noen som ikke liker barnefaren?

[Anonym bruker]

som ikke liker personligheten, og kanskje heller ikke utseendet? vil man glede seg til barnet kommer, hvis man kan se mye av den ekle faren i barnet?

[Anonym bruker]

Han var tydeligvis bra nok å ha sex med, så skjønner ikke...

[Anonym bruker]

ja skjønner ikke detta jeg heller. Du klarte jo og knulle på deg unge? hva med å ha vurdert abort? om faren var så stygg og ekkel?

[Gjest]

Helt uanonym svarer jeg at problemstillingen faktisk er ganske morsom... (på en tragisk måte) Hvertfall for meg som ikke ville havnet i den situasjonen.

 

Hvis du hadde en onenighter med en du ikke kjenner er abort et godt alternativ. Hvis du har sex med folk du ikke liker har du nok endel problemer å stri med og barn passer ikke i livet ditt nå. Eller om gubben har forandra seg etter graviditeten forandres han tilbake når hormonnivået ditt har sunket...

 

[Anonym bruker]

Velger å tro at dette er et useriøst innlegg. Men uansett er det jo trist- trist hvis du skal ha barn med en person du ikke klarer- og minst like trist om du bare sitter og skriver barnslige, useriøse innlegg som ikke har rot i virkeligheten ...

[Anonym bruker]

Det var da svært så hormonelle svar, da!

Jeg tror fint man klarer skille mellom faren og babyen. Omtrent 50% av alle forhold går jo skeisen, og etterpå er det noen som blir rene troll, og alt av vemmelige egenskaper kommer til syne. Ei venninne hadde en sånn slabbedask av en barnefar, men heldigvis er mange av de ekle trekkene (og da mener jeg ikke utseendemessig) et resultat av miljø og oppvekst, ikke gener. Derfor kan man fint oppdra et harmonisk og flott barn uten en stabil og snill pappa.

Sånn utseendemessig er jo smaken som baken, og to billedskjønne mennesker kan absolutt få et mindre billedskjønt barn. Man syns nok aldri sitt eget barn er stygt fordi om det har noen mindre pene trekk fra en av foreldrene.

[blir gal]

Kjæretsen min tvinga meg nesten til abort.han ville ikke ha noe med den ungen å gjøre.bare snudde ryggen til meg.egentlig er det vell greit jeg ikke beholdt ungen.selv om jeg har slitt mye med det også.og det var en jeg bodde sammen med,og jeg trodde han var glad i meg.

[Anonym bruker]

kjære deg:) den biologiske faren til mitt barn er ikke verdig å bli kallt far engang...har er den verst personen eg kan tenke meg...han har virkelig vert gusom...men min datter er nydelig og fantastisk...ser at hu ligner han,men velger å ikke tenke på det:) hun er uskyldig og kan ikke hjelpe for at faren er så grusom...det verste for meg er tanken på at han en dag vil skade henne...forstår tanken din og tenkte det samme som deg,men du kommer til å elske barnet ditt veldig høyt,det er jo ditt barn som du har bært inni magen i 9 mnd:) noe så fantastisk:)

[Miss Misantrop]

Tror nok ikke du er alene om det, nei. Baade etter ons og I lange ekteskap kan det raade tilstander som er allt annet en vennlige. Arv og miljo 1900 tallets store sporsmaal. Det er jo en helt ny person dere har laget sammen, tror at hvis du stirrer lenge kan du finne bf I han/henne.. Men hvor reelt at dette er arv og ikke din prossesjon I en vanskelig situasjon er jeg ikke sikker paa. Uansett hva du gjor maa du ikke finne paa aa sende saanne komentarer til din rebellske tennaaring. Hun eller han fortjener et blankt ark. Min personlighet er en inkarnasjon av min mors. Har min fars kropp ( ikke helt bokstavlig da, jeg er jo dame.) Lykke til.