Kan vi virkelig bli nektet økonomisk hjelp?

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Vi er en familie på 4. Vi sliter økonomisk og får derfor støtte fra helse & velferd (tidligere sosialen) Var i møte med dem og siden jeg har ei jente på 4mnd så går jeg hjemme enda. Så spuret han meg om ikke jeg også skulle komme meg ut i jobb. Selvfølgelig har jeg tenkt det, men ikke før minste jenta er 1år og dette sa jeg til saksbehadleren vår. Nei så lenge kunne jeg ikke forvente og få hjelp fra dem nei. Vet jo at sosial hjelp kun er midlertidlig men kan dem virkelig nekte oss hjelp? Og Må jeg ut i jobb før barnet er 1år?

[Stratos med 3 barn]

sa han det så er det vel slik....

[Gjest]

Er vel mange som starter i jobb før barnet er 1.år hvertfall. Kan du ikke finne noe kveldsarbeid da, sånn at du får være hjemme med lille på dagen og mannen på kveldstid?

 

Hadde selv en slik jobb for noen år siden. Jeg jobbet fra mannen min sluttet til kl 19-19.30 om kveldene, genialt. Fikk relativt bra betalt og fikk være hjemme med barna på dagen og fikk kveldsstellet med de:) Var noen og 60% stilling det. Litt tungvidnt og jobbet annenhver lørdag, men fri hver søndag:) og annenhver fredag.

 

Er mange jobber man kan ta, vaskejobber (i butikker, banker etc.) Barnehageassistent, butikkmedarbeider, tja...

[papoyo]

Nå er det jo faktisk sånn at vi som har hatt permisjon med lønn heller ikke har kunnet være hjemmet til barnet er 1 år. Kommer an på hvilken dekningsgrad man velger, men uansett så er det jo ikke et helt år fra barnet er født. Man har maks 54 uker fra minst 3uker før barnet er født, minus de ukene som far må ta. Og dette er med 80% av lønnen.

[:::) Frøken Velferdsrett]

1 år er ganske lenge og gå hjemme da. så jeg kjønner godt at han sier slik. i hvertfall når 100% lønnet permisjon ikke går til 1 år... så kan man ikke forvente og få hjelp så lenge.

 

hva med og få seg helgejobb eller kvels jobb? så slipper småen barnehage om far kan ha han.

 

min begynte i barnehage den dagen han ble 9 måneder. det gikk superfint og han trives der. det gjør sikkert din også skal du se :-)

[Tommage♀♂]

Dere må selvsagt gjøre det som er i deres makt for å ordne opp selv. Det innebærer at du tar deg en jobb om du har muligheter for å få en! Det er ikke alle oss andre som er i jobb som har råd til å ta et helt år permisjon heller, og de som tar mer får jo ikke betalt for det. Du kan jobbe helger og kveldstid når andre kan passe datteren din. Det er ingen selvfølge at staten skal passe på dere.

[mayaya]

Grunnen til at jeg fikk permisjon i 9,5 mnd etter fødsel var jo faktisk at jeg hadde jobbet og betalt skatt i forant av dette. Synes ikke det er noe rart.

[Gjest]

Ja du må ut i jobb før barnet fyller 1 år. Det er mange som ikke har økonomi til å gå hjemme hele det først året...sosialen kan jo ikke hjelpe alle disse.

 

 

[~~¤~~Jøssica~~¤~~]

De kan nekte dere vidre støtte hvis dere ikke vil bidra selv til inntekt.

At barnet ditt er så lite er faktisk ikke god nok grunn til at du ikke kan gå ut i jobb.

I andre land er det faktisk ikke vanlig med sånn svangerskapspermisjon som vi har, der må foreldrene ut i jobb når barnet er lite.

Er du intressert i å forsørge familien din selv, så får du barnepass og kommer deg ut i jobb!

 

[Gjest]

Nei, du kan ikke forvente å bli støttet så lenge. Det er bra, syns jeg. Folk bør jo helst forsørge seg selv hvis de kan.

[olla]

å gå ut i jobb nå synst jeg er litt tidlig, men fra barnet er ca 9 mnd går det fint(ja, jeg synst selv det er alt for tidlig, men slik er det når eg jobber også). Og det er jo ikke sikkert at han mente at du skulle ut i jobb denne mnd, bare at du burde tenke på det FØR barnet ble 1 år.

[Gjest]

Jeg håper og tror at velferden ikke gir støtte for at du skal gå hjemme til barnet er ett år. Det ville jo vært veldig dårlig utnyttelse av skattepengene om alle i din situasjon skulle få betalt for det. Du kan jo ringe et sykehjem o.l og spør om å få ta vakter i helgene, det er ganske godt betalt. Og du har jo krav på ammefri, slik at du kan dra hjem og mate barnet. Syntes ikke barnet ditt er for lite til at du kan jobbe litt i helger o.l.

 

[Darth Vader]

Jeg tror (håper) ikke han mente at du skulle ut i jobb nå med det samme. Det er ikke mange barnehager som tar i mot barn under 8 mnd. Hvis det i det hele tatt finnes noen. Men han mente nok at du ikke kan forvente å få støtte til ungen er ett år. Det er også sånn at om man viser vilje til å endre den økonomiske situasjonen så er sosialsenteret mer positive til å la støtteordningene vare litt sånn at dere får tid på dere til å komme inn i en mer stabil fase. Tipset om helgejobb/kveldsjobb er ikke så dumt egentlig. Da trenger du ikke barnehage med det samme heller. Kan du prøve å få en deal med dem kanskje? At du begynner å jobbe fra ungen er 8 mnd. Mange sykehjem trenger folk i helger og på ettermiddager/kveld - og det er kanskje et greit sted å begynne?

 

Syns det sitter en del hellige kuer oppe i tråden her. Det er vel knapt nok ingen her i landet som begynner å jobbe når babyen er fire måneder - så hvorfor skal hovedinnlegger det?

 

Lykke til videre - det ordner seg nok :-).

[___]

Tror ikke du kan kerve å få gå hjemme mer enn 6 uker etter fødselen. Etter det kommer det nok ann på saksbehandlers vurdering av deres situasjon. Da kan jo også far ta over permisjonen om han har opparbeidet seg egne rettigheter.

Vanskelig å vurdere deres situasjon, men hvis dere er vanlige friske foreldre , om enn uten hverken rett på lønn, sykepenger, dagpenger eller andre ytelser, synes jeg det må være en selvfølge at du får deg en jobb så du kan forsørge fammilien. Det er mange som begynner å jobbe når barnet er 4-5 mnd. Det går helt fint. Man må bare være forberedt på at det blir slitsomt.

[Gjest]

Mente ikke hun skulle begynne nå, men før 1 år, ja.

Hellig ku? Javel - jeg har tjent opp egne permisjonspenger, det er vel forskjellen.

[Gjest]

Hei! Kan faktisk skjønne fortvilelsen din. Jeg hadde ikke jobb før jeg ble gravid jeg heller, men har heldigvis en mann som har god lønn så jeg fikk vært hjemme første året. Jeg forsøkte fra sønnen min var 6 mnd å finne helgejobb, men det fikk jeg faktisk ikke. Mange arb.givere vil ikke ansette mødre med så små barn da de er redd mye fravær og det beror faktisk på hvor i landet man bor på om det er lett å få jobb. Dessuten er det ikke enkelt å reise på jobb når man har en så liten baby. Det jeg gjorde var at jeg var dagmamma for en jevnaldrende jente fra gutten min var 8 mnd. Da fikk jeg vært hjemme med ham og han fikk lære og omgåes med andre barn pluss at man får inn noen ekstra tusen:)Hvordan tider jobber mannen din? Dersom han er hjemme kvelder og helger går det jo an å prøve å få en liten deltidsjobb også.

Sosialen vil jo at folk skal klare å forsørge seg selv, så det stemmer nok at du ikke får hjelp dersom du ikke yter selv. Da mener de nok du burde ventet med barn dersom økonomien er så ille.

Dere kan jo og prøve diverse sparetiltak om dere har noe å kutte ned på?

Ønsker deg lykke til hvertfall:)

[~sjiraff~]

Selvfølgelig kan du det til en viss grad... De er vel pliktig til å gi dere det dere trenger til livsopphold uansett, men ikke mer. Forvente at sosialen skal brødfø dere frem til babyen er ett år er vel litt drøyt? Dere bør jo prøve det dere kan for ¨å løse opp knipa dere har havnet i. Du skriver forøvrig ikke hva mannen din gjør? Hvis han har jobb så er det jo ikke noe i veien for at du får de jobb og han tar ut betalt permisjon. Hva med å jobbe kvelder og helger slik at du jobber da pappaen er hjemme? Det er mange muligheter.. Du kan kanskje begynne å studere, det burde gå greit med en liten en hjemme, da har man rett på lån og stipend fr alånekassen. Det er mange muligheter annet enn bare sitte å forvente å få hjelp... Det er mye mulig du har gjort eller prøvd en del, det vet vi jo ikke for du skriver ikke så mye. Men jeg vil si at det er helt naturlig og bare rett og rimelig at dere ikke får støtte til ungen er ett år om du selv ikke gjør noen forsøk på å skaffe deg en inntekt.

[Gjest]

Jeg begynte faktisk å jobbe når lillemor var 6 mnd jeg, pga økonomisk situasjon. Så der har jeg verdens reneste samvittighet. Da jobba jeg kveld og helg, samt at pappaen tok ut en del av sin permisjon. Man klarer det man vil. Og tulla opg pappaen har verdens beste forhold, none jeg tror er pga han fikk være så mye sammen med henne.

[Gifteklar:0))]

Nei.Jeg fikk hjelp fra sosialen til babyen var 1 år.er ikke bestandig de er like flinke til å si ifra hva man har rett på.men så kommer det vel kanskje ann på hvilken kommune man bor i.

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Om du ikke har opparbeidet deg perm og heller ikke penger nok til å være hjemme må du såklart ut i jobb igjen. Om du er en frisk jente som kan jobbe kan da ikke forvente att sosialen og trygdesystemet skal brøfø deg.

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Jeg vill ikke leve på sosialen resten av livet og vi prøver faktisk og få dette til og gå rundt :-( Samboer går på attføring og er i tiltak men blir jo utnyttet gang på gang uten og bli ansatt etter 2mnd tiden er over. Jeg har ikke utdanning eller lignende og har vært alenemor før med mitt eldste barn. Selvfølgelig vill jeg klare meg selv. Det er jo ingenting som er mer nedvergende enn og gå på sosialen, men vi må jo ha mat. Det er jo ikke bare bare og skaffe jobb,barnehage plass til 2 stk på en to tre heller. Huff. Jeg bare spurte her inne om hvordan jeg kan forvente meg at ting kommer til og bli ,men fleste av dere virker som dere jobber og dere virker nesten grinete når jeg spurte om det spørsmålet. Nesten så dere tror det er deres lommebok jeg tar pengene fra. Ja er klar over at det er skattebetalerene sine penger,men hva skal vi gjøre da? Sulte?

[Stratos med 3 barn]

Det er nok forventet at man planlegger og jobber...

[GuttemammaX3]

Dessverre har man kun krav på ti mnd/et års lønnet permisjon om man har opparbeidet seg rettigheter til dette. NAV kan kreve at en går ut i jobb, eller kutte stønader. Dette er selvfølgelig også et skjønnsspørsmål, så hvis du har tungtveiende grunner for å bli hjemme lengre så kan stønadsperioden utvides.

[~sjiraff~]

Vi kjenner jo ikke historien din og dermed får du svar etter hva du skriver. Det er jo natrulignok sparsomt med opplysninger i hovedinnlegget ditt, dermed blir det fort en del negative svar.

 

 

[___]

Selvfølgelig skal dere ikke sulte, men jeg ser det som ganske natulig at dere forsøker å skaffe dere egen intekt. Hva med å ta en utdanning så du kan få deg bedre jobb siden da? Da får du studielån i den perioden.

Et alternativ er jo også at du får deg en fulltidsjobb mens samboeren din passer ungene. Hvis han likevel ikke finner noen brukbar jobb er det kansje en bedre løsning?

De fleste med så små barn velger heller ikke barnehage men dagmamma.

 

Jeg forslår at du ber sosialkontoret (hva det nå er det heter nå) om hjelp til hvordan dere skal finne gode løsninger slik at du kan forsørge dere selv. De er ofte mye mer hjelpsomme hvis de forstår at du jobber for å få det til selv. Om du har en konkret plan om å begynne å studere til høsten for eksempel vil jeg tro at det var lettere å få støtte frem til det enn om du bare passivt krever penger.