Følelser som er borte..

[Anonym bruker]

Hva tror dere? Er det mulig å få tilbake følelsene for kjæresten/samboeren/ektefellen, dersom disse har blitt borte, og man sitter igjen med en følelse av å bare være venner? Hva om forholdet er veldig fint ellers, men den seksuelle tiltrekningen er borte.. Hvor lenge og hvordan bør man prøve å få ting til å fungere? Hva gjør man dersom gutten ikke ønsker å se realitetene i øynene, men lukker dem blindt i håp om at problemet skal gå vekk av seg selv? Bør man kjempe enda mer når det er barn med i bildet? Når vet en at dette er verdt å kjempe for, og motsatt??

Hva mener dere jenter? Jeg håper så mange som mulig kan komme med innspill, erfaringer, råd eller synspunkt på dette..

[Anonym bruker]

Vi har vært inne i en dårlig periode nå, hvor jeg har vært usikker på hva jeg følte... Men så fant jeg ut at mannen har skrevet med en på nettet... heftig flørting.. og jeg ble fly forbanna.. han angret og bla bla bla... Og jeg skjønte egentlig da hvor glad jeg var i han, og jeg vil jo vi sskal være sammen..

Men så går jeg jevnlig til kiropraktor pga dårlig rygg... og nå har jeg blitt sååå betatt av han... han er yngre enn min mann.. og jeg håper lissom jeg skal komme over denne "betatt fasen"... JEg er også ganske rådvill om dagen..

Idag er det en uke siden jeg fant ut hva han hadde gjort over nettet og jeg dro rett opp til han og klappa til hele gubben... Tusen tanker flyr i hodet mitt..

Vet ikke om dette hjalp deg noe da...

[Anonym bruker]

Åj..stakkars deg... Det kan ikke være enkelt!

Syns denne debatten var interessant da, kan være greit å få høre andres erfaringer, og virker som om det er en del damer her inne som er usikker på forholdet sitt og tenker på disse tingene. Til det du nevner overfor, så tror jeg det er veldig normalt å bli betatt av andre selv om man er i et forhold, og dersom man har en dårlig periode i forholdet er det nok enda mer vanlig. Da er man mye mer sårbar, ønsker gjerne oppmerksomhet også. Jeg har venninner som har vært betatt av andre selv om de har vært i gode forhold, men jeg har også venninner som har vært betatt av andre når forholdet har skrantet, og jeg tror det uansett er lettere å falle for fristelsen til å gå "over streken" med disse følelsene dersom forholdet i utgangspunktet ikke er så bra. Det er mine tanker i alle fall. Selv er jeg i et solid forhold, som har gått opp og ned, men jeg føler at jeg har funnet mannen i mitt liv. Tror det er blitt veldig vanlig i dag at man ser seg om etter alternativ, vi blir gjennom hele samfunnet fortalt at vi fortjener det beste, vi fortjener å være lykkelig hele tiden, vi skal være egoistiske og vi skal ta for oss det liet har å by på. Dette tror jeg ikke nødvendigvis er negativt, men det gjør kanskje det vanskeligere å være i et forhold?

[Anonym bruker]

Min erfaring er at når først følelsene er borte, så er det lite man får gjort med det.

 

Tror det er mange som misforstår dette med parterapi o.l. Man skal bruke terapi for å forebygge og fikse små skader. Skadeskutte forhold får man dessverre ikke gjort så mye med.

 

Det er mange som blir hos partneren sin av hensyn til barna og også partneren. Det er et sinnsykt stort offer. Personlig ville jeg ikke vært sammen med en som ikke var glad i meg som kjæreste lenger og kun som venn. Ta en sjanse, snakk med mannen om dette. Kanskje føler han det på samme måten og man kan avslutte forholdet med anstendighet, FØR man kommer i den situasjonen at man avslører frustrerte utro ektemenn. Det er nemlig tusen ganger verre enn det første alternativet.

[Anonym bruker]

Mitt problem er mye av det samme, jeg har følt leeenge nå at jeg ikke vil lenger, men mannen min vil overhodet ikke at vi skal gå hver til vårt. Forholdet vårt er supert på veldig mange måter, vi har ingen barn enda, men vi har leilighet og hund sammen, og trives veldig godt i hverandres selskap. Vi liker de samme tingene og har en stor felles vennekrets som ingen av oss vil miste. Men så er det disse kjærestefølelsene som fra min side er vanskelig å finne tilbake til. Jeg så et program med en samlivsterapeut en gang, som sa at dersom forholdet var flott ellers, var det mulig å bygge opp disse følelsene igjen, og da lurer jeg bare på hvordan..? Verken han eller jeg er spesielt gira på å skulle dra i terapi...

[Anonym bruker]

Her er det mannen som sliter med å bestemme seg for hva han vil, og jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Kan jo ikke tvinge han til å bli sikker på at det er meg han vil ha.. Jeg har foreslått famileterapi men det vil han ikke. Han sier han elsker meg, at barna fortjener en familie, men samtidig er han erlig og sier at han ofte tenker om det er dette han vil resten av livet.