Anonym bruker Skrevet 16. februar 2008 #1 Skrevet 16. februar 2008 Hei, kjenner meg ikke igjen i "noen" av innleggende her på denne siden. Er det flere som meg.. Passert 30 år, full jobb, klarer meg godt økonomisk, eier egen leilighet, krangler ikke med faren, har heller ikke "angst" for at barn og far skal ha kontakt.. Men, har hovedomsorgen selv, og pusher heller på far enn motsatt..
Gjest anouschka with Love Skrevet 16. februar 2008 #2 Skrevet 16. februar 2008 Jupp jeg er her Blir 30 år om 1 mnd. Er til vanlig i 125% jobb (fødselspermisjon nå). Har hovedomsorgen og ålreit forhold til fedrene... :-)
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2008 #3 Skrevet 16. februar 2008 Jeg er her også! Er 40... Har et uanstrengt forhold til faren som er en fin pappa til vårt barn. Jeg har hovedomsorgen, men blir glad når far ønsker mer kontakt.
Gjest Skrevet 16. februar 2008 #4 Skrevet 16. februar 2008 Godt vi er flere Uanstrengt forhold til far, blir glad når han tar kontakt, klarer meg økonomisk og har det veødig bra
Mamma`n til Jens Olliver Skrevet 16. februar 2008 #5 Skrevet 16. februar 2008 Hei. Føler meg voksen jeg også. Er 23 år og alene om omsorgen for sønnen min. Jobber nesten 90 % stilling som skoleassistent og klarer oss helt greit. Har eget hus og bil. Faren er desverre ikke i live mere. Så naturlig nok har vi ingen kontakt med han.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2008 #6 Skrevet 16. februar 2008 Jeg nærme meg mot 30, men har ikke jobb fordi gutten har ikke bhg plass. Men har bra forhold med bf.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2008 #7 Skrevet 16. februar 2008 Jeg kjenner meg heller ikke igjen i alle innleggene her. Særlig ikke i de som handler om økonomi. Jeg er 34 år, har full jobb som pedagogisk leder i barnehage og har veldig god økonomi. Har faktisk aldri hatt det trangt økonomisk siden jeg fikk barn. Forholdet til far er ikke av de beste. Er irritert for at han har så lite samvær og må stadig pushe på han. Skulle ønske jeg hadde en far som ønsket å se mer til sin sønn, men det kommer nok aldri til å skje. Ser at mange er så triste og ensomme og synes at det er trist å gå alene gjennom graviditeten. Dette er følelser som jeg aldri har hatt. Jeg syntes det var veldig koselig å gå gravid og gledet meg til å bli mamma. Gleder meg også hver dag til å være sammen med min sønn. Ser at det er noe en må gi avkall på, men sånn er det å få barn. Jeg var veldig klar for å få barn. Det var noe jeg ønsket meg sterkt så derfor tror jeg også at jeg ikke har slitt så.
Gjest Skrevet 16. februar 2008 #8 Skrevet 16. februar 2008 Passert 30 her, og i full jobb. Har tilnærma 50/50 med pappaen, og vi har eit utmerka vennskap. Må sei at eg ofte føler litt utenfor her inne. Mange unge mødre virker det som, og maaange problemer. Savner voksne alenemødre på alle sidene eg har vært på. Er nesten alltid grupper for unge mødre/ alenemødre, men lite for oss andre.
Gjest Skrevet 16. februar 2008 #9 Skrevet 16. februar 2008 Er 31, og har eit greitt forhold til barnefaren. Jobber 90 prosent, men har ein 100 prosent stilling, klarer meg greitt økonomisk. Så kan vel ikkje klage.
Gjest marie-s Skrevet 16. februar 2008 #10 Skrevet 16. februar 2008 Hei, jeg er også over 30 og i full jobb. Stortrives i jobben og har en bra lønn, er ikke så lenge siden jeg ble ferdig med utdanning så det vil nok ta meg et drøyt år før jeg kan si at vi har en super økonomi, men vi klarer oss fint. Ellers har jeg ingen problemer med å snakke med barnefar, men kan ikke si han er så veldig ivrig etter å se sønnen sin, men dette er noe han er voksen nok til å bestemme selv.
Mamma`n til turbo Skrevet 17. februar 2008 #11 Skrevet 17. februar 2008 Jeg er vel en såkalt "ung" mor, har ei datter på 3 år og jeg blir 23 dette året. Jobber 110 %, eier min egen leilighet og har ett kjempe godt samarbeid med Pappan til Turbo:-)
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2008 #12 Skrevet 17. februar 2008 nærmer meg 40 her med godt samarbeid til pappan til eldste og litt mer problematisk til yngste. Jobber fullt som jurist i staten. Tjener akkurat over grensen for stønader så det er en ekstra barnetrygd og bidrag for eldste (yngstes må nok tvangsinndrives etterhvert..). Eget hus anskaffet etter skilsmissen ;-)
Manhattan skyline Skrevet 17. februar 2008 #13 Skrevet 17. februar 2008 28 år, har en gutt på to og har 50/50 med pappaen til barnet. Dette kan vi gjøre fordi vi har vært så lure og anskaffet oss leiligheter i samme boligkompleks! Eier egen leilighet, og klarer meg greit økonomisk. Men derimot er det ikke sagt at jeg trives alene ;-)
St. Hans Skrevet 17. februar 2008 #14 Skrevet 17. februar 2008 Ja! 32 år, høyt utdannet, pen inntekt selv om jeg jobber 80%, eier leilighet og bil. Har litt småkjekling med barnefar, men det blir stadig mindre av det, nå 5 mnd siden bruddet.
Kosel Skrevet 17. februar 2008 #15 Skrevet 17. februar 2008 Regnes nok kanskje ikke som "voksen" i denne sammenhengen... (blir 23 i år) Men har et godt samarbeid med pappaen til mini. Mini er bare 7mdn, så jeg har permisjon nå. Jobbet 175% før jeg gikk ut i permisjon, men når mini får bhg.plass fra høsten av skal jeg begynne å studere igjen. Da blir det fire år på skolebenken før jeg er utdannet lærer. Leier for tiden leilighet til oss, men har en ordnet økonomi, råd til det vi trenger og litt til, så i april blir det sydentur c",). Har bil og syntes egentlig at livet er ganske så herlig som mamma på tross av at drømmen om "the happy family" gikk i knas..
Korse76♥ Skrevet 17. februar 2008 #16 Skrevet 17. februar 2008 Jeg er 31 og har også et greit forhold til bf. Ikke alltid god råd, men klarer oss greit vi. Kjøpt leilighet og har en bil i garasjen, jobber 100 %.
jet trip Skrevet 17. februar 2008 #17 Skrevet 17. februar 2008 33 og mini er 15 mnd. Eier leilighet og bil. Fast 100% stilling men har fortiden perm. 50%. Ville være lenger hjemme med mini. Greit med penger, men akkurat nå er det ikke mye overs til sparing. Samarbeid med bf fungerer som oftest ok.
Singelmamma og banden Skrevet 18. februar 2008 #18 Skrevet 18. februar 2008 Blir 30 i år jeg også, men ikke i full jobb (65%) pga ungene er så små enda. Ut i full jobb når yngste blir 3, men før det benytter jeg meg litt av OS. Har vel både og forhold til fedre, men et ok forhold til siste i alle fall :-)
Singelmamma og banden Skrevet 18. februar 2008 #19 Skrevet 18. februar 2008 Ellers så eier jeg egen bil, og hadde eid hus også om det var noe å få kjøpt :-/ Får lån i banken, men her er ikke hus til salgs, og det er litt fortvilt.
Natteravnen* Skrevet 18. februar 2008 #20 Skrevet 18. februar 2008 Heisann, ser ut til at det er mange av oss! Sjølv er eg `brått` blitt i slutten av 30-åra, i utvida permisjon foreløpig, leiger leil, greit forhold til begge fedrer, stort sett, og har det ellers også ganske greit faktisk!
nickoline og supermann Skrevet 19. februar 2008 #21 Skrevet 19. februar 2008 eier ikke foreløpig, men det kommer. Er i jobb, godt forhold til far, tror jeg vil ha grei økonomi framover... men har angst for ikke å være sammen med gutten min hver dag. men pappan er flink, så det er ikke det. kun mitt eget ego!
Gjest anouschka with Love Skrevet 19. februar 2008 #22 Skrevet 19. februar 2008 Dette var artig forresten. Mange jeg ikke har sett her før . Godt å vite at det er flere i samme aldersgruppe.
Pysa Skrevet 19. februar 2008 #23 Skrevet 19. februar 2008 Jeg har ikke egen leilighet ennå da, men er i full jobb, alene med to små. Går så fint, atte!
pia37 Skrevet 20. februar 2008 #24 Skrevet 20. februar 2008 Hei! Endelig flere i samme båt :-) Jeg er 37 år, har en liten på 16mnd, jobber for fullt som IT konsulent. Vi bor i egen leilighet, har firmabil og økonomien går greit, tross at vi klarer oss uten barnefarens støtte foreløpig. Får heller ikke stønad pga lønnsnivå. Vi har ingen kontakt med barnefaren som bor i et annet skandinavisk land, han ønsker ikke kontakt og har aldri gjort det. Synd er det, men jeg kan jo ikke tvinge ham. Vi klarer oss kjempefint, har det veldig bra og det blir bedre og bedre etterhvert som lillegutt blir større, synes jeg. Klem fra oss til alle tøffe singelmammaer der ute :-)
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2008 #25 Skrevet 21. februar 2008 Så bra denne tråden var.. er ofte ikke inne på disse sidene for det er liksom ikke noe for meg her... Akkurat blitt 35, dattera mi er 19 måneder, har stor leilighet, jobb med god inntekt og klarer oss meget bra..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå