

[Anonym bruker]

er mormor og morfar til andre ungen ja.

 

føler at de synes jeg er hysterisk. både dem og svigerinnen min. De ser ikke noe galt i dette i det hele tatt. De har en tendens til å bare le litt av meg de......... morsomt.

 

hi

[Gjest]

Du overreagerer overhode ikke, de lyver til deg og setter barnet ditt i en potensiell småskummel posisjon. Jeg lurer også på hvordan foreldre og besteforeldre håndterer denne 5 åringen? Siden det bare blir verre virker det jo ikke akkurat som om de setter foten ned... Har selv en 5 åring og baby (og 3 åring) og hadde slått svært hardt ned på en slik oppførsel hos min 5 åring dersom han var stygg med en baby, og gjør det de få gangene han har vært litt hardhendt mot mini med vilje. Det er ikke lett for barn å takle vonde sjalu følelser og man skal hjelpe dem med å sortere disse følelsene og snakke med dem, men det er likevel ikke akseptabelt å oppføre seg slik for et så stort barn som en 5 åring, en 5 åring er mer enn stor nok til å vite bedre - og bli "straffet" for slik oppførsel og forklaringerog tilsnakk absolutt ikke når inn (at å slå/bite osv får konsekvenser som å måtte forlate rommet i 5 minutter el). Ville i hvertfall ikke stolt på svigers igjen med det første om jeg var deg...

[Anonym bruker]

hei alva og takk for svar.

 

Jeg vil bare si at 5 åringen slår ikke babyen men de voksne. Når f.eks babyen sitter i fanget til bestemora så blir hun sjalu og vil da at bestemora skal leke , bli med ut osv med henne istedet. Når hun da får til svar at hun ikke kan det pga babyen sitter i fanget nå så hun må leke med noen andre eller sette seg ved henne eller no.... Det er da det blir kaos. Da begynner hun å sparke eller slå eller begge deler. hun er ganske stor og begynner å bli rimelig hardhendt. Men det er jo som jeg sier at hun tør å nerme seg babyen mer og mer. før gjorde hun ikke det. men nå blir hun så sinna at hun kan slå f.eks bestemora mens babyen sitter i fanget hennes. eller dytte litt på babyen. En gang smelte hun ytterjakken sin i gulvet ved babyen (ca 2 cm unna) fordi hun ble sint på moren sin fordi moren snakket med oss andre. Det var etter hun bet, slo og sparka moren. babyen var da bare 2-3 mnd.

 

De sier ingenting til 5 åringen. Prøver de å snakke til henne blir hun lei seg og ender opp med at hun faktisk får trøst istedet. Jeg kjefter ofte på henne og står for det jeg sier, men så blir jeg aldri slått heller noe mer....... jeg trøster henne ikke etterpå for å si det sånn..

 

Det er jo det jeg har tatt opp med mora at jeg er redd det skal bli enda verre .og jeg er da livredd for at hun blir så sint at hun kan slå babyen. Virka som at de forsto det da, men glemte det plutselig i helga da. både mora og bestemora

 

hi

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg opplevde akkurat det samme selv da vi fikk førstemann; situasjonen var nærmest identisk din! Jeg tok det først og fremst opp med mannen min, og så tok jeg en konfrontasjon med min svigermor fordi jeg synes det var fullstendig uakseptabelt at de overkjørte meg på den måten. Jeg forklarte det slik som jeg mente; at jeg hadde sett at kusina hans var litt stygg med ham når hun trodde ingen så det, samtidig som at jeg presiserte at barn jo kan gjøre ting i beste mening som kan være skummelt hvis man ikke følger med. Hele poenget med å ha barnevakt er jo å kunne slappe av og ta seg litt tid for seg selv, og hele poenget faller jo bort hvis du ikke er trygg på at ungen din har det bra, for da slapper du jo overhodet ikke av! Ta det opp med svigerforeldrene dine, eller be eventuelt mannen din ta litt av støyten hvis du synes det er ekkelt; det er tross alt hans foreldre. Ikke la deg tråkke på i hvert fall!

[*1+1=2 små*]

jeg ble bare helt satt ut her jeg sitter......

 

sier meg enig med de andre her og jeg hadde KLIKKA!!!

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke!

 

Vi har fulstendig konsensus i vår familie (besteforeldre, tanter etc) at vi ALDRI lar 4 åringen være sammen med babyen (søskenbarnet) alene. Om noe skulle skje (4 åringen skader baby) er det IKKE 4 åringen sin feil, men de voksnes.

 

Har en venninne som ble satt til å "passe" broren sin på 1 år da hun var 4-5 år gammel. Babyen falt i en dam og druknet. Dette sliter venninnen min voldsomt med i dag.

[Anonym bruker]

hei alle sammen og takk for svar.

 

egentlig så var jeg redd for at jeg overreagerte på noe som var en "bagatell" dette. Bestemoren ville jo bare at de to barna skulle leke sammen og venne seg til hverandre. Men den saken har vi mange dager ellers i uka til å gjøre. Og det kan moren til 5 åringen og jeg gjøre.

Men jeg ser jo ut i fra svarende deres at jeg ikke overreagerte. Sa til sambo i går at han må ta det opp med de. hvis ikke føler jeg at det kan ødelegge forholdet mellom dem og meg. Vi som bestandig har hatt et godt forhold. han var enig i det. Jeg føler i hvertfall meg ikke trygg til å ha babyen vår der hvis det skal være slik.

Vi har hatt henne på overnatting totalt 3 ganger. 1 gangen : ringte de etter 5 åringen at hun også måtte komme for det ville bli arti til henne. (akkurat som at min baby er en underholdning) heldigvis gidda ikke mora å kjøre henne da. 2. gangen: så har de hatt 5 åringen på overnatting i 2 dager før vi spurte om de kunne ha babyen. Men da måtte vi komme å hente henne tidlig. så da sov hun kun natta der og vi henta henne på formiddagen. også nå, 3 gangen: vi leverte babyen ganske sent (ca 17) og hørte ingenting om at de skulle også ha 5 åringen. Men hun var jo der når vi henta babyen dagen etter. og det var hun som fortalte at hun også hadde overnattet og i tillegg sovet på samme rom. Altså det var ikke besteforeldrene som sa det heller.

 

å.... angrer så jæv..... på at jeg ikke sa noe der og da. men ble bare paff. Ble lei meg men er jo kjemperedd for å ødelegge forholdet oss i mellom. sambo synes ikke det var noe å bry seg om til å begynne med, men tydeligvis så har han fått tenkt litt for nå er han også irritert.

 

hi

 

 

[3tøffetyper]

Jeg synes absolutt ikke at du overreagerer. Siden jenta ofte er hos besteforeldrene ellers, må også din lille kunne få ha de litt for seg selv iblant.

Men det jeg synes er verst er at de la den lille på 10mnd på rom alene sammen med en sjalu 5 åring. Jeg synes faktisk at det var uansvarlig.

Og siden de kjenner til hvordan du føler det så var det også respektløst overfor deg å nærmest skjule dette besøket for deg.

Du er moren som har ansvaret til syvende og sist, og det må de respektere og forholde seg til, gjennom å følge dine regler.

De to søskenbarna kan jo overnatte sammen når minsten blir litt eldre.