Svigermødre...

[guttem@mma]

Leser om uttallige mange som sliter med svigermødrene sine. Er dessverre i en sånn situasjon selv. Har en svigermor som fra første stund har vært sjalu over mitt forhold til hennes sønn. Hun sliter nok veldig psykisk så min mann og hans familie har nok alltid vært vant med å gå på tå hev for henne når hun har hatt en av sine trassanfall... Men som svigerdatter så er det ikke like lett å alltid akseptere og svelge stor kameler gang på gang, noe som da har resultert i at mannen min og jeg har slitt med vårt forhold fordi jeg har ment at han ikke klarer å være tydelig nok med grensesettingen overfor henne... Men nok om det, det jeg undrer meg over er at engang i tiden så var jo også svigermor en svigerdatter... Er det sånn at man ikke husker hvor vanskelig det kan være?? Synes når man hører om konflikter svigermødre/svigerdøtre så er den gjengående årsaken alltid svigermors kontrollønske over hennes sønn... Jeg selv har TRE sønner og tenker at dette skal min kommende svigerdatter aldri måtte gjennomgå med meg. Men jeg frykter jo at man blir sånn som mange svigermødre tydeligvis er.. Jeg skjønner heller ikke at man ikke klarer å forstå konsekvensene av å oppføre seg på en uakseptabel måte, det sier seg selv at etter mange opplevelser av å bli baksnakket om usannheter og etter å ha blitt fortalt rett ut at jeg har ødelagt alt siden jeg kom inn i bildet så trekker jeg meg unna, og når jeg trekker meg unna så drar jo heller ikke mannen min dit så ofte... Men blir sånne ting møtt med forståelse??? Nei, det blir møtt med uforståelighet og sinne. Med at mannen min blir nedringt hvert 10. min fordi hun vil snakke med han... Nei, jeg blir oppgitt jeg, hva er det egentlig som skjer når man blir svigermor??

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvorfor det blir slik, men jeg vil bare si at de aller fleste her inne på DIB kommer til å bli værdens værste svigermødre fra hælv...

 

Grunnen til at jeg sier det er bare å se på innleggene og svarene mange gir.

 

Eksempel:

Bakovervendt/ fremovervendt bilstol.

Smokker eller ikke.

Flaske eller ikke.

Ammedebattene.

Teppe forran vogna eller ikke.

røykedebatten.

melk før et år.

 

Og ikke minst all hetsingen og frekke svar mange gir hverandre.

Hvordan i all verden skal de bli å ha som svigermor, som vet så mye bedre allerede nå, hvordan andre skal gjøre og ha det med egne barn?

 

 

 

[Anonym bruker]

Din svigernor har psykiske problemer, så jeg tror ikke det blir vanskelig for deg å bli mer lettvindt enn henne.

 

Det viktigste er vel å gi barn og svigerbarn litt plass til å finne ut av ting selv, og å innse at det som var riktig da vi hadde småbarn nødvendigvis ikke er det rette i dag. Hvis de har fått for seg ting man som svigermor synes er litt sære, så lar man dem få ha disse særhetene, så sant de ikke slår barna.

 

Eks: Ingen barn har dødd av å ikke få sjokolade før de fyller 1år.

Hvis svigerdattera di ikke vil spise det og det mens hun er gravid/ammende, så la henne gjennomføre det uten å merke henne som hysterisk, selv om det gikk bra da du spiste dette og var gravid. Det skal føles riktig for henne, ikke for deg.

Hvis de vil du skal vente med å komme inn til de åpner ytterdøra, så vent.

 

Jeg tror de aller fleste svigermødre er ok, men at man skjeldnere snakker om det som er ok.

[Anonym bruker]

Min svigermor var aldri glad i sin egen svigermor. Hun hadde det samme forholdet som det virker som de fleste her inne har til sin og hun er veldig opptatt av å ikke bli sånn selv! Potensialet er der, merket det i løpet av det første året jeg og sambo bodde sammen og hun kom lørdag formiddag før vi hadde stått opp ganske ofte og hun sto samtidig og fortalte at hun ikke skulle bli som sin egen svigermor som når de flyttet sammen kom tidlig om morgenen i helgene. Jeg sa aldri noen ting da, men hun skjønte det nok av seg selv, for hun sluttet med det.

 

Nå etter vi fikk barn er hun også veldig redd for å komme for ofte. Hun ringer når det har gått nesten en uke og lurer på om det er greit at hun kommer for " nå er det nesten en uke siden jeg så xxx". Hun er også veldig påpasselig på at hun gjør ting akkurat som vi vil når det gjelder feks hva hun skal gjøre når hun er barnevakt etter han har lagt seg hvis han våkner og gråter. (skal hun ta han opp og trøste, bare sette inn smokken, stå der til han slutter eller hva...)

 

Det har heller aldri vært snakk om å gi han noe som helst som vi ikke har godtatt og jeg kan heller ikke tenke meg hun kommer til å gjøre det når han blir eldre. Nå synes ikke jeg det gjør noe om barn får smake på is en gang i blant selvom de egentlig ikke har skjønt at det kan være godt, men det er veldig greit å vite at vi selv kan bestemme når han kan få det og ikke minst være der når han får is første gang.

 

Så noen lærer av sine egne svigermødres feil:-)

[Anonym bruker]

vi får bare håpe på at vi husker hva vi selv irriterte oss over når vi selv blir svigermor!