Noen sykepleiere her?

[smågodt prinsessa]

jeg vurderer å begynne på sykepleien til høsten..

kan dere komme med positive/negative erfaringer med utdanningen/studietiden?

 

Leste en artikkel nettopp om noen nyutdannet sykepleiere som sier at de plutselig var alene med 10 kreftpasienter og alle trengte hjelp. At de hadde det så travelt at de glemte å gi noen smertestillende. At det hele tiden var tidsjag osv osv.. Skremmer meg litt når jeg leser sånt,. Skjønner jo at det helt sikkert er stress og litt skummelt med en gang på et sykehus.. men det går vel fort over?

 

Hvordan var det første gang dere var ute i praksis? Er så redd for å føle meg så utrolig liten og ikke kunne noen ting. hehe.. dere skjønner hva jeg mener. Hvordan vet man hva man skal gjøre? Det er jo noenganger snakk om liv og død!

 

Kjempe takknemlig om noen tar seg tid til å skrive litt om erfaringer!

 

[winneboo]

Dette lurer jeg også på Vil også bli sykepleier å har de samme tankene og følelsene som deg. Redd for å få mer ansvar enn jeg føler meg kompetent til å takle.

[kroi]

Hei

Jeg var ferdig på grunnutdanningen i sykepleie i 1997. Etter det har jeg jobbet i kommunehelsetjeneste - hjemmesykepleie. Det er en utrolig variert og spennende jobb. Uansett hvor i helse-Norge du jobber får du brukt deg sjøl på en positiv måte, selv om det innimellom er travle dager og dager fylt av sorg og smerte.

Å være sykepleier legger du ikke fra deg i garderoben ved endt arbeidsdag - det blir en del av din identitet. Det er berikende.

 

Du spør om praksis i utdanningen. Jeg husker min første praksisdag i første klasse. Vi kom til en sykehjemsavdeling, og de hadde hatt et dødsfall den morgenen. Vi fikk beskjed om at det sannsyneligvis var eneste dødsfall i praksisperioden, så hvis vi ville være med og stelle et "mors" (etter døden), måtte vi bare bli med. Det var en pangstart, men det gjorde det på en måte lettere. Vi slapp å gå rundt og grue for å komme bort i noe sånt. Vi hadde allerede vært der.

 

Jeg anbefaler yrket på det varmeste. Jeg vil ikke bytte med noen!

[winneboo]

Oi det var litt av en pangstart ja. Jeg jobber hver dag med ei som har cp å hun skal nå ta en stor operasjon på mandag å jeg skal da være hos henne å hjelpe henne på sykehuset hver dag. Så blir spennende å se hvordan sykepleierene jobber hver dag. Har virkelig funnet mitt kall..hehe så er det bare å greie å komme inn på høyskolen da

[tintafant-m/2 jenter]

Jeg anbefaler alle som begynner på sykepleien om å prøve å få seg noen vakter på sykehjem e.l det første semesteret om de ikke har vært borte dette yrket i det hele tatt. Dette for å unngå å få skikkelig bakoversveis den første praksisperioden. De studentene jeg gikk i lag med som ikke hadde noen erfaring, var ganske nær ved å slutte den første praksisen pga mange inntrykk. Jeg hadde gjennom mine ekstravakter fått en langsom innføring i det med å hjelpe mennesker med imtimt stell, luktene på skyllerom mm. Dermed kunne jeg konsentrere meg om det som krevdes av spl studentene ganske raskt. det er et variert yrke, og jeg har ikke angret på valget. Du blir kjent med så mange personligheter, både medarbeidere og pasienter. Klart det er mange tøffe situasjoner hvor jeg ikke føler meg ovenpå, men samtidig er det så mange situasjoner som gjør at jeg spm person vokser på andres livserfaringer, mellommenneskelighet mm. I tillegg er det god sjans for å få seg jobb, uansett hvor man bor. Ikke all verdens lønn for den som arbeider i kommune, men om man starter i vikarbyrå, legemiddelindustrien mm kan man tjene en del her også. Lykke til

[winneboo]

Mange gode råd her Intimstell osv har jeg erfaring fra for det jobber jeg med hver dag, samt mye annent innenfor omsorg og pleie.

Lønna som sykepleier er vel ikke akkurat noe å juble av har jeg hørt nei men så lenge jeg trives i jobben er det det viktigste.

Hva er egentlig lønna for en f.eks nyutdannet sykepleier? Nå har jeg ca 260 000 i året som ufaglært så håper at man tjener mer som sykepleier.

[Gjest]

Da har du jo knallgod lønn nå.Har 315 + tillegg og er spesial sykepleier med 6 års ansinitet snart.I staten,kommunen er bedre lønnet.

 

Ja,hverdagen på sykehus og sykehjem kan mange ganger være slik...Alene med en drøss med pasienter og du rekker ikke over alle.

 

Nå er jeg videreutdannet og har jobbet på en flott avd til nå (nettopp byttet desverre),og denne jobben er ikke like flott.Hadde ikke utdannet meg til sykepleier om jeg hadde visst på forhånd hvordan det fungerer i helsevesenet.Føler mye blir halveis,man vil så gjerne mer og bedre men man har ikke tid/penger osv...Man sliter seg ut på å jobbe ekstra fordi man får dårlig samvittighet når man vet avdelingen er underbemannet..

[Piken på landet]

Vel, jeg tror ikke jeg hadde valgt det yrket om igjen. Og grunnen er hovedsaklig tidspresset og helger/høytider. Når en har små barn er det pyton å måtte jobbe hele jula. Kan heller aldri planlegge påsketur, for en vet jo aldri hvordan turnusen blir før alle hytter er leid ut.

 

Hadde en følt at en fikk betalt for strevet, så hadde det nå kanskje vært litt mer motiverende, men med de LATTERLIGE tilleggene, så blir det kun et gedigent irritasjonsmoment.

 

Dessuten er det et yrke som svelger deg med hud og hår. Du har jo en del ansvar, og møter mange skjebner, og kan være vanskelig å legge fra deg når du kommer hjem. Veldig mange sliter også med konstant dårlig samvittighet for at de ikke får nok tid til hver enkelt bruker, føler at jobben en gjør rett og slett ikke er god nok. Å det er ikke spesielt hyggelig når det er mennesker en jobber med. Ikke uten grunn at ytterst få i dette yrket klarer å jobbe heltid.

 

Selve utdanningen syns jeg var veldig kjekk faktisk, inkludert praksisene. Eneste var praksisen i psykiatrien. Det var den første praksisen min, og jeg var ikke mer enn 20. De fleste pas. var på min alder, og var veeeldig psyke. Mye selvskading og selvmordsforsøk. Så der fikk jeg meg et sjokk, og følte meg vel kun malplassert. Hadde vært godt med noen ekstra år på nakken i akkurat den praksisen.

 

Vel, nå har jeg sagt rett fra levera hva jeg syns om yrket. Men jeg regner med at det var ærlige svar du ville ha. Selvfølgelig finnes det positive ting også, det vil jo alltid være lyspunkter når en jobber med mennesker. Men tidspresset klarer og ta knekken på det meste av arbeidslyst og glede for min del... Løsningen for meg har faktisk blitt å jobbe natt. Da er tempoet mye lavere, og en kan ta seg tid til de gode samtalene. Mange pas. liker nattevaktene godt, og det er ikke fordi vi er noe bedre, men vi har tid.

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Jeg var ferdig i fjor. Gikk i Stavanger.

Selve studiet var ganske tøft til tider. Mye intr, men også masse kjedelig teori. Holdt på å hoppe av et lite øyeblikk.Var alenemor til to når jeg begynte, så da synes jeg spes praksisen var krevende - med lev i barnehage før og etter, ordne med barnevakt osv. Det er alltid noe som er kjekkere enn andre ting, og kontaktsykepleiere som du kanskje ikke er helt på nett med. Så endel prøvelser er det..

 

Men når jeg da endelig var ferdig, var jeg jammen stolt:o)

 

Arbeider nå som nattsykepleier. Har ønsketurnus, og arb kun hver 4 helg. Og det er jeg kjempefornøyd med - bestemmer stort sett selv hvordan jeg vil jobbe. Men jobben er ikke av de mest spennende - nå gjør jeg det kun for at jeg har endel fri, og kan prioritere ungene som jeg føler ble litt tilsidesatt når jeg studerte.

 

Hardt arbpress og MYE ansvar er det overalt. Og man får mye ansvar når man er ferdig utdannet - blir på en måte kastet rett inn i yrket med alt det innebærer. Mye tunge stell kan det være, ikke bare på sykehjem.

 

Ang det å ta noen extravakter før du begynner synes ikke jeg er nødvendig, da du vil bli vant til lukter, og får den nødvendige opplæringen når du begynner. Alt er veldig annerledes i forhold til når du er i praksis og når du er ferdig.

 

og valmuligheter - ikke minst!! Du har utrolig mange valgmuligheter

[roxanne]

Det tar jo tid å bygge opp erfarenhet og kompetanse, så som nyutdannet så føler en jo at det er mye en ikke kan. Men stort sett å det jo noen å sprørre så en er jo ikke alene.

Jeg har jobbet som sykepleier i 20 år (har jubileum i år), men startet opp på sykehjem da jeg var 14 år (så nå har jeg jobbet 30 år i helsevesenet).

Det som er så fint med sykepleien er at det er et variert yrke, en kan velge så mye forskjellig. Jeg har vært innom psykiatrien, infeksjonssykepleie, akuttmedisin, sykepleie til pasienten som har gjennomgått transplantasjoner og endt opp som teraput innen spesialhelsetjenesten. Lønnen kunne jo ha vært bedre, men nå er jeg fornøyd med det jeg tjener.

Stress hører jo med i yrket, jeg trivdes veldig godt på sykehusavdelinger, men ville ikke jobbet der nå når jeg har små barn med den vaktbelastningen det medfører.

[to-store-to-små-en-liten-en]

Jeg var ferdig sykepleier i 03.Har jobbet på sykehjem,i hjemmesykepleien og har nå tatt lederutdanning og jobbet som avdelingssykepleier før jeg gikk ut i fødselspermisjon.

har 300000 i årslønn som vanlig sykepleier,pluss tillegg.Som leder ligger jeg på 345000 i året.Tok lederutdanning for å komme vekk fra helger,kvelder og høytider.Trives kjempegodt.

Det er mange inntrykk du får,men synes det er et utrolig givende arbeid,som egentlig veier opp for alt det negative, som tidspress,dårlig økonomi på arbeidsplassen,dårlige arbeidstider osv.

Drømmen er vel egentlig å bli jordmor,men det frister ikke helt og reise bort fra familien i to år.

Har du lyst til å ta denne utdanningen,burde du absolutt gjøre det!!!!