vi har lyst å adoptere:) eller ha fosterhjem:)

[maria isabell]

helt siden eg var liten har eg ønsket å adoptere,har lest mye på adopsjons sider og forstår at barn over 4-5 år trenger foreldre,spesiellt de som er søsken i 4-5 års alderen...har snakket med min kjære og vi har lyst å adoptere,problemet er at vi har en aldersforskjell som gjør det vanskelig...har lest mye,men er det noen land som ikke er fullt så strenge på det med alder? er nå gravid med nr to og for oss betyr det ingenting om barna er biologisk eller ikke,vi er overbevist om at vi kommer til å elske alle våre barn like mye:) bare så dumt at de er så strenge på dette med adopsjon...vi er to ressurs sterke mennesker med mye kjærlighet å gje våre barn...vi har også vurdert fosterhjem,men har ikke lest så mye om det, noen med erfaringer? tenker at det kommer bli å bli svært vanskelig å sende fosterbarna fra seg igjenn,er det mulig å være fosterforelder til ungene blir voksne?

[maria isabell]

såg at det var en lignendes tråd her...men lurer på om de er like streng på alder/aldersforskjell når det kommer til forterhjem som ved adopsjon...alle andre krav fyller vi, men alderen blir nok en stopper for oss...desverre og vi brenner virkelig for dette:)

[Gjest ->>-]

Hvilke alderskrav sikter du til i forhold til adopsjon?

 

Nei, det er ingen krav om en spesifikk alder for å kunne bli fosterhjem. Og ja, det finnes mange fosterbarn som blir hos fosterhjemsfamilien til de er voksne - men dette har du ingen garanti for i det du overtar barnet, selv om barnevernstjenesten kan si noe om hvorvidt det er sannsynlig at plasseringen gjelder oppvekst.

[maria isabell]

tusen takk for svar:) min kjære er over 40 år:( da blir det vanskelig å adoptere...han er godkjent for eldre barn med sesielle behov og eg er godkjent for yngre,dessuten skal jo adoptivbarnet være yngst og i venter nr 2 nå...tenkte å søke om 2 år...så trur ikke at det er håp,med mindre reglene forandrer seg...eneste landet han er godkjent for er etiopia...vi kunne adoptert 2 søsken i 5-6 års alderen med spesielle behov uten problemer,vi har overskudd på kjærlighet,stort hus,god økonomi osv...de hadde fått det så godt og utfordringene som måtte komme skulle vi takklet sammen:) vi føler sterkt begge to at det er noen som trenger oss som foreldre:)

fosterfamilie har vi også lyst til,men viss vi måtte gi fra oss fosterbarna igjen hadde eg blitt totalt knust:( tenk å bli så glad i et barn og så måtte sende det bort...grusomt...har du erfaring med adopsjon og fosterhjem?

[Gjest ->>-]

Ok. Om han er for gammel til godkjenning som adoptant blir jo den veien litt problematisk. Det er vel også tvilsomt om dere hadde blitt godkjent for to barn med spesielle behov når dere har små barn fra før.

 

Også når det gjelder fosterhjem er det ofte ønskelig at barnet er det yngste i familien, men ikke alltid. Unntakene er oftest tenåringer. Det er ingen som helst øvre aldersgrense, og det finnes flere spreke pensjonister som er fosterforeldre. Men det er ikke veldig sannsynlig at dere vil få en plassering av et lite barn før deres yngste er i hvert fall to år og i barnehage - men dere kan bli godkjent som fosterhjem på generelt grunnlag, gå gjennom PRIDE-kurs etc. før den tid.

 

Alle barn som plasseres i fosterhjem kan fjernes fra fosterhjemmet igjen. Du har aldri en absolutt garanti. Men ved en del plasseringer vet man på forhånd at sannsynligheten er veldig stor for at barnet alltid vil bli boende i fosterhjem, og dette vil dere bli informert om. Det er ofte størst mangel på fosterhjem til gutter i barneskolealder.

[maria isabell]

vet at adopsjon kan vi vel nesten slå fra oss,veldig trist...men har jo alltid et håp da, siden eg har ønsket dette i så mangen år...men men kanskje det er meningen at vi skal være fosterhjem i stedet:) siden det ikke er en øvre alder kan det jo gå bra:) er det virkelig pensjonister som er fosterforeldre? da er iallefall ikke mannen min for gammel...går det ann å ønske seg fosterbarn der en har stor sannsynlighet for at de blir buende hos oss hele oppveksten? klarer ikke tanken på å måtte sende fra meg "barnet mitt" ....kommer jo til å bli like glad i fosterbarna som mine egne...der har vi problemet:) vi har også snakket om å være avlastnings hjem noen helger ( trur det heter avlastings hjem) der har eg ikke lest så mye...har du erfaring med det?

[Gjest ->>-]

Dere kan mer eller mindre velge fosterbarnet. Altså, dere kan si hvilken aldersgruppe dere vil vurdere, hva slags situasjon for barnet som er greit etc. - så vil dere bli matchet med et passende barn, forutsatt at dere blir godkjent selvsagt.

 

Det er også stort behov for besøkshjem i de fleste kommuner, bare å ta kontakt med den lokale barnevernstjenesten. Her er det lavere krav for å godkjennes, men så har jo ungen(e) også foreldre som fungerer. Her blir deres rolle evt å avlaste foreldre, gi barnet et større sosialt nettverk og andre opplevelser enn til vanlig etc. - også her kan man velge hvilken aldersgruppe man kunne tenke seg å jobbe med.

[maria isabell]

er det vanskelig å bli godkjent? min kjære er lærer,eg holder på å utdanne meg til lærer (er frisør),har kjøpt hus i barnevendlige omgivelser,har stabil økonomi,ingen ting på rulle bladet,ingen sykdom....problemet er vel at vi har litt over 20 års aldersforskjell...håper ikke dette ødelegger for å være fosterhjem også...vi er kristne begge to,dette kan vel også være negativt...huff det hørest litt fælt ut å velge et barn,vi har lyst å hjelpe de som trenger oss mest:) er det mulighet for å være fosterhjem for søsken? er dette stort behov for,vi vil ikke skille søsken,når et barn må settes i fosterhjem,trenger de ikke å "miste" søskene sine også...

[maria isabell]

er det en grense for hvor mangen biologsike barn en kan ha og fosterbarn? er de like strengt som ved adopsjon?

[Gjest ->>-]

Om det er vanskelig blir et veldig subjektivt spørsmål. Hvem som helst kan ikke bli fosterforeldre, men man behøver heller ikke være supermennesker for å bli det.

 

Verken at dere er kristne eller at aldersforskjellen dere i mellom er stor vil være avgjørende på noen måte for en godkjenning. Religion er en faktor ved tildeling av fosterbarn, siden man søker å finne familier som kan videreføre barns kultur etc. - dere vil med andre ord neppe få et pakistansk fosterbarn.

 

Dere har ikke egentlig mulighet til å velge et barn, men til å velge et bort. Om Bufetat mener de vet om et barn som kan passe hos dere, vil dere få en forespørsel samtidig som den barnevernstjenesten barnet hører under også vil måtte godkjenne dere spesifikt for dette barnet (i tillegg til den generelle godkjennelsen dere da alt har). Dere kan velge å si nei til plasseringen.

 

Ja, det er fullt mulig å være fosterhjem for søsken. Men for å være realistisk anser jeg det som høyst usannsynlig at dere vil få en søskenplassering samtidig som dere selv har forholdsvis små barn. De fleste fosterbarn er, i hvert fall til å begynne med, langt mer omsorgskrevende enn unger flest. Dere må også vurdere hva det vil gjøre med deres egne barn å få et svært krevende ekstrasøsken i hus.

 

Du kan lese mer om det å bli fosterhjem på fosterhjem.no og fosterhjemsforening.no

[maria isabell]

det var godt å høre...vi tenker å vente noen år med fosterhjem pga at eg faktisk er gravid nå og fosterbarna skal jo være yngst...ville bare vite om dette var mulig for oss siden vi hadde den dumme aldersforskjellen som har ødelagt litt...men når du forteller om pensjonister som har fosterbarn,vart eg veldig oppmuntret,da har vi goood tid:)...vi kommer nok ganske sikkert til å søke om noen år...tenkte eg skulle gjøre ferdig studiene og biologiske barn først,slik at eg har 100 prosent overskudd til å takkle det ekstra som et fosterbarn el to krever:) litt dumt å gå rundt å drømme om noe uten å vite at det kan bli en virkelighet...adopsjons drømmen er jo knust etter over 15 år med håp...(har hatt lyst å adoptere siden eg var ganske liten) har snakket med min kjære i dag og han vart veldig glad å høre at vi hadde mulighet til dette:) tusen hjertelig takk for svar...er dere foster foreldre eller jobber du i barnevernet? siden du har så mye kunnskap:) men er det en begrensning på hvor mangen biologiske barn en kan ha? eller blir det vurdert frå situasjon til situasjon? tenker å jobbe 50 prosent eller mindre når fosterbarna kommer,slik at eg har god tid til å følge de opp:)

[Gjest ->>-]

Jobber og har jobbet sånn i nærliggende områder. Og har delvis omsorg for noen barn som ikke er våre, det er en litt spesiell setting.

 

Det er ingen generell begrensning i antall biologiske barn, men det skal nok noe spesielle omstendigheter til for at fosterbarn plasseres i familier med fire eller flere hjemmeboende barn. Utflyttede biologiske barn er uviktig.

 

Fosterbarn må ikke alltid være yngst i familien, som sagt - men det er ofte et ønske når det er snakk om små barn. Når det gjelder plassering av større barn er dette ofte annerledes, og det er slett ikke utenkelig at dere kunne blitt godkjent for f.eks en tenåring.

 

Om dere ønsker å yte noe frem til dere synes det passer å vurdere fosterforeldreskap, er jo besøkshjem en fin mulighet.

[maria isabell]

besøkshjem kunne vi hatt om ikke så lenge,akkurat nå er det litt travelt,men når vi har flyttet inn i det nye huset og ikke har det så travelt lenger kommer vi nok til å ha det ja,viss vi blir godkjent da:) er veldig glad for svarene dine:) hvem skal vi kontakte,hvordan blir vi godkjeny? vet om noen som har 4 egne barn og har hatt mangen fosterbarn utenom det over mangen år,men der er har en vanvittig energi og mye kjærlighet...pluss mammaen er hjemme på fulltid og pappen driver gård...de er forbildene mine altså...de er så ufattelig flink med barna sine:)

[maria isabell]

lokale barnevern tjenesten,du har svart på det før, er litt gravid og eksamens hode for tida:) kjempeflott skal ha alt dette i tankene:) vi er iallfall veldig positive:)