vil gå ifra sambo..men er gravid med ham.

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har vært kjærester i 3 år...vi har prøvd ca.1 år å bli gravide, og endelig har vi greid d. MEN! jeg tror ikke at jeg har følelser for han lenger...disse begynte faktisk å ebbe ut for et par måneder siden..gradvis, sakte men sikkert.

Vi prøvde ikke særlig på å bli gravide disse siste månedene, fordi vi hadde nesten aldri sex, da jeg tok avstand fra han....jeg håpet i jo at dette skulle endre seg, for jeg er jo glad i han, og vi har jo en fortid sammen som er en stor del av livet mitt, så jeg håpet jo at følelsene bare var borte for en periode, og at de ville komme tilbake...men der tok jeg visst feil...iallefall så langt..

 

Dessuten har jeg enormt sterke følelser for en annen, og det er så sinnsykt vondt..Jeg vet heller ikke om denne personen har noen følelser for meg, men uansett, så har jeg følelser for han, og jeg føler det er så feil å være "stuck" med en jeg ikke har følelser for, når jeg har føllser for en annen..uansett hvordan denne andre ser på meg..

 

 

Samboeren min vil heller aldri høre på meg, og når vi f.eks er ute på byen skal han alltid diskutere og krangle med folk, og det ender som oftest opp i slossing. Selv om jeg prøver å snakke til han eller dra han bort, så ignorerer han meg bare. Det er både pinlig for meg som er dama hans og mennesker rundt ser at han ikke respekterer meg, og det er også sinnsykt provoserende, vi skal ha barn sammen, og han burde vist litt mer modenhet og ansvarlighet, enn å drive rundt som en urespektabel tøff "Ronny".

 

Jeg føler meg så midt i elendigheten, for jeg skal ha barn med en jeg ikke lenger har følelser for, jeg vil ikke lenger leve sammen med han, men beholder jeg barnet, MÅ jeg ha kontakt med han resten av livet, og også kanskje minimere sjansene for å kapre denne andre jeg har følelser for...det er ikke hvem som helst som vil ha en som venter barn med en annen...

 

Velger jeg abort vil jeg ha d tøft med valget, og såre mange hjerter( har fortalt d til mine foreldrer, søster, venninner...har tilogmed mottat gaver..)

MEN, kanskje jeg vil få et litt mer liv i "frihet", der jeg finner en jeg virkelig ELSKER, og kan leve sammen med resten av livet...

 

Er rett rundt 2 mnd på vei..

[Anonym bruker]

Huff..nå er jeg 3mnd på veii, kan ikke ta abort nå...men ønsker jo ikke det heller. Men jeg øsnker ikke være med sambo..Jeg klarer ikke tanken på å måtte være med han resten av livet, hverken han eller familien hans. Men jeg klarer ikke gå fra han...jeg er blitt så....avhengig! og jeg ønsker jo ikke å såre han...og jeg er redd jeg sårer meg selv også..

Det er hjerteskjærende også for meg at denne andre jeg er forelsket i ikke vet noenting som helst om mine følelser og denne domme situasjoen jeg har satt meg selv i....jeg skulle ønske han kunne elske meg og ta meg med langt langt bort..

[Anonym bruker]

Har ikke noen gode råd til deg, men sender en trøsteklem

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å sette ting litt i perspektiv for deg, men skyter jeg i blinde håper jeg du kan tilgi meg.

 

Du sier at du er forelsket i en annen og drømmer om at han skal føre deg langt bort som prinsen på den hvite hesten. Du ser vel selv at dette bare er ønsketenkning. Det har mest sansynlig mer å gjøre med ditt ulykkelige forhold, enn med hvem denne personen du er forelsket i er. Hvis du tenker deg nøye om, kjenner du ham virkelig på den måten? Eller er det egentlig mest i drømmene dine han har "oppstått" ved at du har tillagt ham mange egeskaper som du egentlig ikke vet noe om? Men han er nok ganske annerledes en samboeren din ihvertfall, det kan jeg tenke meg.

 

Det er veldig vanlig å søke vekk fra et forhold når det er ting som ikke fungerer. Og den enkleste måten å søke vekk på er ved å falle for en annen. Det du kanskje heller bør fokusere på er hva som har endret seg i forholdet deres siden det ikke fungerer lengre. Mest sansynlig har jo forholdet fungert for et år tilbake, siden dere bestemte dere for å prøve å få barn?

 

Hvis ikke har dere kanskje valgt å få barn fordi dere trengte forandring i forholdet, og som de fleste gangene der en slik avgjørelse har blitt tatt på et slikt grunnlag, har det ikke hatt ønsket effekt. Han er den samme og du er den samme.

 

Hvis dette er tilfelle er jeg redd for at det ikke er mye håp for dere. Men hvis forholdet faktisk er basert på noe dere en gang hadde sammen, som har druknet i hverdag og stress (og forsåvidt kanskje hans tøffhet og mangel på modenhet, men visste du ikke om det da du valgte å prøve å få barn med ham?), vil jeg anbefale dere å prøve å gjøre noe med forholdet før du kutter ham ut.

 

Det kommer ikke fram om du har prøvd å få igang en skikkelig samtale med ham eller ikke (det teller ikke de gangene dere begge er full og han er mer opptatt med å yppe seg og tøffe seg for kompiser). Hvis du ikke har det vil jeg anbefale deg å begynne der. Sett gjerne opp en liten liste på forhånd om det som ikke fungerer for deg, og be ham om å ta seg tid til å snakke om forholdet deres.

 

Sett dere så ned og ha en alvorlig samtale om hva som kan endres, og hold dere til konstruktive ting. Med det mener jeg at det ikke kommer noe godt ut av f.eks. alltid og aldri påstander ("du skal alltid tøffe deg for andre" og "du tar aldri oppvasken"), og du bør fokusere på å være løsningsorientert framfor å gå inn for å dumpe all din oppbyggete irritasjon på ham.

 

Hvis dette ikke fører noe sted er det kanskje på tide å ta kontakt med familievernkontoret? Noen kan få hjelp der, noen kan ikke, men det er kanskje verdt et forsøk?

 

Men hvis du mener at uansett hva du gjør er forholdet ditt elendig og ingenting kan endre seg vil jeg anbefale deg å gå fra ham. Det kommer verken til å være bra for ham, deg eller barnet om dere lever sammen mot din vilje, så da må du heller tenke på hvordan avslutte forholdet på en mest mulig smidig måte, og heller forkusere på hvordan dere kan samarbeide for barnet sin skyld.

 

Det ble langt dette her, men håper du får noe ut av det ihvertfall. Og husk at valget med å ha samboeren din i livet ditt tok du helt på egenhånd den dagen du gikk med på å få barn med ham, og nå må du leve med konsekvensene. Og nå er det bare å gjøre det beste ut av det slik som situasjonen har blitt.