Jeg angrer så forferdelig..(operert og gravid)

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Jeg er ganske stor(120 kg), og søkte for 3 år siden om slankeoperasjon. Endelig i januar fikk jeg telefon om at de hadde satt av dato til operasjon for meg.

 

Dagen før operasjonen finner jeg ut at jeg er gravid, og tenker med en gang at jeg skal ta abort. Jeg turte rett og slett ikke å gå gravid en gang til så stor som jeg er. Så derfor sa jeg ingenting til legene, og gjennomførte operasjonen, og planla derfor å ta abort etterpå, hvis jeg ikke skulle spontan abortere.

 

Men den lille har klamret seg fast, og er inni der enda. Nå kjenner jeg skikkelig på kroppen at jeg er gravid, og jeg begynner å glede meg. Jeg vil ikke ta abort alikevel. Jeg klarer bare ikke å gjøre det.

 

Det er andre som har blitt gravide rett før/etter slike operasjoner tidligere, og det har gått bra, men jeg er jo underernært, og vil være det i iallefall ett år fremover. Iflg leger er det ikke så kritisk for fosteret(generelt sett)at mor er slankeoperert, for babyen tar til seg den næringen den trenger, men det kan gå kraftig utover meg i stede for. Ikke farlig, men jeg vil nok gå gjennom en tøft svangerskap.

 

Og nå angrer jeg på at jeg tok operasjonen, fordi jeg vil beholde barnet. Har bestilt legetime, så håper å komme inn denne uken.

 

Sitter bare å bekymrer meg for den lille hele tiden. Er ikke mer enn 6 uker på vei(fosteret 4 uker), så ting kan selvfølgelig skje enda, men jeg har en sterk fornemmelse på at jeg kommer til å få dette barnet, frisk og fin Men jeg er redd

 

Var 3 uker på vei når jeg ble operert, kan den ha tatt skade av narkosen? Venninnen min opererte bort cyster på livmoren da hun var gravid (visste ikke at hun var gravid da), og idag er datteren hennes en frisk og fin 2 åring Så jeg klamrer meg til håpet.

 

Hva hadde du gjort? Blir det helt feil av meg å beholde babyen, så lenge jeg har tatt operasjonen? Jeg tror ikke jeg klarer å "drepe" den lille. Den har ikke blitt bedt om å bli lagd..

 

Fryktelig lei meg, full av anger og megafrustrert!

[orkide75]

er det en sånn redusere mage sekk operasjon du har hatt?

 

får du i deg nok næring til både deg og den lille gjennom hele svangerskapet nå?

 

jeg må bare spørre, for jeg vet ikke.....

 

men ta kontakt med legen, så får du nok høre hva som er det beste for deg og den lille:)

 

lykke til:)

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Ja, de har snevret inn magesekken med 90% og koblet ut 1,5 meter av tynntarmen (for hurtig vektnedgang).

 

Sendte timebestilling til legen på nettet, men jeg skal ringe direkte til de nå og forklare situasjonen, så håper jeg at jeg kan komme inn i dag eller i morgen.

 

Det kommende året vil ikke jeg få i meg mer enn max 700 kcal i døgnet, så jeg vil være underernært. Babyen kommer til å ta det den trenger, og jeg må overleve på det som er igjen.

 

Det er forventet en vektnedgang på ca 50-60 kg det kommende året.

[Tredje bolla i magen :)]

Få tatt en skikkelig prat med legen din så snart som mulig så slipper du å gå rundt og lure og bekymre deg. Kan jo hende den lille har det helt supert inni magen din og at dette kommer til å gå kjempefint. Hvis du ønsker å beholde babyen så er jo det bare flott. Hvis det "bare" er deg det går utover ved å gjennomføre svangerskapet nå vil du helt sikkert synes det er verdt det etterpå. Tenk så fantastisk da, å få en liten baby i tillegg til at du har fått gjennomført operasjonen du har ventet så lenge på.

[lille sprelle]

Er fosteret levedyktig kan det overleve så mangt! (aner ingen ting om operasjoner osv osv). Narkomane får barn, noen vet ikke at de er gravide og tar p-piller, røyker og drikker alkohol ihvertfall i starten av svangerskapet. Anbefalinger til gravide ifht medisin, mat mv er jo gitt i fht at det er mest optimalt for fosteret. Ikke fordi det må gå galt om de ikke følges!

 

Sørg for kontakt med klinisk ernæringsfysiolog ifht næring om du ikke allerede har det!

 

Lykke til!

[nybakt mams]

Barnets ernæring går alltid foran morens, så barnet får nok den næringen det trenger, men du kommer nok til å være rimelig slapp og sliten, stakkar. En venninne av meg har vært igjennom samme operasjonen og hun beskrev tiden etter som at hun var veldig sliten, trøtt og ikke hadde så mye overskudd. Så du får gjøre så godt du kan, ikke slit deg ut, spis vitaminer og ha et sunt kosthold... Du blir sikkert mett av ingenting nå i begynnelsen også... Ønsker deg lykke til ihvertfall, dette går sikkert bra. Men snakk med legen din:)

[Gjest mphs]

Jeg tror nok det er veldig lurt å snakke med legen din om dette. Og følge rådene han/hun gir.

Jeg vet ikke hvordan det blir med at du nylig har hatt en stor opperasjon og det at maven din skal vokse. Og så er det jo det at når du går ned så fort i vekt skiller du ut mye avfallsstoffer og tungmetaler som kommer til å gå over i fosteret.

 

Men lykke til uansett.

[Krusemynthe]

Hei.

For en vanskelig situasjon du har kommet i...

Men du må jo snakke med legen din om dette, og det litt fort.

Skjønner at du synes det er vanskelig, men du trenger jo ikke å fortelle at du visste om graviditeten før operasjonen...du kan jo si at dere fant det ut rett etterpå... Men uansett; en proff lege skal ikke dømme deg for verken dine valg eller dine tanker - men ta tak i den aktuelle problemstillingen.

 

Lykke til!!

 

 

[maiprinsen]

med tanke på narkosen så kan jeg med hånden på hjerte si at det ikke er noen fare med småtten.

 

Lykke til!!!

[Tante Bassa]

Jeg har ikke gjennomgått samme type operasjon som du har. Men da jeg var gravid første gang ble jeg operert i foten, med full narkose. Dette skjedde før jeg visste at jeg var gravid. Jeg gikk resten av svangerskapet og var kjempebekymret pga narkosen. Men, ut kom ei frisk og fin jente.

Har ingen peiling når det gjelder den type operasjon du har gjennomgått, men det kan sikkert legen svare deg på. Håper du får time raskt, så du slipper å gå med disse bekymringene. Lykke til :-)