Om å ha ulike ståsted og erfaringsbakgrunn

[Kikki37]

Har fulgt med på diskusjonene her inne om hva ordet funksjonshemmet innebærer, og diverse skitkasting rundt dette med å ha putebarn, og om dette går innenfor denne kategorien. Jeg har en flott gutt på snart 9 år, som har en autisme diagnose. Dette er en alvorlig psykisk funksjonshemming. Som mamma fikk jeg først sjokk, men føler at jeg har vokst med oppgaven. Så i dag er mitt ståsted anderledes, enn det var for 4 år siden, da han fikk diagnosen.Han er mitt eneste barn, så alt var og er nytt. Slik er det for oss alle. Som for min sønn..

 

På morgenen i dag (vi har vinterferie), hørte jeg at han sprang, og sklei og så et digert KLASK. Så kom han haltende inn på soverommet mitt, og forlangte plaster. Noe vi ikke har, for han slår seg aldri. Dette er faktisk første gang gutten har fått skrubbsår på kneet.Det blødde gangske godt, og han fikk ordnet seg et papir som han holdt foran. Men for en krise det var for han; han var SKADET! Han BLØDDE, det gjorde VONDT. Han er autist, så han trodde sikkert at dette kom til å vare livet ut, og at han kanskje kom til å dø av det og. Jeg kvalte min egen latter, fordi jeg visste at han ikke hadde erfaringsbakgrunn med skrubbsår, og visste ikke at kroppen heler det selv.Så det var hans manglende erfaring mot min lange erfaring. Han har nå gått i flere timer, og haltet på beinet. Buksebeinet på det gjeldende beinet, er brettet opp til over kneet, og han lider. Han sa og at han kunne ikke være med inn på butikken etterpå, og kjøpe helgegodter. Han måtte sitte i bilen, fordi kneet hans er skadet og han kan ikke gå.

 

Så kan vi voksne smile av denne historien, men er det ikke det samme med oss? Vi har alle ulik erfaringsbakgrunn. For de som har putebarn, så er det en kjempekrise. For de som har barn med astma, så er det en kjempebelatning. For de som har multifunksjonshemmede barn, som lever på lånt tid, kan det virke ubegripelig, og latterlig at disse foreldrene som "bare" har putebarn mm, kan lage et så stort vesen ut av noe som for dem fortoner seg som bagateller. Men hvem er det som bestemmer hva som er bagateller? Du, jeg, dem??

 

Kanskje noe å tenke på??

[Anonym bruker]

veldig bra skrevet:)

 

Det er så sant, så sant. Alle har vi ulikt utgangspunkt. Eg har 2 barn med noken alvorlige problem, og noken mindre(virka friske ved fødsel). Har altså fullt opp. Søstra mi fekk putebarn, og det var for ho faktisk veldig vanskelig, ho var på gråten. Hadde ingen erfaring med barn som har noko ekstra. Skulle eg då seie at det var ein bagatell og ikkje noke å bry seg med fordi eg har så mykje, mykje meir?

Då er det betre å dele mi erfaring om korleis det kjennes og opplevast å få slike ting "slengt" i fanget. Korleis forholde seg til det, kva tankar er vanlig å få osv.

Ho trengte jo nokon å snakke med, få lufta sine tankar rundt dette. For når ein får barn, forventar ein ikkje at det skal komme vanskelige ting inn i slik lykke det er å få eit tilsynelatande friskt barn. Det er eg veldig klar over.

 

 

[Slank bakfra :)]

Men hvem er det som bestemmer hva som er bagateller? Du, jeg, dem?? Kanskje noe å tenke på?? Kikki37

--------------

 

........akkurat det er vel ikke et tema akkurat nå, fordi temaet egentlig er hvorfor putebarnforeldre som har unger som blir friske i løpet av et par måneders tid skal invadere et forum som er beregnet for barn med funksjonshemninger eller kronisk sykdommer over lang tid eller for hele livet. Det har noe å gjøre med at i enkete faser av livet sitt eller barnets liv så blir man irritert hvis man f eks skal gå inn her og spørre om råd om hva man gjøre fordi Nav har brukt 3,5mnd på å behandle en hjelpestønadsøknad som Nav selv sa var bare så opplagt, og så blir man "oversvømmet" av innlegg som hurra-vi-slapp-puta-etter-bare-tre-måneder-bruk........

 

......alle tar det som en selvfølge at man spør ikke om råd om morgenkvalme på debatten for de som sliter med å bli gravid, eller ber om abortråd på debatten for de som har mistet et barn.

Hvorfor skal det da være en selvfølge at putebarnspørsmål skal være her?

 

Sykdomsdebatten f eks bør vel være en bedre plass??

Eller så kan de jo bare skrive inn en mail til moderator og be om at det lages til et eget debattforum for putebarn.........

 

 

[Kikki37]

Jeg forundres over at du er så sint. Har du virkelig energi å sløse bort på tull??

 

Jeg ser overhodet ikke noe problem med at de er her. Husker mamma sin tante som hadde denne sykdommen. Dette er selfølgelig leeenge siden, og før de ga behandling. Så hun slet med hoftene, og haltet hele livet.En kronisk sykdom. Det er det i dag og, for den er i kroppen, men nå finnes det behandling.Så jeg skjønner ikke hvorfor du mener du har retten på din side, når du sier de ikke kan være her inne

[Anonym bruker]

Til slank bakfra:)

 

Eg forstår tanken din om varighet og alt det der.

 

Eg har MYKJE med mine ungar, og derfor skulle det kanskje være at eg skulle bli fornærma av at desse med putebarn held seg her inne.

 

Men veit du kva eg har lært? at ikkje alle kan forstå at mine ungar har desse ekstra tinga, fordi det ikkje viser så godt utanpå. Ikkje alle ser kva vi slit med i kvardagen, mykje også fordi vi har god rutine på ting, og fordi eg ikkje hyler ut om det og trakkar ned på andre som eg syns har mindre problem åpenlyst. Eg har mi dose, men har vanskelig for å forstå kva dei med multihandicapa barn slit med.

 

Eg kan derfor heller ikkje sette meg heilt inn i kva dei med putebarn tenker. Og dei ser nok på sine som Handicapa den tida dei har pute/gips osv, og for dei er det nok samme som for meg; det er vanskelig å sette seg inn i korleis dei med meir alvorlige handicap har det.

 

Og som sagt før; du kan ikkje ha mykje å fordrive tida med, når du har tid til å sutre over slike ting.

 

Lær deg overbærenhet; tål at andre ikkje har samme kvardag som du. Kan være du er bitter som endte opp med den situasjonen du er i, men la det ikkje gå ut over andre.

 

Her er jo ikkje så høg aktivitet her inne at det ikkje er plass til putebarna. Ingen innlegg druknar:) Ikkje dine heller:)

[Anonym bruker]

Hehe... Er vel du, slank bakfra, som ikke skulle vært hær.... Ser av profilen at du er født i 1923.... Så da er du vel senil som holder til på dette forumet...

[Slank bakfra :)]

Jeg forundres over at du er så sint. Kikki37

-----------

 

.....og hvor står det at jeg er sint??

Vennligst ikke tillegg meg egenskaper jeg -IKKE- har!

Men derimot har jeg den egenskapen at jeg greier å skille mellom innholdet i de ulike debatten......

 

Ellers, så er det vel ikke for mye for langt at folk lærer seg nettikette?? Og de som ikke vet hva slikt er, kan slå det opp på hvilken som helst søkemotor......

[Slank bakfra :)]

Her er jo ikkje så høg aktivitet her inne at det ikkje er plass til putebarna. Ingen innlegg druknar:) Anonym

-----------------

 

....er jo ikke noe rart at det er lav aktivitet her.

Trorlig de fleste av oss som virkelig har barn med LANGVARIGE/ LIVSVARIGE handicap eller funksjonshemninger har for lengst flyttet over til andre og bedre fora hvor det faktisk er moderatorer som har vett til å utelukke de brukerne som ikke har noe å gjøre der.

 

På disse foraene slipper man også de anonyme og takk, for det

 

Derfor har nå det blitt til at jeg også er her mindre og mindre.

[Slank bakfra :)]

Så da er du vel senil som holder til på dette forumet... Anonym

----------

 

.......og slike anonyme krek som deg hører vel hjemme på Kranglesiden eller aller helst i skammekroken siden du tydeligvis ikke har lært deg ennå at du skal diskutere SAK og ikke personer, og ellers er blitt så senil at du ikke greier å bruke nicket ditt

[Kikki37]

Jeg håper at du om noen år ,vil ha sluttet å overkjøre andre som ikke har like store problemer som deg. Jeg håper at du innen den tid har lært deg hva toleranse og medmennesklighet er.

[Anonym bruker]

Det er godt at det går an å vere anonym, er ikkje alle som har lyst til at andre kan forstå kven ein er utfrå kva ein spør om/fortel + nick:)

 

Mine barn har ulike diagnoser som er livslange, så det veit eg kva er!

 

Dei som har slike langvarige problem, finn seg så klart meir spesialiserte fora for kun slike ting. Det har eg også, det. Men eg er jo innom her likevel:)

 

Det ein kunne gjort, var å bytte om f eks ADHD-sida med putebarn:) Hadde du vore fornøgd då? Eller passar ikkje ADHD inn her heller?

 

Det må jo vere ei grense for kor mange sider ein skal kunne velge i også. Alle dei ulike diagnosane skulle vel hatt kvar si side? Eller delt opp i oppegåande ungar og ungar som er totalt pleietrengande? Kva med dei som har sjeldne diagnoser? Eller dei som har ting som kun i periodar skapar problem, og ellers er funksjonsfriske?

 

La no dei med putebarn vere i fred. La dei "overta" sida, og finn deg eit anna forum, du slank bakfra:)

[julenissen]

Dette var nok meint som humor Slank Bakfra :)

 

Forstår din fustrasjon, men trur me kan få plass til alle dersom me legg god viljen til...