Smått irritert over mannen her !!!!!

[Anonym bruker]

Arg......

Går rundt med konstante kynnere her om dagen, og føler jeg må prioritere hva jeg skal gjøre av husarbeid og omsorgsarbeid. Derfor blir det endel papirer og leker og div som blir liggende på gulvet....

oppvaskmaskinen blir ikke tømt...klesvasken ikke bært opp i 2.etg...handling er utelukket......

Dette har jeg forklart min kjære - mange ganger.....

Det går ikke på at jeg absolutt ikke greier NOE - men at jeg prøver¨å velge bort det som sliter mest, fordi kynnerne blir så mye hardere og hyppigere da.

Likevel MÅ han bare kommentere hele tiden - " kan du rydde bort dette, eller?" " kan du ta ut øverste av oppvaskmasina, da?" " får du lagt ungene nå?"

Hele tiden sånne oppfordringer om bare å gjøre litt til..... skjønner han ikke at jeg prøver å ta hensyn til kroppens signaler ????

4 hele uker igjen... og alt han kan si er at han gleder seg til jeg er ferdig med dette og komme i vante baner igjen!!!!

Føler jeg sutrer fælt nå - men det som er vanskelig er at mannen min ikke er en latsabb eller unnasluntrer - nei, han er et virkelig arbeidsjern og driver seg hardt ( mest ute) og forventer at alle andre skal ha samme energi og arbeidslyst.... derfor er det nok hardt for han å se at ting inne ikke blir gjort og at huset ikke ser helt topp ut.....det er liksom mitt ansvar det, og ikke han er ikke særlig glad for at rollene her blir snudd...... vårt tredje svangerskap, så man skulle jo tro han hadde lært...

Noen gode tips om hvordan jeg skal få han til å skjønne at det faktisk lønner seg for han å gjøre noen av disse tingene uoppfordret akkurat disse ukene som er igjen her????

Flere med trøbbel rundt fordelig av husarbeid i disse dager ????

[Anonym bruker]

La ham bli med deg på en kontroll om det går.. fortell at du er sliten osv. Kanskje det hjelper når han hører fra en lege / jordmor at du faktisk må ta det med ro, og absolutt ikke er lat av den grunn!?

 

Hvordan er fordelingen av husarbeid til vanlig? Du kan jo legge frem litt lesestoff om hvordan det er å gå gravid - legge det frem på litt strategiske plasser! Det har jo blitt sammenlignet med det å gjennomføre en fjellklatringsekspedisjon, så ikke rart vi er slitne! Forklar at babyen faktisk legger på seg og vokser så så mye i uka, og at det krever no enormt med energi - som må hentes fra deg! Tipper han og hadde vært utkjørt om han skulle vokse opp til flere cm i uka...

 

Lykke til i heimen

[Anonym bruker]

Tror ikke han hadde lest det selv om det sto i sportsdelen til VG....

Er ganske liten og har ikke lagt på meg mye, så det ser kanskje ikke ut som jeg sliter sånn????? HAr ikke lyst å klage for mye heller, for jeg har et mye lettere svangerskap nå enn sist.....

Skal prøve den med fjellklatrerekspedisjonen - å jo relteres til noe gjenkjennbart ...hehehe...

 

HI

[Anonym bruker]

Uff - høres ikke bra ut. det er jo de 4 siste ukene som er tøffest erfarer jeg nå. (inne i min siste)

 

Jeg var litt føre var med min kjøreste og vi hadde en samtale rundt disse tingene tidlig i svangerskapet. Vi har egentlig en grei fordeling på husarbeidet til vanlig, så vi hadde kanskje et bedre utgangspunkt.

Men vi blei i alle fall enige om at jeg skulle si fra når ting begynte å bli tungt, så skulle han ta over mine oppgaver - og det har han gjort, skjønne mannen.

 

Ikke alt han gjør akkurat slik jeg ville gjort det... men han gjør det på sin måte, og det må være godt nok.

 

Tror det er bare en måte å ta dette på og det er å sette seg ned saklig og rolig, og si det akkurat som det er.

Jeg for min del understreket at jeg HATER å mase, og at det får meg til å føle meg som ei sur kjerring når jeg egentlig ikke er det.

Tror det gikk inn med en gang.

 

[Turbomamma<3<3<3]

Denne mannen er tydeligvis bortskjemt! Ta en alvorsprat med han, forklar at han må jo bare ta hensyn til din tilstand nå..

Skjønner at det plutselig blir annerledes hvis han ikke er vant til å gjøre noe av dette nå, men han burde jo gjøre det uoppfordret!

[Anonym bruker]

Å så godt å høre at det er flere........har også et arbeidsjern til en mann,han jobber og står på.........for alle andre..........skal bare hjelpe han med ditt og han med datt....og er det en dag jeg rett og slett ikke orker å ta i en tng hjemme, ja DA ser det ut som et rothus fra helvete får jeg høre.Men å løfte på noe selv,DET tenker han ikke på.Så jeg har bestemt meg for å ta en prat med han om det ikveld,det virker som at fordi jeg har en liten mage såå er det liksom ikke så tungt da (vanlige folk kommenterer det også "du kan ikke klage som har den lille kulen") Jeg er da for faan meg høygravid og med samme hormoner og plager som alle andre for det,og TRETT!!!

 

Meen tilbake til deg,så har jeg ikk enoe godt råd,meen du er ikke alene med og ha en mannemann!!! Lykke til med 4 siste uker:)

[Anonym bruker]

Samboeren min er forsåvidt flink til å gjøre husarbeid. Jeg var fryktelig dårlig en periode, kom meg ikke ut pga kvalme/oppkast og ble etterhvert innlagt på sykehus. I papirene der stod det at det var viktig at jeg fikk hjelp til husarbeid, så det har han tatt på alvor. Han lager maten nesten hver dag, handler inn, støvsuger osv. Det blir ikke helt slik jeg vil ha det, men han prøver så godt han kan så jeg gir han skryt for det. V

 

i fikk imidlertid et annet problem da han fikk hele ansvaret for å handle inn og jeg i tillegg hadde et begrenset kosthold som endret seg alt etter hva jeg klarte tanken på der og da. Han syntes jeg ble veldig dyr i drift, så han syntes jeg burde betale mer penger til han (betaler vanligvis halve husleia - ellers betaler vi hver for oss. Vi har begge god økonomi, og penger i banken. Så jeg prøvde meg med at vi var tross alt to om dette barnet, og at det ikke var min feil at jeg var syk. Den argumentasjonen tok han ikke, så siden jeg egentlig ikke bryr meg så mye om penger ble det til at jeg betalte 1000,-kr ekstra. Det var heilt greit, men da han igjen kom trekkende med hvor dyr jeg hadde blitt, rant begeret over. I stedet for å bli sint, regnet jeg ut hvor mye penger jeg ville tape på å være i 80% permisjon, ikke kunne jobbe i ekstrajobben min pga. sykmelding nå/permisjon senere osv. Det ble minst 80 000 mindre,- netto utbetalt, så etter det har pipa fått en annen lyd. Nå har han til og med tilbudt seg å kjøpe inn alt babyutstyret.

 

Uff dette ble langt, og ikke egentlig det du spør om, men det var deilig å dele litt av min frustrasjon også.

[Singeline]

Æsj for noen kjipe menn! Får meg til å sette pris på å være alene og kunne bestemme alt selv! Kreve penger fra sitt barns mor..... klage over at hun gjør for lite..... FYTTI RÆVA.

[Anonym bruker]

Uff...kjedelig når en møter liten forståelse fra mannen. Jeg hadde det slik med min eksmann da jeg gikk gravid med våre 2 første barn. Heldigvis var jeg i fin form det meste av de to graviditetetene så jeg klarte jobb, husarbeid og stelle/ omsorg for vårt første barn på 3 år uten de aller største problemene.

 

Nå er jeg gravid igjen, men denne gangen med en ny mann. Har vært dårlig i hele svangerskapet og klarer ikke gjøre stort her hjemme. Har vært utrolig heldig med valg av mann må jeg si. Han har stor forståelse for at jeg ikke klarer å gjøre stort og han hjelper meg med alt uten å klage noe. Jeg får dårlig samvitighet overfor han for at jeg gjør så lite her hjemme, og av og til gjør jeg litt for mye og blir dårligere. Da "kjefter" han på meg og sier at jeg ikke skal gjøre noe hjemme, men ligge på sofaen og slappe av og at han skal ta seg av husarbeid, barnepass, handling og i tillegg går han i full jobb og innreder hele loftetasjen før fødsel. Han er verdens beste mann, og jeg gleder meg til etter fødsel for da skal jeg gjengjelde for alt han har gjort for meg:-)

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende svar

Mannemann - ja takke meg til. Nå klager ikke jeg over det til vanlig - syns det er flott med en praktiker av mann, men savner jo andre sider som denne type menn sjeldent innehar.... romantikk og "fjaseri"..

Velvel, får prøve med noen alvorsord igjen, så får vi se hva som kommer ut av det...

 

HI

[Anonym bruker]

Syns noen av dere skjemmer bort mennene deres fælt! Lite forventninger til at de skal gjøre sin del av husarbeid virker det som? Jeg skal vel innrømme at jeg gjerne setter i gang med "mannfolkarbeid" like lett som han tar husarbeid, men det er jo litt rart hvordan "mannfolkarbeid" ser ut til å trengs en 3-4 ganger i året - mens husarbeidet trengs hele tida! ^^

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt klart og tydelig ifra om hvor krakken skal stå, men det kan virke som om du har satt deg selv i en rolle der dét ikke er så lett..?

[Anonym bruker]

Hos oss er gubben vant til at jeg ikke alltid kan ta i like mye som ham den store sterke karen. Han vet imidlertid at jeg ikke er lat, men bare må hvile av og til pga helsa. Nå i sv.sk. har det vært omtrent hele tiden og da har han stilt op de luxe. Jeg gjør så mye jeg kan også gjør han resten. Det er da vel det et samliv er - man gir og man tar! MEN jeg passer meg vel for å kritisere måten han gjør ting på - en del damer har dessverre den sykdommen at ingen måte annet enn sin egen er god nok! (Jeg tar meg alt det administrative i vårt samliv så han ser aldri en regning f.eks. Passer jo også på kontakten med familien og både hans og mine venner slik at den nok er tettere enn om han skulle tatt "sin" del)

 

Et samliv er å dele på oppgavene ut i fra forutsetningene!

Man får da ikke et menneske som er friskt og rørlig hele livet ved sin side og hvem som går på en fysisk eller psykisk smell når er det jo ingen som vet på forhånd. - dette med gode og onde dager må gjelde enten man er gift eller ikke!

 

(også var kanskje ikke dette du som startet tråden hadde lyst til å høre, men samtidig, så er det jo et argument for å gjøre noe med fordelingen)