Blir dere sure om noen irettesetter deres barn?

[Tommage♀♂]

Jeg har en venninne med en sønn som er ganske aktiv, og han har helt andre regler hjemme for hva som er lov og ikke lov enn de vi praktiserer her. Det jeg lurer på er om det er greit at jeg sier f.eks at hos oss hopper/klatrer vi ikke i sofaen, på bordet osv, eller blir det for teit?

 

Kjenner jeg blir litt stresset hver gang de er her, for han skal alltid klatre bak sofaen, hoppe i den eller som i dag da han klatret opp på spisebordet.

Blir dere sure om noen sier fra til barna deres?

Jeg er ikke spesielt redd for møblene, men vil ikke at mine barn skal lære at dette er ok oppførsel. Hinter litt ved å fortelle datteren min at sofaen er til å sitte i osv, men moren hans sier jo ikke noe, så jeg føler det blir så teit...

[blittmamma07]

Jeg hadde en venninne som hadde en veldig aktiv gutt. Hun var alene med han så hun var ganske sliten. Hun ble glad når andre irettesatt gutten da hun var så lei av å helde tiden stagge oppførselen hans.

 

Men det er jo forskjell på folk.

Kanskje bare ha litt lenger lunte på andre barn, men jeg skjønner deg godt. Slitsomt med besøk når besøket tillater seg oppførsel som man selv ikke vil ha på sine barn.

[Gjest]

Nei, ikke hvis de oppfører seg som bavianer.

Men det gjør de sjelden utenfor husets 4 vegger, heldigvis =)

[Gjest]

Nei, vet du hva, det blir jeg aldeles ikke. Men jeg syns kanskje det er unødvendig at DU skal behøve å si det. Alminnelig høflighet tilsier vel at er man borte på besøk, så klatrer man ikke rundt på sofaer og bord!? Og da burde mammaen til det barnet som er på besøk irettesette. Selvom de har andre regler hjemme...

[Gjest Sekretøsa]

Nei, så lenge de som snakker til mine barn gjør det på en ordentlig måte, og når det er grunn til det, så absolutt ikke!

 

Hadde besøk her nyttårsaften, og plutselig sto snuppa og venninden hennes med henda oppi gullfiskbollen. Det gjør aldri jenta mi (nei, skylder ikke på hun andre, men man blir gjerne litt tøffere når man har besøk), og da smalt jeg hardt i bordet, og sa fra. Det gjor ingenting for venninda mi... hun snakker til min når det trengs og

[yasmina]

Nei, syns det er helt greit jeg

 

Er ikke alltid jeg ser hva mine to toeysekopper finner paa og setter da pris paa at andre gidder bry seg med aa irettesette dem.

 

Ellers saa er eldstemann ganske flink til aa gi beskjed hvis noen gjoer noe som ikke er Ok i vaart hus

[Gjest]

Kjeme sjølvsagt an på situasjonen.

I den situasjonen du beskriver der ville eg ikkje blitt sur. (Men, så syns eg ikkje det er greit å klatre og hoppe på/i møblane heller då..)

 

Det bør være greit at noken regler gjelder hos deg, sjølv om dei ikkje gjelder hos ho.

 

Om min unge er "slem" eller rampete, og eg ikkje ser det(f. eks slår eller klatrer på bord og sånt), ville eg syns det var heilt greit at andre ga beskjed.

[UnePune äntligen hemma!]

Nei, innen rimelighetens grenser gjør det ingenting. Men jeg ville ikke like at noen kjefter på ungene mine. Det er stor forskjell på å fortelle dem hva som er lov og ikke lov og å kjefte på dem =)

[Sivalur]

Interessant spørsmål. Dersom min gutt klatret i møblene hos andre og de ikke syntes det var greit og sa fra uten å kjefte så hadde det vært helt i orden for meg. Et annet tilfelle:

Forleden var jeg på et treff med min gutt på ca halvannet. Der var det et par større gutter på kanskje 5-6 år, som på et tidspunkt gikk bort til min gutt og rev en lekebil ut av hendene på ham. Han hadde en i hver hånd, og de bare bente opp fingrene på ene hånda og tok bilen. Jeg så ikke hva som skjedde, bare hørte et hyyyyl. De som satt rundt og så hva som skjedde, sa ingenting. Aner ikke hvem foreldrene til disse guttene var. Hadde jeg stått rett ved siden av når det skjedde hadde jeg *kanskje* sagt noe. Men dette var første gang vi traff denne gjengen og jeg ville jo ikke bli uvenner med noen sånn med en gang heller... Men gutten min var veldig lei seg, fulgte etter guttene og skrek til dem. Endte med at jeg tok han med bort i lekekassen og fant en annen bil. Hadde du blitt sur hvis det var din gutt på 5-6 år som gjorde noe slikt og jeg forklarte til han at det ikke var noe hyggelig gjort?

[LegallyBlond]

Enig med UnePune =)

[Mammaen til Noah Aleksander]

nei vet du hva... hvis ikkje foreldra si nokka så har du rett til å si ifra ja..

 

her e det ikkje lov å hoppe og styre i sofaen,oppe på bordet ol.

 

for det første kan de dette å slå seg,for det andre er ikke møblene mine noe leketøy.

 

hvis i har besøk å ikkje foreldra klare å snakke til de,da snakke i til de ja,kjefter ikke men forteller at det ikke er lov her i huset.

 

yadda:

noen foreldre oversr hva ungene gjør for å unngå "krangel". stakkar sønnen din da.hvis de hadde lyst å låne,kunne de vel spurt da,men det var jo andre leker der,men visse unger skal jo ha alt det andre har

[Sivalur]

Ja angrer litt på at jeg ikke sa noe.... vi skal møtes igjen og skjer det samme da, så skal jeg snakke til dem.

 

Forresten så klatrer junior i sofaen her... kanskje på tide å sette en stopper for det nå, han begynner jo å bli stor og skal ikke få lov til det hos andre (og burde jo ikke få lov her heller egentlig).

[Tommage♀♂]

Takk for mange svar! Fikk besøk, så det ble lite respons fra min side...

Problemet er at mammaen (og pappaen også når han er her) ikke sier noe, ler bare med sønnen og oppmuntrer gjerne til mer, eller til at datteren min også skal leke med. Jeg er ikke typen som sier noe negativt til folk, da holder jeg heller kjeft, så jeg strever med å si i fra om at dette ikke er ok, hehe=s

 

Men men, neste gang skal jeg kanskje si fra da, at her i huset er ikke møblene leker.

[Verbena]

Nei selvfølgelig ikke! Spesielt ikke om vi er borte på besøk.

 

Hos oss gjelder våre regler, både for våre barn og andre som er her på besøk. Når vi er hos andre er det deres regler som gjelder. Ungene kan like gjerne lære først som sist å høre etter på alle rundt seg. Greit å lære de å høre etter før de f.eks begynner å dra veldig mye på besøk uten oss!

[Gjest]

Alternativt kan du jo nevne det til foreldrene neste gang de skal komme, så kan de selv gi beskjed til sønnen sin på forhånd (eller i hvertfall så har de mulighet til det). Noen er jo så oppslukte i sine førstefødte at de ikke skjønner at ikke hele resten av verden deler deres entusiasme for alt den håpefulle foretar seg.