Hva gjør jeg nå?

[Tweak]

Ja, jenter, da har jeg fått påvist pcos...

 

Fortalte det til sambo, og han var mest opptatt av at de ikke kunne gjøre noe for å hjelpe meg med hårvekst og kviser... Jeg gikk jo for å sjekke opp dette fordi jeg ville vite om det kom til å bli vanskelig for meg å bli gravid, noe jeg hadde store mistanker om i forveien. Sambo har tydeligvis ikke fått med seg akkurat dette... Og da jeg sa at ja, jeg har pcos, så om vi vil ha barn så blir det "bestillings-baby" med eggløsningsfremkallende midler. Da sa han at "huff, nå er vi inne på baby igjen, men hva kan de GJØRE med det?" -"ingenting" sa jeg... Jeg kan gå på pillen om jeg ikke vil bli gravid, det kan hjelpe på kvisene og hårveksten. Men jeg vil at kroppen skal være klar når han endelig ønsker barn, for når den tid kommer så har jeg ingen tid å miste. Derfor ønsker jeg ikke å begynne på pillen igjen... Tror han forsto akkurat det, heldigvis...

 

Jeg skal til gynekologen på sykehuset, selv om fastlegen min er gynekolog og egentlig har satt diagnosen. Jeg håper at jeg kan bli satt på metformin for eksempel, slik at jeg skal kunne gå litt ned i vekt. Er ikke så veldig overvektig, men noen kilo kunne jeg ha mistet. Det rare er at det er magen min som har minst ekstra kilo! De sier at for pcos så er det på magen vekta skal ligge...

 

Men jeg føler at sambo ikke har forstått alvoret... Det har ikke blitt noe mer snakk om barn siden jeg var hos legen. Og jeg sitter her med en merkelig følelse av oppgitthet, av at jeg ikke kommer til å komme noen vei med ham, at jeg bare må finne meg i å vente til jeg er 30 med å prøve å få barn. Jeg har alltid sagt at jeg skal ha barn før jeg er 30, men fikk lite forståelse fra sambo da jeg sa at "ja, men da begynner vi å prøve når jeg er ca 27, slik at vi har et par år å prøve på". -"men du sa jo før du var 30?" som om det holder å begynne å prøve dagen før 30årsdagen min liksom... Regner en med tiden det tar å gå gravid, så burde jeg bli gravid senest ved 29 år for å "rekke" den fiktive grensen min. Og igjen virker det som om han tror at det å bli gravid, det blir man ved å trykke på en knapp... Jahdah, uten eggløsning så skal vi nå se på det ja! Og han ønsker fremdeles å fortsette å hoppe av i svingen...

 

Huff, jeg håper inderlig at han får den jobben som han søkte på... Kanskje han ikke blir så redd for å få barn når han har bedre økonomi... Han har jo sagt at han ikke er klar for å få barn delvis fordi han ønsker å ha så god økonomi at han kan gi barnet en trygg oppvekst uten å mangle noe. Og hvem smelter jo ikke for han når han sier det da? Det er jo så omsorgsfullt sagt av ham... Men han glemmer at tiden går, og for meg så tikker tiden ekstra raskt. Han er 32 og jeg blir 26 om et halvt års tid...

 

Har dere noen gode "overtalelsestips"? Prøver nå å si minst mulig egentlig... Er litt irritert over at han ikke ville lese noe om pcos en gang. Han syntes at det kunne da jeg bare forklare ham? Synes det er vanskelig nok selv jeg, å lese om alle hormonene og hvordan de skal variere gjennom syklusen og hvordan de ikke variere hos meg... Vil ha tips om en god pcos side som mannfolka kan forstå! :-)

[Shauri]

Har ikke mange råd å gi deg dessverre, men ville bare skrive til deg og si at jeg føler meg deg. Håper virkelig at samboeren din (og min) snart får akutt behov for å begynne å lage baby.