Valentine...? Nix, jeg bor sammen med faren til barna mine...

[Anonym bruker]

Æsj, her er det lite kjærestestemning... Det drukner i snørr og host, babygrøt og barnehageslitne unger... Er ikke bare det at det er influensatid i øyeblikket heller, det er lite hjertebank å spore sånn generellt. Det er ikke bare hans feil, like mye min. Jeg merker at jeg kan tenke varmt om ham når jeg er utenfor hjemmet, men med en gang vi er i samme rom , forventer jeg bare syt og klag og dass, og greier bare ikke å se ham med forelskede øyne. Sex? Ja en gang i høst, og før det i slutten av april. (fødte i juli.) Jeg var da så fyrrig og spretten en gang, men nå føler jeg at livet bare handler om melk og brød og dopapir. Jeg har kort lunte, han går i sin egen verden. Super far. Men energien går ikke lenger enn det. Jeg kom hjem til kald middag i kveld. Etter at jeg hadde ammet og lagt minsten, var middagen like kald på bordet, gutta lekte på gulvet... At det er valentinesdag er ikke blitt nevt. Huff så trist. Her må noe skje!

 

Noen ideer og hjelpsomme råd og tips? Noen som hadde det sånn og som har kommet seg opp av gjørma?

[silje-Thea 010108;)]

syns synd på deg jeg..

 

*klemmepå*

[Anonym bruker]

Vet ikke om dette hjelper for vi har ikke hatt det helt på samme måten, men har i huset har vi gjort det til en vane at hver kveld når vi legger oss så kryper vi tett inntil hverandre og har en sånn "hvordan har dagen din vært kjære?" prat der vi prater om alt og ingenting og bare er oss to. Dette har fungert veldig bra for oss, men alle er jo forskjellig så jeg vet ikke om det funker på dere, men er kanskje verdt et forsøk.

Uansett, lykke til!!! Håper dere finner ut av ting og tilbake til hverandre *klem*

[lemontree]

takk for tipset, det høres veldig hyggelig ut! Selvfølgelig tenker jeg med en gang at han kommer til å trekke seg litt tilbake (unnskyld, jeg må snyte meg, er trøtt, skal stille vekkeklokken...), men jeg skal gi det en sjanse! har jo gjort det innimellom, men det er alltid mitt initiativ... Sorry, veldig sutrete, dette her! Er ikke så mange anledninger til å sutre om dette, så jeg tar det vel litt ut på dere, beklager!

 

Takk igjen, for klem og tips!

[lemontree]

ja, der var jeg ute med nick og alt, jaja, det får være! sånn er det bare...

[**chrissy-the sweetest thing**]

jeg kunne ikke forklart det bedre selv.er akurat samme her......må jo være noe hjelp til sånne ting her i norge.hehehvordan skal man få lyst på sex og kos når alt man har i hoder er stress,unger,bekymringer,dårlig samvittighet og i tillegg er helt utbrent etter dagen.huff

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Høres veldig trist ut... Og jeg skjønner at man bruker det meste av energien på barna sine og bare vil slappe av selv når man endelig har fått dem i seng og huset sånn ca i orden... Vi har ikke vært i samme situasjon, så det er kanskje ikke meg du/dere vil ha hjelp av, men som ei over her nevnte, å kose i senga rett etter man har lagt seg og bare holde rundt hverandre og prate litt hjelper masse etter en stresset dag her... Da er det i grunnen også litt lettere å fortelle at man føler at ting kanskje har kommet i et litt feil spor og at man burde begynne å ta seg litt av hverandre som voksne og kjærester igjen?? Eller, ta et varmt bad sammen (om man har badekar), det er jo veldig avslappende og man kan prate litt... Tror vel egentlig det viktigste her er at man prater sammen istedet for å holde alt inni seg og bare la det skure og gå... Ikke alltid så lett, men jeg har alltid stor tro på at det hjelper. Håper at dere får ordnet opp i det:) Klem fra meg!