Gå løs på sin egen unge????

[Anonym bruker]

Er litt paff her jeg sitter, har nettopp vært uheldig i håndteringen av eldste ungen min..

 

En unge på 4 år kan få en til å miste forstanden, med sine påfunn og sin manglende konsentrasjonsevne pluss at de elsker å trekke ut tiden, bråke ved leggetid, gjøre motsatt av hva de skal, nekte å gjøre det de blir bedt om etc etc..

 

Kort fortalt, jenta fikk til kvelds en mamma over seg og et par dask, beskjed om å holde fred og vaske seg og ikke noe mer tull..

 

Sitter her med en følelse av å ha tapt, skikkelig.

 

Sukk... Finnes det noen tips til sinnemestring? Kurs? Må få bukt med dette, det er jo ikke første gang og jeg vil jo ikke skremme ungen til lydighet hver gang hun tuller! Tenker mest på hva jeg kan gjøre med psyken hennes, hun er jo en skikkelig god-unge!

 

Er jeg alene? Noen som har funnet en metode til å greie å styre seg? Fått hjelp av helsestasjon f.eks?

[Anonym bruker]

prøv å lage en "skammekrok". sett en stol f.eks, i et hjørne å lær ungen at viss hun gjør noe galt må hun sitte der i ca. 2-3 min. hun vil nok gjøre motstand de første gangene, å du må kanskje streve for å få henne til å sitte, men etterhver vil hun lære at det ikke nytte. bare et tips:o)

[Anonym bruker]

Dårlig nyhet: Det finst ingen "metode" til å håndtere unger

God nyhet: Det finst mange gode tips og råd til å leve godt saman med små mennesker.

Som oftest virker avledning godt. Prat hyggelig, vær blid samtidig som sin gjer det ein skal kjapt og effektivt.

Av og til må eg ta ein pause. Då seier eg at eg vil ikkje stelle når...tuller slik. Så gjer eg noko anna mens eg venter (men venter ikkje demonstrativt eller synlig), spør etter eit par min om ungen er klar no. Overraskande ofte er han det.

Eg trur ikkje på timeout for barn, og i alle fall ikkje skammekrok (grusomt) :en eg har god erfaring med timeout for meg sjølv når eg kjenner at eg nesten sprekk. Eg går vekk og roer meg - hvis pappan er heime får han overta. Etterpå forklarer eg for barnet at eg vart sint og kvifor.

Jesper Juhl er nyttig lesning

[Gjest]

Er aldri anonym, bomma på knappen

[Figa *Fødeklar*]

Hvis du har gått løs på din egen unge (og dette har skjedd flere ganger før), burde du kanskje ikke hatt barn i det hele tatt!

[Gjest]

Hva mener du med dask HI?? Altså..Er det snakk om smekk eller en ørefik??

Det har veldig aldri hjulpet å bli fysisk for å få ungen til å adlyde.Greit at man må ta ungen i armen for å få den til å skjønne at den skal høre at du snakker til seg,men dask i form av slag hjelper jo ikke akkurat!!

 

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg sliter med det samme som deg. Ikke alltid lett å besinne seg og ikke gi noen fysisk straff med en liten dask på stumpen av og til. Jeg fikk det selv som barn, og har alltid sagt at jeg ikke skal gjøre det samme, men de små kan jo terge noe så enormt av og til. Og til dere idiotiske som kommer med kritikk. Selvfølgelig elsker vi barna våre over alt på denne jord for det. Det er bare det at vi har et problem med hvordan beherske seg, ikke sant. Det er jo ikke snakk om noen mishandling. Jeg kan også skrike og hyle for mye til dem for den minste ting av og til. Vet at det er håpløst å gjøre, kommer ingen vei med det. Vet at det er JEG som har et problem, barna er jo bare barn og gjør som barn flest. Jeg har også lurt på om det er noen en kan snakke med om dette, f.eks på helsestasjonen. Men har ikke fått meg til å gjøre det enda. Føler meg totalt mislykket som mor liksom. Kanskje en familieterapeut kunne hjulpet? Evt samtale sammen med barna når de er store nok? Bare en tanke jeg har hatt..

[Gjest]

Det er ikke unormalt å miste besinnelsen en gang i blant. Spesielt når man har små barn. Det er ingen hemmelighet at små barn kan strekke tålmodigheten til bristepunktet for alle og en hver. Det gjør en ikke til en dårlig mor!

Det er jo bra at du er klar over at du kanskje reagerer litt feil innimellom. Det kan gjøre det enklere å gjøre noe med reaksjonen din. Har du/dere faste rutiner rundt problemområdene? Altså vasking, legging, mat etc? Rutiner er viktig for små barn og bør ikke sluntres unna.

Hvis man kjenner at man er litt ekstra sliten en dag, eller man vet at tålmodigheten allerede er strukket en del, så kanskje det kan være greit å få faren (hvis han er inne i bildet) til å ta seg av vask og legging den kvelden? Hvis man kjenner at man holder på å miste besinnelsen kan det også være lurt å gå ut av situasjonen et lite øyeblikk mens man teller baklengs fra 10?

Kanskje det kan være lurt å få tatt seg en liten "pause"? En ferie uten barn? Har du/dere noen som kan være barnevakt en ukes tid?

 

Hvis man føler seg mislykket som mor, som enkelte skriver at de gjør, bør man nok ta en prat med et annet utenforstående menneske om disse følelsene. Sånne følelser kan forsterke uønskede reaksjoner...

 

Jeg tror det er viktig at man er klar over at man ikke er en dårlig mor fordi man mister besinnelsen i ny og ne. Snakk med noen om hvordan det er å være småbarnsforelder. Noen som gir deg/dere rom for å lufte alle følelser uten moralisering og dømming. Jeg synes ikke at dere skal føle dere mislykkede som mødre!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg er jo veldig glad i barna mine, så jeg prøver å tenke at de får i hvertfall masse kjærlighet, selv om mor kan bli for sinna i blant. Det kan far av og til også. Vi har sjelden/aldri barnepass i helgene, bare noen timer av og til. Ingen som vi kan spørre om kan ha dem om natta liksom. Jeg sliter med mitt, driver med utredning for me fordi jeg bestandig er så sliten. Jeg går bare hjemme, orker ikke jobbe for tiden og orker heller ikke å være sosial. Er vel derfor det "klikker" av og til trot jeg. Jeg blir så sliten av situasjonen og livet mitt dreier seg kun om å orke det praktiske i huset og å ta seg av barna. Jeg orker ikke masse bråk og uro pga situasjonen min. Men men, det burde ikke gå ut over barna mine at jeg ikke har det helt greit selv. Går nok med kronisk dårlig samvittighet der.. Er mye alene med unga utenom skole/barnehage fordi gubben jobber.

[Anonym bruker]

Kan jo hende dere hadde hatt godt av barnepass i ny og ned. Litt avkobling som bare dere to er sammen. En helg hvor dere kan ligge rett ut og bare slappe av, hente dere inn. Jeg er imot dasking og fysisk avstraffelse av barn, selv om jeg vet de kan være en tålmodighetsprøve i ny og ned.

MEN jeg skjønner svært godt at man blir sliten. Og det er da dere trenger en time-out. Det er ikke barna sin skyld at rutinene har kommet litt skjevt ut, og bør ikke gå utover de. Selv sliter vi med leggetid her i huset. Men det er kun min egen skyld at jeg ikke har klart å være strengere. Og jeg klandrer meg selv.Ikke barna.

 

Lykke til.

[Figa *Fødeklar*]

Tror du en fire-åring ser forskjell på "en dask på rumpen" og å bli slått på rumpen? Og hva er det du vil vise barnet ditt med å faktisk slå han/henne? At du er sterkere? At du har mer makt? At hvis skrikingen din ikke hjelper, så kan du faktisk slå?

 

Hva tror du en fire-åring som pleier å bli "dasket på rompen" av mor, gjør i barnehagen mot andre barn når han/hun ikke får viljen sin?

 

Du sier selv at foreldrene dine pleide å gjøre dette mot deg, og du lovet deg selv å ikke gjøre det mot dine egne barn. Hva var grunnen til at du lovet deg selv dette?

 

"Og til dere idiotiske som kommer med kritikk. Selvfølgelig elsker vi barna våre over alt på denne jord for det. Det er bare det at vi har et problem med hvordan beherske seg, ikke sant. Det er jo ikke snakk om noen mishandling. "

 

Det er faktisk ikke idiotisk å mene at en som går løs på barn ikke burde hatt barn i det hele tatt. Det er helt idiotisk å slå eller "daske" -som du så fint kaller det - barnet sitt. Du sier jo også selv at dette er et problem som du har og at du trenger hjelp. Å slå et barn (dvs å "daske", "fike til" eller hva du nå ønsker å kalle det) er mishandling!

[Miss Misantrop]

Det finnes mange gode boker og kurser om hvordan kontrollere temperamentet sitt. Skriking og slaaing forer til at barnet skriker og slaar. Saa naar du forklarer barnet at skriking og slaaing er galt kan jeg godt skjonne at du mister respekt. Jeg har aldri blitt slaatt, har aldri slaatt og kommer heller aldri til aa slaa.

[Anonym bruker]

Så hva er dine forslag da?

[Anonym bruker]

nå er jo ikke jeg noen ekspert på dette men har jobbet en del med utagerende barn i barnehagen og der kunne jeg sitte opp til en og en halv time for å vinne settingen!

en av metodene vi brukte er blandt annet å holde ungen til barnet gjør det du gir beskjed om hvis barmet er urolig,slår, ikke vil sitte stille etc.

time out er også en veldig bra ting.hvis du skulle ha problemer med å holde ungen på samme sted fordi det bare løper av sted og ikke vil sitte rolig, da kjøper du rett og slett en stol med bøyle og lar barnet ha time out der!slik vil ikke barnet ha mulighet for å stikke av.

en annen metode er å ta vekk goder...er det for eksempel en leke barnet er veldig glad i?ja da sier du til barnet at da får ikke h*n lov å leke med det.

og sist men ikke minst, vær konsekvent!!enkelte ganger så skal barnet høre på deg og det er ikke mulig å forhandle om det.ikke forsøk å bestikk barnet og gjøre "avtaler" for dette vil barnet gjennomskue etterhvert og vil bruke det mot deg ved seinere anledninger.

om du så må holde på i en time så ikke gi deg.har barnet fått en beskjed så skal det adlyde og ikke noe annet tull.

 

en annen ting...når barnet blir skreket til så vil det bli urolig, stresset og kommer absolutt ikke til å skjønne hva du sier eller mener.

dette vil gjøre alt verre og barnet vil bli vanskeligere å håndtere etterhvert som det vokser til og vil svare tilbake med skriking og det blir bare kaos.

 

en ting til:) det er utrolig viktig å gå ned på barnets nivå.det vil si, når du skal gi barnet ditt en beskjed så sett deg ned på kne slik at du får kontakt med barnet på deres nivå.få øyekontakt med barnet slik at du er sikker på at barnet har hørt beskjeden og skjønner den.

det er også viktig å forklare barnet ditt hvorfor det må gjøre som det får beskjed om og hvorfor du "straffer" barnet ditt med metoder.kommunikasjon er nøkkelordet her.fortell også barnet at hvis ikke h*n gjør det den får beskjed om så blir det eks time out .gjør fortsatt ikke barnet det det får beskjed om så sett barnet i time out.barnet fikk en advarsel og da må du følge opp det du sa og ikke prøve å advare med time out en gang til for da vil barnet fort oppfatte at du bare truer med det.

det hjelper lite å straffe et barn hvis det ikke vet hva det blir straffet for og alle barn må ha god informasjon og må som oftest ha det inn med teskje.prat pent og rolig med barnet men vær også bestemt.

 

det er mine forslag!;)hehe

[Anonym bruker]

d som gjør meg trist når jeg hører sånnt er ,hvordan trur du ungen føler seg etter å blitt slått sånnt?å ikke si daske er du snill..d er bare et finere ord for å slå..hvis noen hadde slått dere..hvordan hadde du følt deg etterpå?nedverdigende kanskje?mindreverdt?såret og mistet mye av tilitten til den som står deg så nær..?bli redd for at d kan skje igjen..alltid være på vakt når h#n er sint å bare venter på å bli slått..

 

jeg vet dere er gla i ungene deres..men husk på dette når dere er så sinte at dere bare vil slå..kjenn på dine egne følelser ,å sett deg inn i barnets følelser å tanker ..ikke risiker å ødelegg forholdet til deg å barnet ditt..minner er noe av d barna kan ta med seg i lang tid..å d er som regel de vonde minnene som kommer tilbake..