Noen fler med slitsomme foreldre??

[Anonym bruker]

Må liksom bare få det ut: Har en mor som er så slitsom. Hun eier ikke sosiale antenner og maser i et bankende kjør. Gruer meg litt til babyen som skal komme, da jeg er redd hun står på døra mi hver dag. (jobber fleks. og har mye fri på dagtid). Vet det er litt stygt å si og tenke sånn, men jeg orker bare ikke tanken på å ha henne masende rundt meg. Nå er jo jeg voksen med en voksen mor som har lengta etter barnebarn i mange år. Og jeg har ikke stor familie, og min mor enda mindre fam. Vet jo at hun blir en veldig god bestemor, men kjenner at jeg er litt egoistisk. Noen råd, eller tror dere det kommer til å gå over, at det "roer" seg etter en stund??

Velger å være anonym her..

[hoppekropp]

det må jo gå ann å si til henne at du eventuelt vil være litt i fred den første tiden for å bli kjente med barnet ditt. Om du sier det på en pen måte så forstår hun sikkert det, selv om hun mest ønsker å være litt masete. mamman min kan nok være litt samme typen, men hun forstår meg når jeg sier at nå må hun roe seg litt ned. at det er jeg som må liksom få tid med ungen og sånt først, men at jeg vil spørre henne om å komme og hjelpe til så fort jeg ønsker det og det passer seg sån. Du er ikke egoistisk synes jeg. er best for ungen din også at du ikke er stressa pga en enda mere stressa mormor/bestemor. tror det vil gå helt fint jeg.

[Turbomamma<3<3<3]

Hmm, nei har ikke det problemet.. Jeg mistet moren min for 14 år siden, og skulle gjerne hatt henne her!! Savn å ikke ha en mor. Heldigvis har jeg en super svigermor, som jeg har et veldig godt forhold til!!

Håper det er som du skriver, at hun ikke har sosiale antenner, og at du ikke bare irriterer deg unødvendig over henne. Har ei venninne som gjør det, og da blir jeg litt irritert, for jeg synes hun setter for liten pris på moren sin!

[maria isabell]

hørest ut som min mor,er veldig glad i mammaen min,men kunne av og til ønske at eg hadde en litt anderledes mor...hu gjør meg ganske sint til tider og ville vell helst overtatt ommsorgen for min datter, fordi hu liker å ha kontrollen på det meste...hu tar avgjørelser og bestemmer over meg og min datter...min mor har problemer med å forstå at eg er voksen,skal gifte meg,er snart 23 år og venter nr 2.....min kjære er oppgitt over henne og det er eg også...viss hu er like galen som min mor er det ikke noe å gjøre med,desverre,eg har prøvd absolutt alt...hadde eg ikke vert så glad i mamma hadde eg kutta kontakten for mangen år siden..hun sliter veldig på meg...hun kan ringe meg og prate i over en time der hun bare kritiserer meg...er på besøk hos min mor i helgen..hun har tatt mitt barn på sitt soveromm,selv om eg ikke ville, sittet her i 2 timer og sagt hvor fæl eg er...håper ikke din mor er fullt å galen,da syntes eg synd i deg...prøver å forklare deg at eg vet hvordann det er med mødre som blander seg:)

[maria isabell]

kjære trinek ...det må være fælt å ikke ha en mamma..og når du leser om oss som klager på mammaene våre forstår eg at du blir irritert,men enkelte mødre er ikke helt frisk...min mor sliter med å huske,sliter med å forstå ka som blir fortalt og lever 10 år tilbake i tiden, hun sliter med virkelighets oppfattelse...hun setter andre familie medlemmer opp mot meg og kjefter veldig mye om alt og ingenting,helst ting som hendte for 5-10 år siden...dette er veldig,veldig tungt for meg...er veldig glad i mamma,men hu gjør meg riv ruskende gal til tider...

[Turbomamma<3<3<3]

Å joda, skjønner godt at det går an å ha foreldre som er håpløse, og at man kan klage med grunn! Ingen fare på det nei.. Kjenner også ei som har ei mor som ER riv ruskende gal.. Dvs. hun ble det da mannen hennes forlot henne. Anklaget han for voldtekt og brukte ungene mot han. Men så fant jo de fort ut at hun løy, og støttet faren sin. Lang historie! Men hun ble hvertfall helt opphengt i å få hevn på eksmannen, og lot det gå utover ungene. Så det endte opp med at de vendte ryggen til henne, for hun ble helt syk..