Huff...

[Monstermamma]

livet er bare så tungt for tida! Kommunikasjon har aldri vært min sterkesete side, nå går vi liksom her ved siden av hverandre, ikke snakker vi, ikke krangler vi, vi bare eksisterer!! Gubben er kjempelei jobben, søker nytt og blir mer og mer frustrert og deppa for hver dag som går!!! Jeg er kjempesliten, føler jeg må dra hele lasset alene med to små barn, hus og 100%jobb i turnus! Han har ikke overskudd til annet enn å sitte ved den forbanna pcen! Dessuten har vi kjøpt nytt gammelt hus som krever masse tid og penger på oppussing, angrer noe forferdelig på det! Utrolig lite gjennomtenkt akkurat nå, men gjort er gjort.... Økonomien er skral, har så dårlig samvittighet overfor barna mine og tenker hele tiden på hvordan vi kunne hatt det og hva vi kunne gjort om vi ikke måtte bruke 200 000 på kjøkken og bad!!!

Huff igjen, måtte bare si det til noen!! Trøster meg med at det går mot lysere og varmere tider!!!

 

[Tante Sofie #]

Vet du, vennen, dette blir bedre! Jeg har vært i samme situasjon, med nytt gammelt hus (hele 3 stk!!!) og med mann som absolutt ikke trivdes i jobben lenger. Han var mutt, sur, stille og til fullstendig ingen nytte i huset!

Jeg var pisselei og det var han og, vi var bare sammen for vanen, for det ble slik at ingen av oss hadde energi til noe, iallefall ikke til å gå fra hverandre, heldigvis, hehe

 

Han fikk ny jobb og plutselig skinte solen igjen!!!

Han sluttet å sove med en gang han kom hjem, jeg fikk tilgang til pcèn igjen og plutselig var det gang på oppussingen igjen-HALLELUJA!!!

 

Så trust me, det blir bedre, hold ut og støtt ham i å søke ny jobb! For når skoen trykker på trivselen, ja-så er det rett før hele sålen revner (øøøh, bra sammenligning)

 

Lykke til!!!

Klem

[Monstermamma]

Takk, hjelper med noen trøstende ord!