Behandler dere alle barna likt i hverdagen?

[-Hengebuksvinet-]

For meg har det hele veien vært en selvfølge, at barna skal behandles likt i hjemmet vårt. Alle er velkomne her, til hvilken som helst tid, selv om noen bor her hele tiden, andre nesten hele tiden og den siste litt mindre enn halvparten av tiden. Alle er selvfølelig med på ferier, om det ikke krasjer med f.eks påskeferien til mor/far. Utenlandsferier planlegger vi sånn at alle kan være med, og det samme med andre familiebegivenheter.

 

Vi har hatt perioder der jeg har hatt mest inntekt (mannen min gikk nesten et år hjemme i permisjon), og vi har hatt perioder der mannen min har hatt størst inntekt. Uavhengig av hvem som har tjent mest, har vi prøvd å sørge for at alle barna skal få ca like mye herfra. (Selvfølgelig kjøper vi litt mindre klær til stesønn, siden mannen betaler et ganske høyt bidrag til mor. Men handleglad som jeg er, kjøper vi en god del av både klær og annet utstyr til han). Alle barna har like godt skiutstyr, sykler og alt annet de trenger her hos oss.

 

Blir sjokka over enkeltes holdning her inne. Hadde mannen min prioritert dyrere (og mer) klær og utstyr til sine biologiske barn, enn til min særkulls, hadde jeg aldri satset på ham. Helt fra begynnelsen har vi begge vært veldig klare på at alle barna skal behandles likt. Og jeg klarer ikke å se noen som helst grunn for å prioritere annerledes.

 

Det eneste jeg reagerer på, er at moren til stebarnet mitt er av den litt gniene typen. Til tross for høyt bidrag, kommer mor her og ber om penger til f.eks skisko til sønnen (selv om det er vi som har kjøpt både slalom og langrennsutstyr til ham 3 ganger på rad). Jeg hadde aldri fått meg til å gjøre dette, siden hun allerede har et høyt bidrag fra far. Det er jo dessuten hun som får både barnetrygd og skattefordeler. Dessuten kjøper hun alt på salg, og sjelden skikkelige dresser og annet utstyr. Og både joggesko, sandaler og vintersko, var det vi som kjøpte i fjor. (Vet at jeg er litt dum her, men mener at hun kan bruke litt mer på gutten. For det er vel det bidraget er til?)

 

Når det er sagt, er jeg glad for at mannen min alltid stiller opp for alle barna sine (da regner jeg med min særkulls). Og jeg hadde aldri kunnet levd med at min stesønn skulle ha en annen levestandard enn våre andre barn, han er jo faktisk en av familien.

[~~DoraDora~~]

Vi hadde behandlet alle barna likt dersom alle hadde bodd her. Men nå har det seg slik at mannen min sitt særkullsbarn bor hos sin mor, og er kun på samvær her annenhver helg.

 

Så når det gjelder henne, er det moren som kjøper det hun trenger (Mannen min bidrar jo med det faste bidraget da, så han er jo med og holder det jenta trenger gjennom det).

 

Hadde jenta bodd her ville det jo vært vi som bestemte hvilket utstyr hun skulle hatt, men ettersom det er moren som har fått hovedomsorgen, så er det jo hun som får velge dette.(Det ønsket jo moren i utgangspunktet også...ellers hadde hun jo overlatt hovedomsorgen til barnets far)

 

Når det gjelder tider hun skulle ønske å komme på besøk hit, så er hun selvfølgelig velkommen hit når som helst...så lenge vi er hjemme selvfølgelig.

 

Når hun er her på samvær, så har hun med seg nødvendige klær og utstyr hjemmefra. Hun har ikke dobbelt opp av ting...så sånt sett blir hun faktisk behandlet på lik linje som våre barn.

 

...Og selv om hun ikke får ekstra ski/sykkel/ o.l til å ha her (i tillegg til det hun får gjennom bidraget hjemme hos sin mor).

 

Når det gjelder ferier mener jeg det er rett at særkullsbarna er med foreldrene hvert sitt år (Det ene året med fars familie, og det neste med mors familie).

 

*********************************************************

 

Synnøve F... mener du virkelig at særkullsbarn har rett på dobbelt opp av feks skiutstyr/ferieturer? Ellers så blir de ikke behandlet rett?

[-Hengebuksvinet-]

fellesbarna. Når man f.eks drar på skiweekend, så hadde det vært helt feil om stesønn skulle komme på et par for korte og arvede ski, når resten av gjengen har topp utstyr. Og jeg synes faktisk at det er naturlig at en mann ønsker å følge opp barna sine på mange områder, og ikke utelukkende gjennom bidrag til mor. Når det er sagt så skrev jeg også i hovedinnlegget at jeg skulle ønske at mor tok litt mer kostnader, siden hun også har interesse av at gutten har godt skiutstyr. Men hun synes tydeligvis det er veldig greit å mase på far, som alltid stiller opp. Da hun maste om å få bruke sykkelen vi kjøpte her, satte vi faktisk ned foten. Vi kan jo ikke kjøpe alt mulig utstyr, for så å ikke ha det tilgjengelig når vi trenger det.

 

Sykkel er det vel naturlig å ha på begge steder, tenker jeg. Respekterer selvfølgelig at du er av en annen formening, men jeg tror at barnet føler seg mer hjemme hos far om det også der har rom (ok om de deler, det gjør to av våre barn også), egne ting og litt av det utstyret som aldersgruppen er opptatt av.

 

Hva angår ferier, synes jeg du legger opp til en veldig ekskluderende praksis. Feriene er jo lim for en familie, siden det ofte er når man er bortreist man klarer å legge fra seg stress og jag og fokusere 100% på de nærmeste. Dermed ser jeg det som ekstremt uheldig å ekskludere ett eller flere av barna fra hovedferieturen annethvert år. Greit nok at særkullsbarn ofte får dobbelt opp av en del ting, men jeg vil si at fellesbarna likevel er vinnerne på alle punkt. To sykler betyr jo ikke at de er bortskjemte, bare at de på lik linje med fellesbarna alltid har en sykkel tilgjengelig når de er hjemme. Men jeg er selvfølgelig ikke så ekstrem at vi ikke kan ta en helgetur om ikke alle barna er her.

 

Her er det også stesønns mor som har hovedomsorg, men det betyr jo ikke at vi stiller opp noe mindre for stesønn av den grunn. Jeg ser likevel hjemmet vårt som et fullverdig hjem for han, og det har jeg inntrykk av at han også gjør.