Er redd for å bli en dårlig mor:-(

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Er så utrolig redd for at jeg ikke skal få "nok" tid til begge barna mine når nr to kommer...

Tenker masse på dette og det gjør veldig vondt.

Er så redd for at den ene skal føle seg mere elsket enn den andre.

Er redd for at jeg ikke skal få tid til å lytte til dem og gi dem svar som er fornuftige, redd for å ikke få tid til å sette pris på barna:-(

 

Tenker på at jeg skal stå opp, stelle bagge to, gi dem frokost, skifte bleier, trøste begge (gjerne på samme tid), legge dem, stelle dem igjen, lage middag osv osv... Tenk om dagene vil gå så fort at jeg ikke får tid til å være den moren jeg så veldig gjerne vil...

 

Er rett og slett veldig veldig redd for et jeg ikke skal kunne klare å gå dem den kjærligheten de fortjener:-(

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Kanskje noen med tette barn som vil dele sin erfaring med meg?

[selfangerkjerringa]

Min tante ga meg et godt råd da jeg gikk gravid med nr.2 og uttalte omtrent samme bekymring som deg, HI. Hun sa at når du har ett barn, er hjertet ditt fylt med kjœrlighet til dette barnet, og det kjennes ut som det er sprekkferdig og ikke plass til mer. Når du får nr.2 er det ikke slik at den kjœrligheten du har i deg må deles på to. Det som skjer er at hjertet ditt vokser, og du har dobbelt så mye kjœrlighet å gi

 

Nå er jeg mamma til to skjønne jenter på ett og tre år, og opplever hver dag at min tante hadde helt rett... to barn er dobbel kjœrlighet og doble gleder. Det innebœrer også doble forviklinger og dobbelt arbeid, men det betyr uendelig lite i den store sammenhengen

[2nj♥]

Jeg er mamma til to tette (1 og 2 år). At du ikke har kjærlighet nok å gi til begge, må du ikke bekymre deg for. Når nr 2 kommer vil du med en gang merke at DET har du!

-Men at døgnet ofte har for få timer, det kan jeg skrive under på. Jeg prøver å nyte hvert øyeblikk og hver dag sammen med gutta mine, men likevel flyr dagene, ukene og månedene.

Da nr 2 ble født var jeg veldig bevisst på å gi storebror MASSE oppmerksomhet og kjærlighet. Han fikk mye alenetid med mammaen sin (minsten sov jo stort sett....) og det tror jeg var veldig viktig. I tillegg fikk han delta i mye som hadde med babyen å gjøre så som bleieskift, bading, trille vogn osv. Han har helt fra starten vært en veldig omsorgsfull og flink storebror (til tross for sin lave alder), og han har ikke vært sjalu.

 

[Gjest]

Selfangerkjerringa; Det var utrolig fint sagt. Det var alt jeg ville si. Kan dessverre ikke gi noen råd til HI, siden jeg kun har ei lita tulle.

[Gjest]

Men jeg er helt sikker på at du vil bli en kjempegod mor for begge. Bare bekymringen du uttrykker viser det. :-)

[To tette og en badehette]

Har ingen råd å gi ennå, venter nr 2 i august da er førstemann 16 mnd. Men tror nok som de over sier at kjærligheten vokser utrolig nok til flere enn et barn. Noen av mine første bekymringer da jeg ikke planlagt ble gravid var at førstemann ikke skulle få være midtpunktet lenger og blir storebror litt for tidlig. Men nå bare gleder vi oss og jeg tror at han kommer til å like å få en ny lekekamerat (etter noen mnd da ,-).

 

Jeg vet ikke om du har tenkt å ha begge hjemme i permisjonen? Vi har valgt å ha førstemann barnehage, jeg hadde en ganske tøff barseltid og selv om jeg ikke vet om denne blir lik så har jeg en trygghet i at jeg kan konsentrere meg om ny baby en stund. Så kan storebror heller få korte dager i barnehagen men likevel ha et godt tilbud mesteparten av dagen. Sønnen min er meget aktiv og sosial (ikke bare jeg som sier, har fått det bekreftet fra alle som passer ham ,-) og tror han får det best i barnehage en stund.

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Tusen takk for kjempefine svar:-)

Det hjelper veldig!

 

Jeg har ikke tenkt å ha lillegutt i barnehage nei, han er bare ett år, ikke det en gang når jeg får nr to...

 

Får noe stunder innimellom som jeg tenker på dette og da er det veldig godt å få lufte sine tanker litt:-)

[Gjest Lille jenta mi+spire!]

Hjelper ikke samboer deg da?