Gå løs på sin egen unge??

[Lilje Sille ♀♀♂]

Er litt paff her jeg sitter, har nettopp vært uheldig i håndteringen av eldste ungen min..

 

En unge på 4 år kan få en til å miste forstanden, med sine påfunn og sin manglende konsentrasjonsevne pluss at de elsker å trekke ut tiden, bråke ved leggetid, gjøre motsatt av hva de skal, nekte å gjøre det de blir bedt om etc etc..

 

Kort fortalt, jenta fikk et par dask, beskjed om å holde fred og vaske seg og ikke noe mer tull..

 

Sitter her med en følelse av å ha tapt, skikkelig. Der og da var det det eneste jeg fikk til å gjøre, vet det finnes mange alternativer..

 

Sukk... Finnes det noen tips til sinnemestring? Kurs? Må få bukt med dette, det er jo ikke første gang og jeg vil jo ikke skremme ungen til lydighet hver gang hun tuller! Tenker mest på hva jeg kan gjøre med psyken hennes, hun er jo en skikkelig god-unge!

 

Er jeg alene? Noen som har funnet en metode til å greie å styre seg? Fått hjelp av helsestasjon f.eks? Kommer barnevernet og henter ungen min nå eller... Skikkelig lei meg.

[junispiren fikk liten Dennis]

Hvor hun fikk dask, er litt vesentlig. Noe jeg mangler i innlegget ditt.. Jeg er selv en hissigpropp, og vet godt hva du mener. Har derimot klart å styre meg, og vi har ikke hatt de helt store fightene ennå. Han er 2. Men vi er å smaker på 2 års trassen, og det hender stadig at jeg må bite tenne sammen. Men vi er jo bare mennesker vi også. Og En klaps på hånda eller 2 synes jeg ikke er å gå over streken.

 

Var ikke mye til råd dette her, men du får kanskje høre på helsestasjonen.

 

=)

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hun fikk klip i armen og et par dask på rumpa/ryggen, dyttet bort til vasken(ikke så hun slo seg altså)

 

Men reaksjonen sto ikke i forhold til forbrytelsen, og man skal jo ikke slå barn..

[junispiren fikk liten Dennis]

Må bare få legge til at jeg selv fikk "ris på rumpa" da jeg var mindre, og har ikke tatt noen som helst skade av det. Selv om jeg aldri vil klare å praktisere det på egne barn. Hvis hovedtyngden er ros og oppmuntring i hverdagen, og være blid og har masse godt til de små, så .... ja... som sagt synes jeg ikke klaps på lanken er noe farlig, men lenger er ikke jeg typen til å gå.

[junispiren fikk liten Dennis]

Og det er tydelig at samvittigheten din spiller deg et puss her, og det er gode tegn på at du ikke skal bekymre deg. =)

 

Synes ikke du har gjort noe galt. =)

[Gjest]

gå ut av rommet dere befinner dere i, lukk døren, tell til 3 og gå inn igjen...da er du mer rolig og det fanger barnets oppmerksomhet når du lukker døren.

 

når barne skal legge seg så kan du fortelle at barn som legger seg pent får ha døren på gløtt og barn som tuller må ha den lukket med lyset av...så står du utenfor døren til barnet til det har roet seg...(når barnet har sovnet så kan du snike deg inn og si du elsker han/hun, det hjelper litt på din samvittighet hvis barnet har grene masse...men barnet har ikke vondt av det for de tester grenser)

 

har fått det med meg på sånn barneoppdragelses program =)

 

bare husk forskjellen mellom fornuft og slemm så har ikke barna dine vondt av det =) jeg fikk mye klapps som liten, jeg husker det godt men synes mest det var flaut...

 

håper det hjalp..

[Lilje Sille ♀♀♂]

Jeg fikk også ris på rumpa og er nok arvelig belastet når det gjelder kort lunte. Uten at noe av det er noen unnskyldning.

 

Jenta får masse ros og kos når hun gjør noe bra, noe hun stort sett gjør også. Typisk nok er det i rutine-situasjoner, legging, mat, ut av døra om morran, at hun ikke er så samarbeidsvillig.

 

Jeg får gå i meg selv og begynne å meditere eller noe, roe ned litt i livet mitt. Livet er for kort til å la slike ting få utvikle seg...

[Håperpåønskebaby]

Familievernkontoret eller fastlegen din skal kunne hjelpe deg..

[Gjest]

hvis jeg blir "gal" av 3 åringen min går jeg. Ikke at jeg tror jeg kommer til å gjøre noe mot henne (ville aldri ha gjort det) , men fordi jeg tror jeg ville ha blitt veldig sint! Jeg har ikke fått noe som helst klapps eller lignende i min barndom. Men jeg husker jeg hadde gjort noe helt forferdelig, da ble jeg "dratt" etter øret på rommet. Det sitter i, skal jeg si dere. Så derfor kommer jeg aldri til å gjøre slike ting mot mine barn. Det å slukke lyset og lukke døra, vil jeg se på som slemt. Vil dere at barna deres skal bli redd for mørket?? Jeg har ei som ofte ikke vil sove, men hun må likevel være i senga til hun sovner. Vi har oppe døra hvis hun vil det, men hun repekterer at i senga skal hun være til hun sovner. vil tro det hadde fått motsatt effekt hvis vi hadde slått av lyset og lukket døra. men det er slik vi gjør det.

 

[snart mor til 3]

Det er jo et godt tegn at du selv reagerer på vha du har gjort..det er steg en...

det letteste og det som fungerer for de fleste er å forlate situasjonen. forlat situasjonen og pust rolig...

det er mange gode tips å få av å se nanny911 og liknende programmer.....

ellers må jeg bare si at selv fikk jeg også "ris" og et klaps hvis det var noe mens jeg vokste opp.

Jeg skal på ingen som helst måte påstå at jeg ikke til tider fortjente det..fysisk sett så gjorde det heller ikke vondt..

psykisk derimot gjorde det at jeg vokste opp med en frykt for faren min.

Og den frykten unner jeg INGEN å leve med..

jeg sliter fortsatt den dag idag,noe jeg og mannen min jobber med hele tiden.i lang tid holdt jeg på å knekke sammen om han bare snakket til ungen på en gal måte..

men han forstår hvorfor jeg reagerer,noe som også har gjort han mer bevisst på hvordan han takler situasjoner..

og hvordan han er nødt på lik linje med meg å bruke ord til å forklare ungene hva som var galt med situasjonen som oppstod og hvorfor vi ikke godtar slik oppførsel.

slik velger vi å oppdra våre barn..det å heve stemmen,rope,kjefte,skrike osv osv kommer man ingen vei med... man må kunne kommunisere..

kommunisere og stå for det man sier.

hvis man sier at man blir å ta fra noen "goder" om ting ikke forandrer seg,eller man sier at slikt vil få den eller den reaksjonen så må man følge det opp konsekvent...

hvis ikke har man tapt...

bare så du vet det....

er mange som er raske med å si at de ikke tok skade av det...

vil bare si at det er mange som faktisk tar skade av det..

og det er en type skade som følger resten av livet...ikke gi barnet ditt det livet....

[mrogvs]

Jeg ser det er mange her som mener at du ikke har jort nå galt, men jeg mener at uansett om det er hardt eller ikke, så er det galt å daske barn!! (knips, dask, ris osv.)

 

Jeg kan godt skjønne at du blir sliten og oppgitt, men dasking er en lettvindt vei ut av en vanskelig situasjon... (min mening!!)

Man må jo tenke på det budskapet man sender til barnet når h*n får en dask.. Er det greit å slå fordi man er sliten og lei eller når man ikke får det som man vil???

Et dask kan kanskje avslutte en frustrerende situasjon der og da, men hvis barnet skal ta lærdom av situasjonen og dere skal unngå slike konflikter i senere tid så er god kommunikasjon løsningsordet...

 

 

Som foreldre bør man være gode rollemodeller, barna dine ser opp til deg..

 

 

Hvis det er vanskelig med legging og slikt, så kan man jo prøve å være i forkant av slike situasjoner:

 

-hva med å forberede barnet på hva som skal skje..

"Du kan få leke i 5minutter til, men etterpå så skal vi gå på badet å pusse tennene å ha på pysjen"

 

-hva med å prøve en "gulrot/belønning"..

"Hvis du er flink på badet i kveld uten tull og tøys så kan jeg lese litt for deg før du legger deg"

 

 

Håper leggingen går bedre i morgen (",)

 

 

 

 

 

 

 

[Januar-nurk]

Barna kan faktisk ikke noe for att de ser ting bare ut fra sin egen synsvinkel mesteparten av tiden. Det er sånn de er. Man får forsöke å ikke ta deres oppförsel personlig for det er den ikke. Oftest så blir folk jo sinna og irriterte når barna ikke hörer men å slå dem hjelper ikke. Det bringer ikke fram noe bra. Bra du innser att det er fel for da kan du gjöre noe med det. Folk sier att de fikk smeller når de var små og att det har blitt folk utav dem, men det har påverket dem negativt når det kommer til å handskes med vanskligheter og selvfölelsen.

[Monique72]

Knips, klaps, dask og ris er erstatningsord for vold.

Foreldre som prøver å rettferdiggjøre at de har utøvd vold mot barna sine bruker disse ordene, for at det skal høres mildere ut.

[sekstisjuer]

En kinosolog kan hjelpe med det meste, også sinnemestring.

[☆twinkle twinkle]

Det er galt å klype ,daske ,rise osv..jeg kan huske de gangene jeg fikk det og jeg var heelt uforberedt..det var grusomt og selvfølelsen og selv tilliten min ble knust..ikke serlig godt å få en kos etter på fordi mamma var lei seg...jeg var veeeldig såret..

Jeg SKAL ALDRI gjøre det mot mitt barn.. blir det for mye for meg må jeg ta meg selv ut av situasjonen eller barnet på en måte som ikke er vondt for henne...

 

visst barnet somler med legge tid må du bare begynne før...si det gjerne til barnet i kveld skal vi begynne tidligere med legging fordi du somler mye.. (ikke noe streng eller sint da men bare så barnet forstår)

Kansje barna somler litt fordi vi (under kveldstelle) gir dem full oppmerksomhet?

[Clemencia]

Jeg synes jo det er kjempebra at samvittigheten trår til, da kommer du vel til å tenke en gang til neste gang :-) Tror du ikke skal bekymre deg så mye, men sinneterapi er vel noe som mange skulle trengt seg (inkl. jeg), så det er jo intet tap å søke litt hjelp ang. slike ting.

 

Mamma er egentlig helt imot å legge hånd på unger, men hun praktiserte dette en liten periode når vi var små, før hun forstod hva påvirkning det egentlig hadde.. Da ble vi riset på rumpa om vi gjor noe ulovlig. Det var ikke så veldig vondt, men jeg husker denne opplevelsen veldig godt, selv om jeg var svært liten.

 

Har ikke barn selv, men var en tid støttekontakt til ei jente med adhd, så var svært vanskelig til tider. Og jeg skal love deg at det var noen ganger det ikke var langt ifra før det smalt med meg heller.. Tror det du har opplevd er mye mer vanlig enn du kanskje tror, men det er jo litt tabu å kunne oppleve sånt i forhold til sitt eget barn.

 

Håper det ordner seg :-)

[*FLoRinA* Har født!!!!]

Det finnes et kurs som heter de utrolig årene..Som kan hjelpe deg å forstå barns oppførsel... Spesielt i rutinesituasjoner kan barna "skape" seg..

 

Det er menneskelig å feile, å utove vold mot barn utgjør en stor trussel for barnets selvbilde..og det føler seg ydmyket og kan stenge seg inne... Dersom barnet ditt er følsomt kan slike ting som du beskriver få alvorlige konsekveser både for datteren din og for forholdet deres imellom...

 

Lykke til..Syntes det er flott at du reagerer, det viser at du er villig til å finne nye metoder på å håndtere slike situasjoner på...

[mamma tiL 1stor+2små]

Det at samvittigheten din plager deg,viser jo at du ser at du har gjort noe galt og at du ønsker å gjøre noe med det og det er bra.

 

Hvor vidt et klaps eller to skader barna er det vel veldig delte meninger om,men jeg tenker også over budskapet vi sender til den lille.Når man blir sint,da er det ok med vel vold. Vold avler vold,det har vist seg mer enn en gang,så jeg tror det beste er å snu ryggen til å telle til ti for å roe seg ned litt.

 

Hvor du skal henvende deg for å få hjelp aner jeg ikkemen jeg håper du klarer å styrer deg,hvis du blir sint igjen.

 

Lykke til

[♥♥mortil4♥♥]

Ser du har fått litt tips allerede om hvor du kan henvende deg for hjelp. Greit med litt råd.

Selv mener jeg at all form for fysisk avstraffing, er vold. Det er jo seff forskjellige grader, og vil neppe kalle deg en barnemisshandler. Men uansett, så mener jeg at man ikke skal straffe barn fysisk. Dersom du ikke klarer å kontrollere deg, så bør du fjerne deg fra situasjonen. Kjenner selv jeg kan bli ganske oppgitt over gutten min på 2 år, og jeg er høygravid, men dasker han, det gjør jeg ikke.

Har selv opplevd å bli dasket, kløpet, og fått "ørfiker" når jeg var liten, og ingenting er mer nedverdigende enn det.

[theafranord]

Skjønner godt at du føler at du har tapt.....for det har du jo.

 

Jeg blir så sint når jeg hører voksne slår....eller som du sier dasker barna sine. Dette var første gangen...hva skjer neste gang??

 

oppfører barnet seg dårlig så la hun få time out og sitte i ro på en fast plass i ett visst antall minutter.....eller du kan kjøpe deg en bok om barneoppdragelse og sikkert få endel tips der.

 

Men er du flink til å prate med barnet slik at hun forstår?

 

Håper du finner på noe som kan hjelpe både deg og jenta de.