Å herregud!! Hva gjør jeg nå da?

[Gjest]

Det er slutt! Mellom meg og samboeren. Nå har jeg funnet meg i psykisk terror og trusler i 1,5 år av forholdet vårt, men nå i kveld gikk det opp et lys for meg. Jeg kan ikke finne meg i det lenger. Hverken for min egen del eller barna sin del.

Det som fikk begeret til å flyte over var at han fikk det til å være min skyld at han juger for meg. Det er egentlig en liten sak i det store bildet, men nå er det nok!

 

Herregud så dum jeg er som har funnet meg i så mye dritt.

 

Nå er det eneste jeg tenker på: Hva gjør jeg nå?? Hva skal jeg si til eldstejenta når hun våkner i morgen og ser at han ikke er her? Det er ikke hans, men hun er veldig glad i ham (kan ikke helt skjønne hvorfor, for han har ikke vært så grei med henne heller). Hvor skal vi gjøre av oss? (Vi bor veldig langt unna mine) Hvordan kommer han til å reagere når han innser at det virkelig er slutt? Kommer han til å gjøre alvor av truslene sine?

 

Å det er så mye som foregår oppe i hodet mitt nå. Klarer ikke å plassere noe. Jeg vet bare at jeg gjør det riktige, og han skal ikke klare å manipulere meg til å bli!

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver her, men er vel en måte å avreagere på.

Er det noen som har vært i en lignende situasjon?

 

Jeg legger det inn på krangle fordi mange av dere som er her opplever jeg som veldig oppegående mennesker;)

 

Burde kanskje vært anonym, men føler faktisk ikke for det.

[FuckFace]

Det var trist å høre, men på samme tid veldig bra!! Psykisk terror er ikke noe å leve med over lang tid. Du får det nok mye bedre nå, både du og datteren din. Har dere barn sammen og? Så lenge du selv vet du har gjort det rette, så går nok alt veldig bra!!! Jeg stoler veldig på magefølelsen, tror det ofte er en lur ting å gjøre. Good luck!!

[Sjefsmegga]

Du prøver å samle deg rett og slett. Så begynner du å vurdere mulighetene, jeg vil råde deg til mens eldsta di er såpass ung som hun er å flytte dit du har eget nettverk og familie hvis du har en sjanse til det. Det er tungt og tøft å flytte, ny bolig, jobb, barnehage osv..mye å ordne, men alt er mulig! Du har også krav på økonomisk hjelp til dette når du er enslig forsørger.

 

Det første du gjør over helga er å kontakte NAv, du har rett på endel ekstra, har dere felles barn så bør vel familieverskontoret også kobles inn, men det akn være noe vente tid på time der.

Trenger du økonomisk hjelp før du kan få noe av Nav så har du også krav på det via Nav også ( den som var gamle sosialen).

 

Dette var nok til det beste siden han har trykket deg ned så mye, håper dere får det bedre herretter.

 

klem

[Gjest]

Det er det riktige. Kan ikke finne meg i å bli behandlet sånn lenger... Jeg har egentlig veldig dårlig selvtillit, og har vært igjennom mye drit gjennom livet, derfor føles det ganske godt å si nok er nok! Får se på det som første skritt i riktig retning;) Jeg er faktisk like mye verdt som alle andre.

 

Ja, vi har en gutt sammen på 8 mnd.

[Gjest]

Takk for støtte og gode råd ugla.

Min far og stemor bor ikke så langt unna. Jeg har pratet med de i kveld og de skal støtte oss alt de kan. Vi skal få bo i underetasjen der i en overgangsfase. Ihvertfall til vi finner ut hva vi skal gjøre med huset.

En av grunnene til at jeg har ventet så lenge med å gjøre dette er at jeg har vært redd for at de skal kappe av meg hånden, de er veldig opptatt av den ytre fasaden. Men det gikk jo bra;)

Tenker jo litt på dette selv også.. Enslig mor, alene med to barn og de har ikke samme far engang. Føler meg ganske mislykket:(

[Anonym bruker]

det er et godt valg du har tatt, tenk på det kvar gang han seier noke til deg. det han seier er berre tull og forsøk på maipulering. Har vore der eg også. sikkert samme lyset som gjekk opp for meg. har vore truslar opp og i mente, men ingen av dei såg egentlig dagens lys.

 

Sei til jenta di om ho lurer, at han måtte reise vekk litt. i allefall sånn i starten.

 

flytt til der du har familie, du, og start litt på nytt:)

[Solitude]

Du er så langt ifra mislykket !

 

Mislykket hvis ville du muligens vært hvis du fortsatte å holde ut med psykisk terror og trussler og latt barne dine vokse opp med et slikt hjemme miljø.

 

Nei, opp med motet jenta mi.... opp opp og imot et bedre liv

 

Trøste KLEM....

[Gjest]

Takk for svar;)

Man føler seg jo veldig dum.. Men det er vanskelig å sette seg inn i før man har vært det. Husker før jeg havnet i et slik forhold at jeg så ned på de som ble i sånne forhold, for herregud.. Det er jo bare å gå. Vel.. Det fungerer ikke sånn irl. Ihvertfall ikke når det er barn i bildet.

[Gjest]

Du har kommet så langt å se det selv, veien videre vil ikke bli lett, men styrken kommer underveis.

Det å innse at man faktisk er verdt mer enn et slikt liv, at du faktisk har rett på å være glad, smile og være lykkelig.

 

Lykke til=)

[Gjest]

Å, tusen takk:)

Jeg vet jo at det du sier er rett. Tar vel bare litt tid før det virkelig går opp for meg. Fremtiden ser bare ikke så lys ut nå

[Anonym bruker]

Kom hjem!

Ta med unga og hele sulamitten!

 

Dere kan sikkert ta noen dager hos meg om dere vil og føler behov for det. Har ikke overveldende med plass, men hjerterom har vi;)

 

tillab

[Sjefsmegga]

Neida, mange som er i samme situasjon som du er i. Du har to nydelige barn, hva så om de har forskjellig far og du er alenemamma igjen, du er slett ikke noe dårlige menneske av den grunn!!

 

Godt å høre du har familie som kan støtte deg oppi dette, det gjør saken mindre vanskelig. vær stolt av at du nå kan komme deg videre i livet! Det krever styrke det. Så gå med rak rygg! Ikke la deg tråkke på av noen og drit i "bygdedyret".

 

Klem

[Solitude]

Da må man sortere tankene litt, ikke sant.

 

Fordi det burte være slik irl at hvis man ble utsatt for psykisk terror, trussler og være i et ustabilt, turbulent forhold at man reiste seg opp og bare gik. Enkelt.. Nei, det er det garantert ikke.

 

Men man må ha mot til å reise seg når man innerst inne vet at det ikke er sunt for hverken mamma eller barn å holde ut i usunt forhold. Istedenfor å utsette seg for langsom tortur og la sin selvtillit og selvverdi bli revet ned av en person. Ingen har rett til å gjøre det. Ingen !

 

Vær stolt av deg selv, du er ikke mislykket, du er ikke dum. Du er et godt forbilde for dine barn når du faktiskt klarer det vanskelige å reise deg og gå. Det er slettes ikke alle som klarer *klem*...

 

 

 

[Gjest]

Å, det gjør så godt å få så mange trøstende ord. Jeg trenger det nå!! Angrer ikke for at jeg skrev innlegg her.

Takk for all støtte;)

[Gjest]

Du er skjønn tillab:) Snufser litt her nå..

Hadde det bare vært meg, så hadde jeg sittet på toget nå, men må sette barna først, og begge har fedrene sine her.

Men det er ikke lenge før jeg kommer nedover på besøk:) ca 2 uker til.

[Anonym bruker]

Let me know!

Kaffe!!!!

 

På hmmm, Pigen tror jeg;)

[Gjest]

Det høres ut som en god ide:)

Skal gi en lyd jeg.

[camilla^]

Vil annbefale deg å ta en tur til familievernkontoret. Bare for å få pratet litt om ting og kanskje få ting litt mer på plass for din egen den, sortert tanker. En samtale med barnevernet er også lurt, jeg hadde det da jeg brøt med min ex som var sykisk syk. Det var damen på familievern kontoret som anbefalte dette. Siden de har endel innsikt i dette, og kan svare en på mye en lurer på. Jeg er veldig fornøyd med den samtalen.

Og jeg viste om ting skjærte seg skikkelig så hadde jeg noen å gå til, som viste om min sak og som kunen hjelpe meg.

 

Psykisk terror er ikke bare bare. Jeg tok med eldste datter til BUP for en utredning, noe som var veldig lurt gjort. Skjedd mer enn hva jeg trodde hadde skjedd (ikke noe missbruk eller noe, men noen ganger så kan snakk være værre) Det holdt med en utredning, og litt veiledning i forhold til hva jeg bør gjøre overfor henne.

 

Helsestasjon er også ett sted man bør henvende seg, det har ikke veldig mye for seg men da står det hvertfall i papirene om situasjonen tilpasser seg slik at det du må nekte samvær, rettsak osv osv.

 

Men viktigste av det viktigste. Skriv ned ALT!!! som han kommer med. Sms, tlf samtaler, brev, mail osv. Som kan ha noe å si i ettertid. Skriv ned dato og klokkeslett.

Det går ikke lang tid før man glemmer alt slikt desverre.

 

Jeg ville tatt meg en ukes ferie, tatt med meg barna og reist til familie. Slappet av en liten stund for å samle tanker og slippe å bekjymre meg om han kommer på dør igjen.

[Mage Mi Sa Jo]

trist å høre at du har hatt det slik men godt å høre at du klarer å gjøre det beste for deg og barna.

 

dette tar tid, ting kommer i orden etterhvert. du skal konsentrere deg om deg og barna. rning gjærne din familie og fortell hvordan ståa er. det kan være godt med litt støtte fra dem nå. kansje de tar uingene noen dager slik at du får kommet deg litt.

 

du er tøff og sterk som klarer dette. ingen skal behøve å ha det slik du har hatt.