Steinerpedagogikk vs barneoppdragelse (samme som barn3-5)

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter i steinerbarnehage, hun har gått der siden august 2007, og har i utgangspunktet bare godt å si om barnehagen.

 

MEN, vår datter på snart 4 er en veldig bestemt og egenrådig dame, som aldri har vært spesielt glad i å høre etter oss voksne. Vi må stort sett alltid forhandle/true og/eller kjefte på henne for å få henne til å høre etter, og jeg begynner å bli rimelig lei av dette. Vi er etter min mening konsekvente og bestemte med henne - men det er rimelig mange kamper hver eneste dag.

 

Så slår det meg at det kanskje ikke er så rart at hun ikke hører etter, i og med at hun hver dag i barnehagen kun får oppfordringer og veiledning om hva hun kan gjøre - men ingen klare beskjeder om at nå skal vi gjøre slik og sånn og alle skal være med osv. Det er jo en kjennsgjerning at det er veldig mye frihet og frilek i steinerbarnehagen. Det blir kanskje litt for stor forskjell mellom oppdragelsen hjemme og i barnehagen, hvor hun tross alt tilbringer veldig mye tid.

 

Er jeg litt teit som ikke har skjønt dette før nå eller ? Eller er det litt vel enkelt og billig å "skylde" på barnehagen ?

 

Hva tror dere?

 

 

[Anonym bruker]

Hm.. Ikke lett.

Ofte tror jeg barn omstiller seg fort og at de vet forskjellen på hjemme og barnehage.

Har en datter på 3 som går i Trygge Barnehager, er veldig fornøyd med den.

Der er hun utrolig flink, gråter sjelden og gjør stort sett det hun blir bedt om, men hjemme er det en helt annen virkelighet...

Vi har utallige kamper hver dag, når lillebror på 1 kaster maten i gulvet eller tegner på vegger, ja, så gjør hun det samme. Hun gjør aldri slikt i barnehagen.

Har flere venner med samme problem.

Så det jeg mener er at det kanskje ikke har så stor innvirkning som vi kanskje tror, men dette vet jeg jo ikke, jeg er ingen forsker...

Uansett får du ha lykke til.

[Anonym bruker]

Barn i 4-årsalderen begynner å bli "stor". De argumenterer og det begynner å bli vanskelig å "lure" de til å høre etter. Meningene er ofte sterke i denne aldreren. Det er slik at hjemme hos mamma og pappa føler dattera seg trygg på at hun har ubegrenset kjærlighet fra dere. Hun stoler på at dere elsker henne uansett hva hun gjør. Dette resulterer i at hun tøyer grenser laaaaaaaangt - som for meg er et bevis på at hun føler seg tryyg på dere. I barnehagen har hun en annen rolle og er sammen med andre mennesker. Jeg mener at når barn "oppfører" bra hos andre, men er noen "bråkmakere" hjemme, ja da har man lykktes i det som kalles barneoppdragelse. Noe av det som du prøver å lære henne har tydeligvis satt seg - siden hun ikke er slik i barnehagen. Jeg ville tatt det som en kjærlighetserklæring jeg, at hun er "vanskelig" hjemme......selv om det er ekstremt slitsomt i perioder - vet det, har 3 barn selv i alderen 2 1/2 - 8.

[Anonym bruker]

Unger trenger klare beskjeder, klare grenser og klare oppgaver.

Jeg ville aldri hatt barna mine i Steiner-barnehage og/eller skole, siden vi ikke kjører samme praksis hjemme. Hos oss må det være regler for det meste, selv om vi ikke er helt firkanta heller. Barna får bestemme innen rimelighetens grenser. De er tross alt ikke voksne og har ikke utviklet ferdigheter og evner nok til å bestemme alt selv.

 

Hvis det virkelig er stor forskjell på hvordan man gjør det i barnehagen og hvordan dere gjør det hjemme, så forstår jeg at de kan bli forvirret.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at barn trenger klare grenser, og det er etter min mening ingen motsetning mot dette å ha barna sine i en steinerbarnehage eller steinerskole. Jeg vil virkelig oppfordre deg til å gå nærmere inn steinerpedagogikken før du beskylder den for å være difus for barn!

Særlig vil jeg vektlegge ditt argument om at "barna er tross alt ikke voksne og har ikke utviklet ferdigheter og evner nok til å bestemme alt selv."

Jeg er 100% enig med deg, og mener at steinerpedagogikken kanskje er en av de pedagogikkene som i størst grad tar hensyn til barnet der det er, og ikke prøver å gjøre dem til små voksne.