STELEIE HELVETE Å REDD JEG ER

[Anonym bruker]

Var til en UL i går pga at jeg ikke merka liv,er i uke 37,og legen sa at babyn lå i seteleie,og at dem sjeldent snudde seg ,jeg er livredd ikke sovet i hele natt.Har hørt så mye skrekk historier rundt dette ,noen som har født i seteleie som kan svare meg??

[Anonym bruker]

HEHE MENTE SETELEIE

[Anonym bruker]

Snakk med jordmor, tror du har rett på keisersnitt hvis du ikke ønsker å føde normalt..

 

[Turbomamma<3<3<3]

Skjønner at du er litt redd, det hadde nok jeg også blitt. Mange i dag får jo keisersnitt, men hos mange har det gått bra å føde normalt også.

Det ble ikke snakk om muligheten for keisersnitt da?

[Trultemora er presseklar!!]

Skjønner godt det at du er redd! For det er jo ikke akkurat den beskjeden man venter å få!

Jeg fikk selv beskjed i uke 36 at jenta mi lå i seteleie, men da jeg var i uke 37/38 så snudde hun seg flere ganger og nå ligger hun rett vei!

 

Jeg hadde en lang samtale med jordmor som forklarte alt om setefødsel! Og etter den samtalen der så bestemte jeg meg for at jeg ville PRØVE setefødsel ihvertfall!

 

Når man kommer inn til sykehuset, så setter de epidural ganske så med en gang! Dette gjør de på alle som skal føde i seteleie bare sånn i tilfelle det blir hastekeisersnitt, for da fyller de bare på med spinalbedøvelse!

Du har folk tilgjengelig hele tida, og gjerne på rommet ditt konstant og! Dette får man ikke om man føder "vanlig"!

 

Som jordmora sa, så er det uansett hodet som er størst!! Det er bestandig det som er "hardest" å føde ut uansett hvilken vei ungen kommer!

 

En annen fordel med setefødsel i forhold til keisersnitt er det at du faktisk kan opp og gå med en gang etterpå! Med keisersnitt så han man jo faktisk vært igjennom en operasjon!

 

Jeg var og forferdelig redd da jeg fikk den beskjeden og jeg gråt i flere dager!!! Men det var mest fordi jeg følte meg overkjørt av legen som snakka om det, så jeg fikk aldri snakka om mine tanker og redsler om fødselen! Men da jeg fikk gråte ut og snakka ut med jordmora, så fikk jeg en følelse av at "jeg vil ihvertfall prøve!" Blir det for ille, så får jeg jo keisersnitt uansett!

 

Men prøv div ting for å snu henne selv! SÅnn som "vaskekjerringstilen"! Stå på knærne og albuene på bakken og strekk magen så lang du kan! gjør dette flere ganger daglig så lenge du makter! Da lager du større plass til ungen din til å snu seg!

 

Anbefaler å titte inn på seteleiedebatten! mange fine historier der og hjelp!

[♥Tullerusk♥]

Uff...Kan skjønne deg...

 

Men har ikke født seteleie...ennå...Kommer vel til å gjøre det snart tenker jeg..Min har sittet siden uke 30 ca..Husker ikke helt men har helt siden da, sittet og har ikke snudd seg ennå...Er andregangs og de sier jo at babyen kan snu seg helt frem til fødselen starter...Med mindre hun har festet seg da...Tror jeg...Men har hatt mye spørsmål rundt dette og har bate fått positive tilbakemeldinger om setefødsler..

 

Har lenge bestemt meg for setefødsel, men har vært usikker, men nå er jeg veldig sikker..Får jeg lov av legen så skal jeg føde vaginalt...

 

Legger med en link du kan lese, som jeg har postet og fått masse svar tilbake...

 

Kanskje du blir litt mer rolig, eller så må du snakke med jordmor og lege...

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/136851713

 

 

 

[LadyLuck &]

Sitter her i gården også.

Skjønner at du er redd,ganske redd selv. men vet at det er ekstra team rundt meg om noe skulle skje etc.

Men de kan enda snu seg, hørt om de som har snudd seg minutter før vannet gikk, så er enda håp om normal fødsel =0)

 

Om du trenger noen å snalle med er det bare å sende en PM

 

*trøsteklemme*

[LadyLuck &]

skulle så klart stå snakke, ikke snalle.. =0)

[Anonym bruker]

Hei.

Spør jordmor om mulighetene for keisersnitt.. min søster var 18 år den gang hun som førstegangsfødende måtte gå igjennom setefødtsel. hun hadde det helt for jævlig, og mistet voldsomt med blod. så tror ikke det er bare bare å ha setefødsel første gang.. ikke for å skremme deg enda mer også...

[Anonym bruker]

hvis du ikke mener å skremme, så burde du heller ikke skrive det der heller. alle vet at det kan gå dritt med alle typer fødsler, men det er ikke vits i å skrive et eksempel av en dårlig fødsel til noen som trenger støtte!

 

tenk deg om!

[Anonym bruker]

Man mister da vel ikke noe mer blod av en setefødsel enn en vanlig fødsel!? Det har nok ikke noe med saken å gjøre..Dette er hvertfall ikke noe du skal bekymre deg over!

[2hærligegutter]

Jeg hadde seteleie med nr 1 og valgte KS, det var heller aldri snakk om å snu han. Han lå sånn fra før uke 30, men det er fra da de har ført det opp. Ville ikke valgt vaginal fødsel med seteleie, det er vist tøffere. Men det skal ikke være noen større risiko med dette.etter hva jeg har hørt da

[Anonym bruker]

Her må jeg bare inn med min erfaring. Fødte førstemann i sete, og fødselen gikk helt normalt for seg. Det eneste som er tungt er at når kroppen er ute, må man presse ett par ganger ekstra for å få hodet ut. Som noen sa tidligere her, hodet er det verste uansett hvilken vei barnet kommer. Jeg måtte klippes litt, men satt igjen med en nydelig "froskegutt" og 5 sting. Mistet 280 ml blod, noe som er veldig lite. Ville aldri tatt keisersnitt hvis det ikke var nødvendig, da jeg ikke vil være noe mindre mobil enn nødvendig etter en fødsel. Håper at dette kanskje hjalp deg/ dere litt, slik at dere også kan få "gode" følelser angående det å føde ett barn i seteleie. Hvis dere har plass i bekkenet har jeg ingenting annet enn å anbefale dere å prøve å føde barnet. Kanskje kan dere snakke med føden å si at dere går inn med ett åpent sinn??

 

Lykke til isåfall

 

Mamma til 2 snart

[2 fine små]

Hei stakkars bekymrede du, skrev et innlegg paa seteleiedebatten for en stund siden, og klipper inn her i dag:

 

(er bare halvveis i svangerskapet jeg da, men snoker inne paa 3. trim i ny og ne, hehe....)

 

For det foerste saa er det flott at du soeker informasjon angaaende setefoedsel og ikke hoer paa verken skrekkhistorier (som mest sannsynlig er ganske gamle og kanskje heller ikke paa de som ikke har foedt i sete, hoer paa alle som har foedt i sete siste fem aar og gjoer deg opp en mening sammen med jordmor/lege)

 

Her er min historie og jeg foeder med glede stumpen foerst igjen...dersom seteleie denne gangen ogsaa.

 

21:46 22.01.2008

Jeg har hatt en setefødsel (som gikk veldig bra ). Det jeg fikk vite var at de vil vite at man har stort nok bekken. Her jeg fødte sa de at de ble alltid litt "stresset" hvis det kom inn none de ikke visste hadde seteleie.

Min fødsel var ikke en slik. Lillepia satt i magen fra uke 28, og bekken ble målt og babyen ble estimert str på.

 

Det skumle med for lite bekken er at man klarer å presse ut kroppen på babyen, men ikke hodet. Og det er ganske skummelt hvis det blir stående igjen til slutt.

I tillegg er det viktig at hodet ikke blir hengende for lenge inne mens kroppen er ute, for navlestrengen blir klemt akkurat i den delen av fødsel. Jeg ble informert på forhånd at setebarn kan være litt slappere rett etter fødselen.

 

Ellers er setebarn oftere plaget med hofter og må ligge i puter, noe vi slapp. Og i følge en venninne av meg som er fysioterapaut er setebarn også mer utsatt for kiss/kidd etter seteleiet i magen og påkjenningen under fødselen med å komme "feil" vei.

 

Anonym

[svar på dette innlegget]

Sv: håper på svar ang. setefødsel 20:55 24.01.2008

Hva er kiss/kidd?

 

Jeg hadde en straalende setefoedsel for 3,5 aar siden. Ble satt i gang, fordi de trodde babyen var stor, og jeg var 7 dager over tiden. Men vannet gikk av seg selv, og jeg var maalt paa forhaand til aa ha veldig romslig bekken, begge utganger som maales var mer enn romslige. Saa jeg var helt rolig. Grunnet at vannet gikk av seg selv, etter 5 igangsettingspillen - tror jeg det var - saa hadde jeg nok gaatt i foedsel da likevel. Jeg brukte en god stund fra vannet gikk til hun var ute, 13,5 time, men det gikk likevel fint, og man velger ikke epidural ved setefoedsel, man MAA ha det. Saa hadde jeg lystgass og var en del oppe og sto og gikk. Riene stopper jo litt med epidural, men det var framdrift. Etter en god stund, snakket de om keisersnitt, men da ble jeg rasende (fnis...) og sa at jeg ikke hadde ligget med modningspiller et doegn og holdt paa i 11 timer etter det for SAA aa skulle ha KS. Saa selv om de var klare for det, sa jeg at jeg hviler litt naa, og sovnet faktisk litt, og de forberedte sambo paa at det ble KS. Da jeg vaaknet etter ca 20 min var det 9,5 cm aapning (hadde stoppet paa 6) og legen hadde sagt at dersom det er 1 cm framdrift saa fortsetter vi. Alt gikk fort etter dette, utdrivingsfasen var en halvtime, jeg kjente alt unntatt smertene, og foedte smidig og enkelt. Det er jo ut med stumpen, saa et bein og neste og saa navlestedet som tas av jordmor. Saa kommer det overleger/spesleger og skrur ut resten av overkroppen, lirker ut skuldre og armer, for saa aa vri, skru og dytte litt ned og saa vippe ut hodet. Ingen tang, ikke noe vakuum, ikke noe som helst, bare en finger inn i munnen og vips var hun ute.... Det var helt fantastisk og det som jo er litt rart, er at babyen blir loeftet opp "som en kylling", i hvert fall ble min det, go det var litt komisk. Bloedde nesten ingenting, hodet var rundt og nydelig, hun maatte bare ut og faa "stoevsugd" svelg og nesebor (grunnet at hodet kom sist forsto jeg, ellers har man jo presset hodet ut foest har vel kanskje ikke saa mye i kanalene?), mannen min fikk bli med ut, men fikk ikke klippe navlestreng, og saa kom de inn til meg etter 5-10 min og alt var fryd og gammen. Hun hadde ikke topp score paa alle disse parameterne de maaler etter x antall minutter, men kom seg veldig kjapt.

 

Vi var superstolte, og hele teamet sa at jammen meg var det hyggelig med motiverte foedekvinner, de hadde ikke vaert med paa noen som nektet keisersnitt, med mindre det sto om livet... Men det gjorde jeg da, og slapp keisersnitt.

 

Hadde jeg gjort dette igjen? Absolutt, jeg vet jo ikke om noe annet! =o) Maa innroemme at det aa foede et hode (som jo er stort i forhold til den lille myke stumpen som man presser ut foerst (ofte) ved en setefoedsel) er noe jeg maa tenke litt paa foer neste foedsel, men jeg faar vel "kvinner meg opp" til aa foede hode foerst dersom det blir saann. En liten fordel med setefoedsel som man jo glemmer er at naar hodet foerst kommer, saa er det presset godt ut der nede allerede, og hodet til datteren min kom paa en liten press fra min side og bare en liten vipp i munnen med en finger fra legens side, det var null problem, og min baby var noe saa sjelden som usedvanlig vakker i ansiktet RETT etter foedsel, hehe... Var en flott og minnerik opplevelse, og hun har ikke hatt noen plager i ettertid grunnet seteleie.

 

Lykke til alle som skal ha vaginal setefoedsel!

 

[2 fine små]

Huff, her ble det noe ordentlig kluss med klipp og lim.

 

!!!!!!

 

Ikke les mitt foerste innlegg, les dette under her. (det snek seg med noe fra et annet innlegg, hvor man er litt mer bekymret/negativ til setefoedsel, beklager.

 

Saa DETTE innlegget gjelder fra meg:

 

_____________________________________________________

Hei stakkars bekymrede du, skrev et innlegg paa seteleiedebatten for en stund siden, og klipper inn her i dag:

 

(er bare halvveis i svangerskapet jeg da, men snoker inne paa 3. trim i ny og ne, hehe....)

 

For det foerste saa er det flott at du soeker informasjon angaaende setefoedsel og ikke hoer paa verken skrekkhistorier (som mest sannsynlig er ganske gamle og kanskje heller ikke paa de som ikke har foedt i sete, hoer paa alle som har foedt i sete siste fem aar og gjoer deg opp en mening sammen med jordmor/lege)

 

Her er min historie og jeg foeder med glede stumpen foerst igjen...dersom seteleie denne gangen ogsaa.

 

(her snek det seg inn noe som IKKE skulle vaere med i forrige innlegg)

 

Jeg hadde en straalende setefoedsel for 3,5 aar siden. Ble satt i gang, fordi de trodde babyen var stor, og jeg var 7 dager over tiden. Men vannet gikk av seg selv, og jeg var maalt paa forhaand til aa ha veldig romslig bekken, begge utganger som maales var mer enn romslige. Saa jeg var helt rolig. Grunnet at vannet gikk av seg selv, etter 5 igangsettingspillen - tror jeg det var - saa hadde jeg nok gaatt i foedsel da likevel. Jeg brukte en god stund fra vannet gikk til hun var ute, 13,5 time, men det gikk likevel fint, og man velger ikke epidural ved setefoedsel, man MAA ha det. Saa hadde jeg lystgass og var en del oppe og sto og gikk. Riene stopper jo litt med epidural, men det var framdrift. Etter en god stund, snakket de om keisersnitt, men da ble jeg rasende (fnis...) og sa at jeg ikke hadde ligget med modningspiller et doegn og holdt paa i 11 timer etter det for SAA aa skulle ha KS. Saa selv om de var klare for det, sa jeg at jeg hviler litt naa, og sovnet faktisk litt, og de forberedte sambo paa at det ble KS. Da jeg vaaknet etter ca 20 min var det 9,5 cm aapning (hadde stoppet paa 6) og legen hadde sagt at dersom det er 1 cm framdrift saa fortsetter vi. Alt gikk fort etter dette, utdrivingsfasen var en halvtime, jeg kjente alt unntatt smertene, og foedte smidig og enkelt. Det er jo ut med stumpen, saa et bein og neste og saa navlestedet som tas av jordmor. Saa kommer det overleger/spesleger og skrur ut resten av overkroppen, lirker ut skuldre og armer, for saa aa vri, skru og dytte litt ned og saa vippe ut hodet. Ingen tang, ikke noe vakuum, ikke noe som helst, bare en finger inn i munnen og vips var hun ute.... Det var helt fantastisk og det som jo er litt rart, er at babyen blir loeftet opp "som en kylling", i hvert fall ble min det, go det var litt komisk. Bloedde nesten ingenting, hodet var rundt og nydelig, hun maatte bare ut og faa "stoevsugd" svelg og nesebor (grunnet at hodet kom sist forsto jeg, ellers har man jo presset hodet ut foest har vel kanskje ikke saa mye i kanalene?), mannen min fikk bli med ut, men fikk ikke klippe navlestreng, og saa kom de inn til meg etter 5-10 min og alt var fryd og gammen. Hun hadde ikke topp score paa alle disse parameterne de maaler etter x antall minutter, men kom seg veldig kjapt.

 

Vi var superstolte, og hele teamet sa at jammen meg var det hyggelig med motiverte foedekvinner, de hadde ikke vaert med paa noen som nektet keisersnitt, med mindre det sto om livet... Men det gjorde jeg da, og slapp keisersnitt.

 

Hadde jeg gjort dette igjen? Absolutt, jeg vet jo ikke om noe annet! =o) Maa innroemme at det aa foede et hode (som jo er stort i forhold til den lille myke stumpen som man presser ut foerst (ofte) ved en setefoedsel) er noe jeg maa tenke litt paa foer neste foedsel, men jeg faar vel "kvinner meg opp" til aa foede hode foerst dersom det blir saann. En liten fordel med setefoedsel som man jo glemmer er at naar hodet foerst kommer, saa er det presset godt ut der nede allerede, og hodet til datteren min kom paa en liten press fra min side og bare en liten vipp i munnen med en finger fra legens side, det var null problem, og min baby var noe saa sjelden som usedvanlig vakker i ansiktet RETT etter foedsel, hehe... Var en flott og minnerik opplevelse, og hun har ikke hatt noen plager i ettertid grunnet seteleie.

 

Lykke til alle som skal ha vaginal setefoedsel!

 

[Mustang Sally]

Ingen problem med vaginal setefødsel. ikke en gang for 11 år siden :-)

Skevstol, Epidural og stort nok bekken gjorde dette til en opplevelse. Ble klippet i en ri, for å gjøre plass (kjente ingenting).

Er gravid nå (33 uker), og hodet ligger nedover - det synes jeg er mer skummelt. Nå vet jeg ikke hva jeg går til.

[2 fine små]

Bra aa hoere, Mustang Sally, at man ogsaa for 11 aar siden foedte greit i sete, enig med deg, det er gode bekkenmaal som er avgjoerende. Og de faar man jo maalt. Kjente ikke noe til klipp jeg heller. Og morsomt at ogsaa du tenker at hodefoerstfoedsel er litt mer skummelt! Det boer berolige litt med to som tenker saann. Er nok mange som ikke har tenkt paa det, at man er bedre aapnet naar hodet foerst skal ut, ved setefoedsel...

 

Ang det med naa og foer og saann, saa var det bare jordmoedrene som sa til meg at man siden 2002 hadde hatt mer moderner og bedre overvaakingsutstyr til aa foelge med babyens ve og vel gjennom hele foedselen, enn det man hadde foer 2002. Min baby hadd en liten greie paa stumpen gjennom hele foedselen, som gjorde at man paa monitor kunne foelge en del parametere, og saann sett kunne iverksette keisersnitt raskt dersom dette viste seg aa bli noedvendig. Men flott at du rapporterer fra for 11 aar siden, da var jeg ikke i foedemodus for aa si det saann... ;o))

[Anonym bruker]

takk for alle innleggene ,detta hjalp meg,jeg er 3gangs fødende,så det burde vel gå ok,bare at hode til sistemann,satt i åpningen ,det var verken ut eller inn.jeg revna grusomt vondt,men endelig fikk de henne ut,og da tenker jeg hva med seteleie da? jeg skal tilbake på sykehus i morgen ,for mulig igangsettelse pga. jeg klarer nesten ikke gå ,har svangerskaps depresjoner ,føler ingen glede,puste vansker ,og tarm problemer ,så da skal dem estimere vekt på babyn ,og sjekke leie.gruer meg ,men svarene deres hjalp meg TAKK TAKK

[2 fine små]

Saa bra da, at noe hjalp deg... Ikke morsomt aa vaere bekymret og lei seg og kjenne at man er redd og gruer seg. Det med aa maale bekken gaar fint, de forstaar hvor du er og hva du skal, og det er saa beroligende naar man faar de maalene, for da vet man at man enten har plass = det kan bli seteleie dersom dere VELGER det, eller at det ikke er plass = det blir keisersnitt enten dere oensker det eller ikke. Denne beslutningen handler mye om hvordan bekkenet ditt er.

 

Jeg mistet nesten ikke blod under min setefoedsel, mye mindre enn en hodefoerstfoedsel, babyen kom ut "helt ren" paa et vis. Jeg revnet ingenting, og fikk et lite klipp i en ri som hun andre her. Man MAA ogsaa ha epidural under vaginal setefoedsel, man velger det ikke, man er forpliktet til det. OG det er saa utrolig mye oppfoelging, man faar masse mennesker rundt seg (=trygt og beroligende) uten at det er masete, det foeles bare betryggende, man foeler seg saaaaaa viktig, hehe.... De tar saa godt vare paa deg atte...

 

Lykke til, oensker deg alt godt for foedselen og tror det gaar veldig fint, samme hva som skjer. Tenk, snart er du mamma! Det blir saa fint atte...

 

Tvi tvi og husk aa fortelle dem hele tiden hva som er greit for deg og ikke, ikke ligg og finn deg i ting og bli lei deg og saann, det er DIN foedsel, og det forstaar de, dersom du ikke sier noe, tenker de at du ikke har noen oensker! Vaer modig og si hva som er greit og ikke.

 

Klem klem

[Anonym bruker]

jeg skal nok si ifra denne gangen ,første fødsel gjorde dem som dem ville ga meg smerte stillende sa hva jeg måtte og ikke måtte.Men andre gang blei jeg forbanna ,jeg sa jeg ikke ville ha akupuntur,og det kom inn ei og stakk meg ,en nål i panna en i hue ,jeg lå og skreik nei men blei ikke hørt,og når man har store smerter så er det ganger man gnir hodet mot puta og nåla stakk som faen,og beina mine ble satt i bøyler med den jævla bekkenløsningen var det vondt værre,epidural fikk jeg for seint funka etter fødselen,jaja hjalp mot sying etter at jeg revna.Grunn til at ho dritt kjærringa ikke hørte på meg når jeg sa nei til akupuntur var at dem får betalt for det,så ho satte i nåler og gikk,synd jeg ikke fikk kloa i ho etter fødselen ,hadde jeg gitt ho samme behandling med nålene ,MEN ETT ANNET STED PÅ KROPPEN ENN PÅ HODET HENNES.Så denne gang skal jeg nok si ifra om det ja,jeg har bedt om epidural denne gang ,men sa at det fikk jeg ikke siden er min 3 fødsel,jeg kune få føde i vann,men nå som babyn er i seteleie da må jeg nok få det.

[2 fine små]

Hoerer du er veldig klar for foedsel, hehe...det er saa bra. Epidural er ikke noe du faar under setefoedsel, det er noe de krever at du tar som sagt, saa blir det vaginal foedsel saa er du "sikret". Jeg velger epidural samme hvordan jeg skal foede jeg tenker jeg...dersom jeg kan.

 

Hvordan gikk det i dag da, har du vaert og maalt bekkenet?