Andre blander seg så!!!! Hvorfor er det slik?

[båneiverden]

jeg MÅ bare klage min nød et sted, er så lei av at andre blander seg i måten vi behandler snuppa på!!!

 

Vi har vel en såkalt "myk" tilnærming når det gjelder søvn osv, og jeg er drittlei av alle som skal fortelle meg at jeg ikke må ta snuppa opp hvis hun våkner om natten!!!!

 

Og ikke nok med det, men folk mener jo at jeg snart MÅ slutte og amme også! Hun er 15 mnd gammel, og jeg har ikke lyst til å slutte å amme - jeg føler det er veldig naturlig enda, og vet jo egentlig at jeg ikke burde bry meg, men jeg er så lei av å forsvare mine valg hele tida!!!!

 

Det er særlig på jobben at jeg opplever dette, og det begynner å gå meg på nervene! Er det virkelig SÅ uvanlig å fortsatt benytte seg av (en halvtimes) ammefri om morgenen når barnet er 15 mndr? Dette er jo en rettighet vi som kvinner har!

 

Og hvis jeg kommer på jobb og blir spurt "hvordan går det med deg, alt vel med lille tulla?" i en blid tone, og jeg svarer "jada, kjempefint, hun er så fornøyd at! Men hun har styret litt om nettene i det siste, så litt trøtte blir vi jo!" Så kan du BANNE på (jeg pleier forresten ikke banne,hihi:) at det kommer: "Jammen du tar henne vel ikke opp???"/ "sovner hun ikke etterhvert igjen hvis du bare lar henne grine da?" osv osv.

 

og så er det dette med å reise bort fra henne da: JEG sier ingenting til mine kolleger som jeg vet er komfortable med å dra fra babyen sin på helgetur osv... Hvorfos skal jeg da bli "frittet" ut hvis jeg sier nei til ski-helg med jobben og begrunner det med at jeg ikke enda er komfortabel med å dra fra tulla? "Men nå er hun jo så stor at det går vel greit?" osv osv osv. Det går sikkert greit, men la MEG ta MINE avgjørleser i forhold til meg og mitt barn!!!!!!!!!

 

Til alle kolleger og venner og velmenende familiemedlemmer der ute: Slutt å gi råd hvis ikke dere blir SPURT OM RÅD!!!!

[Gjest]

Uff, folk er jo så "hjelpsomme" og vet alt. ( vår familie er det pussig nok de uten barn som vet best...) Mange trenger daglige påminnelser om at de får holde seg til å leve sine egne liv.. .

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg... samtidig tenker jeg når jeg møter "sånne som deg" at dere skaper dere endel problemer selv. At en 15 måneder gammel jente ikke sover om natta skaper jo forstyrret nattesøvn hos dere, som gjør dere trøttere enn dere trenger å være. At du ammer syns ikke jeg er noe rart. Men jeg tror det "irriterer" mange at man er sliten også har man ikke lært barnet sitt å sove hele natta enda. Dette er noe som barn ofte trenger å lære og det er foreldrenes ansvar. Jeg syns ikke nødvendigvis du gjør det beste for jenta di ved å ta henne opp på natta..

Og man blir ikke komfortabel sånn helt plutselig med å reise vekk fra barn. man må ta det gradvis. det gjør alle. At du ikke vil gjøre det forstår jeg, men du må ikke tro at det plutselig blir greit, sånn en vakker dag. Og den helgen du velger å bli med på skitur, kommer det til å føles kjipt når du reiser, men du kommer til å kjenne på en frihet og en deilig følelse når du vel har reist. men så er det nok slik at du ikke har behovet for den friheten enda! og det er greit. men et barn trenger frihet. Trenger å komme ut i verden og venne seg til andre enn mamma og pappa. Den dagen dere plutselig trenger at hun ikke trenger dere, kommer der kanskje til å slite unødvendig mye med å få henne til å frigjøre seg fra dere. Men disse tingene vet du nok allerede.

Sånn! Der fikk du enda mer synsing om deg og ditt.. men du ba jo litt om det siden du skrev et innlegg..

[Bålle84+j06+nooni161010]

jenta mi er nå 22 mnd..og har hele livet hatt perioder der hun våkner om natta, oftest bare fordi hun vil sove sammen med meg. å det er helt greit syntes jeg, bare hun legger seg ned å sove igjen gjør det meg ingenting at hun våkner litt..dessuten kan det være forksjellige grunner til at et barn våkner på natta. jeg orker ikke høre på grining, hun gir seg ikke fordi vi ligger på samme rom.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt !

 

Gutten min sover sammen med meg, han vokner ofte å vil ha pupp, jeg har ikke sovet en natt på over ett år, og heller ikke vært på fest.

 

ALLE sier,,, herregud, nå må han sove i sin seng, du må leve litt, kom deg ut etc..

 

MEN, Jeg har ALDRI klaget, aldi sagt jeg er trøtt eller lei.. Jeg lever mere nå enn før, for meg er livet min lille sønn akkurat nå, jeg reiser tidsnok på turer og ut på byen igjen, men jeg får aldri en liten baby i sengen min igjen, Jeg nyyyyter det !!!

 

 

[hårsår]

HI, jeg er på din side! Du skal bare stå på ditt, og ikke la deg rikke. De synes sikkert bare at du skal ha alt så "perfekt", og vil bare plage deg litt med at du ikke lar alt gå så liketil som kanskje de har gjort med sine barn. Vi er alle foreskjellige, og jeg må si at jeg er enig med deg i alle synspunktene du har nevnt over. Synes du skal si ifra høyt og tydelig, så slutter de kanskje når de får respekt for deg. Dersom du er vag hver gang, prøver deg seg hver gang. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg takket akkurat nei til skitur med jobben pga amming og at jeg ikke vil være borte fra barna. Yngste er 20 mnd. De synes sikkert jeg er sinnsyk, men det får de bare gjøre. Skal jeg på overnattingstur skal det være med gode venninner el pga et seminar el, jeg reiser ikke bort pga heisatur med jobben.

[Mamma til verdens beste barn]

Jeg tror det er like mange meninger om barneoppdragelse som det er mennesker desverre.. du må nok bare stå for det du gjør og heve deg over det, selv om det er utrolig slitsomt... Og ikke minst irriterende at folk bryr seg med alt!!

 

Men noen tror jeg faktisk bare mener vel også, og noen ganger er det faktisk lettere å se "situasjonen" utenifra også, jeg må innrømme at jeg har sett meg blind på min egen sønn mer enn en gang:) Og ganske motvillig ha måttet innrømme at noen av de irriterende rådene var gode... Andre ganger har jeg faktisk visst best og andre har innsett dette i ettertid, veldig deilig:)

[alvefrøken]

JEg skjønner deg veldig godt!!

 

Drit i hva andre mener, og gjør det du mener er riktig!!

[båneiverden]

Takk for mange støttende svar! Det er bare så slitsomt å måtte forsvare sine valg hele tiden. Men jeg tror det er sant at jeg bør være litt mer sikker i mine svar når folk spør... Jeg og pappaen er jo helt enige i hvordan vi oppdrar dattera vår, så hvorfor skal jeg la andre gjøre meg usikker? Jeg har jo lest masse litteratur om Attatchment Parenting osv og mine valg overfor min datter er veldig bevisste, så jeg må bare lære å stole på meg selv!!! Og ikke være så redd for hva andre mener om meg.... Vedrørende søvnen: nå holder jeg for andre gang (gode søvnvaner har gått litt i stå pga jeksler og bortreist pappa osv) på med The No Cry Sleep Solution, og den er fantastisk! Jeg har innført et par av hennes anbefalinger og ser bedring etter 2 dager :-)

[Anonym bruker]

Jeg heier på deg. Stå for egne valg, og ha tro på deg selv som mamma.

 

Jeg synes det er fantastisk mye bedre med kvinner som gir litt ekstra til sine barn, både i form av nærhet og pupp, enn de pragmatiske grensesettende jernfridene, sanne døtre av 70-80-tallets likestilte kalde matriarker, jf Jesper Juuls siste artikkel i A-magasinet.

 

Jeg er glad du ikke rydder unna ungen din og setter deg selv og dine behov i høysetet. Jeg er glad du lytter til ungens behov, og nærmer deg henne med respekt.

 

Dere kommer til å få et nært og godt forhold.

 

 

[AneB]

Jeg er nok en sånn irriterende kjerring som du skriver om her.

Jeg er uenig i det meste du forteller at du gjør, (bortsett fra å ligge å skrike om natta) akkurat som du da sikkert ville vært uenig i det meste jeg gjør. Jeg har venninner som oppdrar med en lignende pedagogikk som din, og vi kan diskutere fordeler og bakdeler med begge måter. Men jeg er trygg på at min måte er bra for min datter, og det forteller jeg til dem som er uenig. Som flere her skriver vil det sikkert bli lettere for deg hvis du virkelig står opp for metoden din, og ikke vakler pga andres velmenende råd.

 

Amme-retten er vel strengt tatt barnets rett og ikke kvinnens?

 

Stå på du, jeg er sikker på at både du og jeg kommer til å få nære og gode forhold til våre barn selv om jeg reiser på en helgetur i ny og ne, og du ikke gjør det

[Anonym bruker]

AneB: Hva i alle dager er det du sier om ammeretten? Barnets rett og ikke morens. Hva mener du med det? Vi burde kanskje skåret tuttene av mødrene og pakket dem inn til ungen ved fødsel. For mor har ingenting med amming å gjøre? Det er i så fall bare for å slanke seg hun gjør det kanskje.

 

 

Gakk!

[nickoline og supermann]

Ja, folk bryr seg........, men de mener vel selv de er hjelpsomme bare... hev deg over det.

 

Ammer en på snart 2 år, men benytter meg ikke av ammefri. Men siden jeg jobber i hjemmetjenesten og ruta mi om morgenen går forbi huset vårt, så har jeg stukket innom å gitt en sup før far kjører i barnehagen...

[AneB]

Jeg sier at det er barna som har rett til morsmelka. Enkelte får det til å høres ut som om det er mamma sin rett til en halvtime fri ila arbeidsdagen, og at det er derfor de vil fortsette å amme.

 

Ro ned da, dame!

 

Kvakk!

[TurboPrinsessen:-)]

Skjønner deg veldig godt! De vil nok helt sikkert fortsette å gi deg kommentarer, men du må bare prøve å lukke ørene. Likevel kan jeg være den personen selv.

Jeg prøver å tenke på det irriterende med det hvis jeg lurer på noe venninnene mine gjør. Jeg kan spørre de om noe, evt kommentere noe vi gjør i forhold til dem. Mener ikke noe med det annet enn at jeg er nysgjerrig, men det kan gjerne virke som noe annet fra andre siden.

 

Vi har nylig lagt snuppa på eget rom. ( hun er 1,5år )

Hun sover ofte sammen med oss, og gråter hun om natten hender det vi tar henne opp. Vi hører på gråten om det er noe gale. Noen ganger kan hun våkne flere ganger, da tar vi henne bare med i sengen vår, så vi får sove - alle sammen. Må jo si at dette ikke er hver natt, men en gang i blandt. Fikk også beskjed om alle problemene vi kom til å få mht samsoving, + ha jenta på vårt rom så lenge.

Var masse annet også, velmenende råd/ kommentarer..

Så langt har alt gått smertefritt hos oss. Enda ikke fått alle disse problemene vi har blitt fortalt skulle komme.

 

En annen ting JEG synes er veldig irriterende, er at jeg blir fortalt jeg må slappe av, ikke være så hysterisk hvis jeg kommenterer noe datteren vår gjør/ ikke gjør. Nå er det nesten så jeg slutter å kommentere, for det blir bare misforstått likevel..

Kommer selvfølgelig ikke på noen gode eksempler nå, men ganske irriterende når jeg ikke kan kommentere noe uten å bli kalt hysterisk!