Gå til innhold

Sitter bare og er lei meg og gråter.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har prøvd så lenge nå og redde ekteskapet. Men i går kveld og i natt har jeg kommet til at det er ikke mulig å redde det.

Vi må skilles og gå hver vår vei. Jeg orker ikke mer av råvdriften han.

Nå skulle minste barnet vårt stå opp klokka 4. Jeg måtte stå opp med han. Jeg skal på jobb klokka 17 og jobbe til klokka 2 natt til søndag.

Ikke får jeg sove noe på dagen heller fordi jeg har lovet faren min og hjelpe han. Og det er noe jeg må holde. Nå får han sove til 10-11 tiden og han kan legge seg til vanlig tid i kveld.

Det var siste eksempel på hva han kan finne på. Mange ganger er jeg så sliten at jeg bare gråter og gråter.

I natt satt jeg oppe til klokka 2. Da var det så kaldt her at jeg la litt ved i ovenen. Ikke mye men bare så ovene ble varm. Han var nede på do og da han kom og la seg igjen fikk jeg kjeft for og ha sløst med veden. Jeg tenkte jo bare at det ikke skulle være så kaldt for ungene. Det var kanskje unødvendig. Jeg vet ikke lenger jeg. Tør snart ikke gjøre noe for jeg får bare kjeft. Huset vasker jeg feil. Jeg er lat som ikke klarer meg med 4-5 timer søvn i døgnet. Han sier han gjør det. Men egentlig sover han 8-9 timer i døgnet. Minstegutten var syk nå for noen dager siden og våknet om natten. Da spurte jeg mannen min om han kunne gå og hente en paracet til minsten for han hadde høy feber. Da fikk jeg kjeft for at jeg vekket han jeg kunne jo hentet den selv. Men jeg ville jo bare ikke starte å springe rundt i huset med minsten om natten. Men jeg burde jo ha tatt med paracet på soverommet da men jeg glemte det.

Kanskje det er jeg som er lat og udugelig? Kanskje han har rett?

Det er så vanskelig. Av og til er jeg glad i han. Men noen ganger hater jeg han så masse at det skremmer meg.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han klarer du deg bedre uten! Du høres ut som en flott mor som bryr seg om ungene sine:o). Han er bare en egoistisk dustemann som ikke vet hvor bra han har det. Stå på, dette klarer du!:o)

Skrevet

Uff da. Høres ikke ut som en mann det er mye å samle på......

Men, har du tatt det opp med han? Sagt hva du føler og hva du tenker? Om du har gjort det og han likevel ikke gidder å skjerpe seg, så har du det mye bedre uten han. Og barnet har det best når mamma har det bra!

Skrevet

Takk for svar dere. Nå måtte jeg gråte enda mer. Men nå var det litt god gråt.

Jeg har prøvd å snakke med han mange ganger. Vi har gått til samtaler på familievernkontoret for å prøve å rette opp ting. Så jeg synes ikke jeg har gitt opp uten kamp heller. Jeg har også funnet meg i veldig mye, synes jeg selv da. Jeg har ikke mast på han. Stått på hjemme så han skal slippe og gjøre så masse hjemme. Da blir han så sliten sier han. Jeg jobber bare nattvakter nå også har jeg ungene og hjem på dagen.

Jeg har pratet med arbeidsgiveren min og han har sakt jeg kan få starte med dagvakter. Søsteren min kan passe ungene våre. Hun er hjemme med datteren sin nå og vil være dagmamma for oss.

Er det kanskje dumt? Kanskje jeg blir enda mer sliten da?

Økonomisk skal vi klare oss har jeg funnet ut.

Kommer jo til å savne han også. Men jeg vet jeg ikke vil savne at han kjefter så på meg.

Skrevet

Høres kjempefint ut med dagvakter+at søsteren din kan være dagmamma:o). Tror nok ikke du blir mer sliten av det, snarere tvert i mot:o).

Kvitt deg med dustemannen så får du det bedre. Da kan han sitte der alene og være gretten og sur.

*klem*

Skrevet

Kjære deg. Det er ingen lett situasjon du er i. Jeg vil bare si at du må aldri, og da ALDRI, la hans atferd gjøre det slik at du tror det er DEG det er noe feil med. For det er det ikke. Absolutt ikke. HAn virker som utakknemlig og at han tar deg for gitt. Du må aldri la noen som skal elske deg ta deg for gitt.

 

Hva du gjør er opp til deg. Men husk at hverdagene må være gode - det er de man lever:-) Har du det ikke godt i dag, ja da må du gjøre noe med det.

 

Lykke til!

Skrevet

Huff da, høres ikke greit ut, ikke mye behjelpelig han mannen din da... Tørr du å si i fra til han da, hva du syns? Tar han det til seg da? Eller tydeligvis ikke.. vil bare gi deg en trøsteklem jeg..

 

Klemmer fra

Skrevet

Egentlig tror jeg ikke han kommer til å bry seg så mye om hva jeg sier. Jeg må nok bare finne meg en leilighet og bare flytte tror jeg.

Han tror vel at hvis han ikke snakker om det så går det over. Da glemmer jeg det og blir her.

Tusen takk for støtten fra dere. Godt å forstå at det kanskje ikke er min feil alt som går galt her. Men jeg må si jeg har lurt mange ganger. Slik som i natt da jeg la ved i ovnen fordi det var kaldt her. Jeg kunne jo ha ventet til vi sto opp men det er da god med en liten varme i huset.

Han er så redd jeg skal bruke noe av pengen på unødvendige ting. Slik som for mye klær til ungene eller til meg selv. Han kjøper seg ikke mye klær selv heller. Men av og til synes jeg han kjøper unyttinge ting eller ting som bare han kan bruke som vi kanskje hadde klart oss uten. slik som en gang han kom hjem med motorsag til 5000 og vi har ikke noe skog. Den er vel 2 år nå og den er brukt 3-4 ganger for gøy. Men jeg sier ikke noe jeg da. Jeg orker ikke diskutere slike ting med han.

Slik som at han har 3 biler som vi betaler lån på. Og han er veldig påpasselig med at de er hans. Jeg må spørre om og få låne en bil når jeg skal noe. Det er litt tungt på en måte alt dette her.

Skrevet

Hei!!!

 

Vil bare si at jeg støtter opp om det de andre har rådet deg til....ikke slit deg ut for denne mannen.

Jeg hadde det nesten som deg - og tro meg jeg er MINDRE sliten nå...har det rett og slett bedre med meg selv etter at jeg flyttet.

 

Man skal ikke godta å leve i et forhold der man får kjeft av den andre....virker absolutt ikke som at alt han gjør heller er superbra alltid....

3 biler....det hørtes mye dyrere ut enn å bruke litt ved for ungenes beste....

 

Ønsker deg LYKKE TIL....og gjør alvor av planene dine....skal se du går en bedre tid i møte..

Ungene kommer til å få det bedre også med en mor som er glad og fornøyd.

 

Finn deg en leilighet og lykke til med ditt nye liv.

Skrevet

For en superdust av en egomann. Når man begynner å sette spmtegn ved seg selv er det på tide med et valg. Fortsette å leve et liv hvor din partner får deg til og sette spm tegn ved deg selv.....eller rydde ut møkka og stole på deg selv. Selvfølgelig er det skummelt å bryte opp, men her må man tenke seg laaaang sikt kontra de lettvindte løsningene.

 

Lykke til med livet:)

Skrevet

Tror du får det MYE bedre uten ham, han virker på meg som en møkkamann rett og slett. Kjefte fordi du fyrer pga at du fryser?? Er det mulig??? Vaske huset feilt? Da får han for faen se til å vaske selv da!

 

Nei, kvitt deg med idioten, finnes normale mannfolk også..du fortjener bedre enn han der hvertfall.

Skrevet

Heldigvis skjønner jeg at du har begynt prosessen med å komme deg ut av dette! Bra at du har snakka med arbeidsgiver og at du får tilrettelegging derfra.

 

Skaff deg en leilighet, sørg for å få familie og venner til å hjelpe deg, og så flytter du og ungene ut i løpet av en dag/helg han er borte. Så kan han sitte der med skjegget i postkassa - han fortjener i alle fall ikke å ha deg og hakke på!

 

Det ER IKKE noe feil med deg, du må aldri begynne å tro på sånne dumheter som han sier!

 

Skrevet

HAN er ikke deg verdt!!!! Merker jeg blir forbanna på han.Det ekteskapet må ta slutt,du får det såååå mye bedre uten ham.Blir nok ikke lett med det første,men han mishandler deg psykisk.Tenk på barna dine......

Skrevet

Vil bare si at dette forholdet her kommer du aldri til å klare å redde med vett og ære i behold.

Du er skurefilla hans, han behandler deg som dritt og har jo omtrent full kontroll på deg.

3 biler også må du spørre om å låne?! *rister på hodet*

 

Nei, dette er du for god for!

Skrevet

Høres ut som en kar du har det mye bedre uten, ja!

 

Du vet at du har prøvd det du kan, og det har fremdeles ikke fungert, han har ikke vært villig til å møtes på halvveien med noe som helst.

 

Du klarer deg nok helt supert som alenemor. Noen tøffe tak blir det nok, MEN ikke værre enn de du er igjen og har vært igjennom med den mannen der!!

 

Sterk og tøff er du, og du greier fint å skaffe ett godt liv for deg selv og barna deres!

 

Ha tro på deg selv og at du gjør det rette, tvil ikke. Og skulle du få tvil kan du lese dette innlegget, de svarene du har fått og de svarene du selv har gitt.

 

Masse lykke til og klem fra

Skrevet

Du er ikke lat og udugelig. Du er fantastisk. Du er sterk. Du har mange ressurser. Du har mye kjærlighet å gi. Du er en god mor for ungene dine. Husk på dette når han kjefter på deg. Han kan ikke knekke deg. Og han skal ikke knekke deg!

 

Dette klarer du! Stå på! =)

Skrevet

Nei vet du hva?? Du har tatt en riktig beslutning! Gratulerer med den beste avgjørelsen du kan ta for deg og barna dine! Du har levd med en peron som har psykopatiske trekk, og han kommer alrdi til å endre seg!

 

han har klart å gjøre det usikker på deg selv, noe som er svært typisk for sånne mennesker.

 

Kom deg vekk før han ødlegger deg og ungene dine!

 

Lykke til, du er tøff og dette klarer du som fot i hose

 

Klem=)

Skrevet

Uff, blir trist av å lese dette. Synes skikkelig synd på deg. Du fortjener bedre!! Virker som du virkelig står på. Menn glemmer ofte at det å passe unger også er en "jobb". Er jo derfor vi får lønn under permisjonen. Så du har på en måte 2 jobber...

Stor klem sendes til deg! Du er flink!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...