er det bare jeg som tar det veldig rolig i permisjonen?

[Anonym bruker]

Leser jo over allt også her inne at folk styrer med allt mulig i permisjonen. De skal gå lange turer hver dag, trene på helsestudio, gå på kafe flere ganger i uka, ha masse besøk, gå masse på besøk.Og samtidig holde huset perfekt.

 

Har ei jente på ca. 9,5 mnd.

På sommer halvåret gikk vi småturer hver dag. Men etter at det ble kaldt vått og glatt har vi kuttet det ned til en eller to ganger i uka.

 

Jeg har ikke hatt besøk mer en 15 ganger siden jeg kom hjem fra sykehuset.

Har vært borte på besøk bare et par ganger. (plus en 3 ukers tur rundt jul.)

Ikke trener jeg heller.

Huset holdes rent men langt fra perfekt.

Jeg var med i en barsel gruppe, de var alle kjempehyggelige men når de begynte å gå turer i 2 timer i høyt tempo og skulle trene med baby en gang i uka (tening på helsestudio hvor du tar med babyn.) så ble det for vanskelig for meg som hadde sterk bekkenløsning hele sist svangerskap og fortsatt slet litt med det plus at jeg har en ryggskade. Ikke hjalp det at de hver gang skulle innom en kafe og kjøpe seg de lekreste lunsj måltidene og jeg som ikke har mulighet til å bruke penger på sånt satt der og følte meg dum, klarte å legge til side penger til å kjøpe te eller kaffe men selv det var mer en vår strenge økonomi egentlig tilot. Så det ble ikke noe mer bareselgruppe for meg etter noen møter.

 

Nå skal det si at jeg er gravid med nummer 2 nå og har bekkenløsning så det hindrer meg i å gjøre en del men jeg gjorde jo lite av det før jeg ble gravid.

 

Jeg har hele tiden istede prioritert å kunne ta meg godt av jenta mi, kose og leke masse med henne hver dag.

(Hvis jeg gjør ting som gjør at jeg får masse smerter klarer jeg jo ikke sitte på gulvet med henne.)

 

Nå er det bekkenløsning og ryggproblemer som gjør at jeg ikke er veldig aktiv men tror ikke jeg ville vært mye mer aktiv uten de plagene heller.

 

Jeg stor koser meg med jenta mi (ikke at folk som er aktive ikke koser seg med sine barn da.) og sytnes at tiden går allt for fort selv om vi tar det så med ro. Tenker at det ville følt som det gikk enda fortere hvis jeg hadde vært kjempe aktiv.

[Gjest]

Hei. Det høres jo ut som at dere koser dere veldig sammen da og det er jo det viktigste. Jeg føler noen ganger at det blir veldig travelt og da roer vi ned hjemme noen dager og rusler noen småturer. Men det er jo så forbaska deilig å treffe andre folk, ikke minst andre mødre. Så lenge det er litt balanse er jeg fornøyd.

[Tussa og Sofie]

Det er nok veldig forskjellig hvilke behov man selv har. Jenta mi er 3,5 mnd og jeg har enda ikke vært på cafe eller kjøpesenter med henne. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det rett og slett ikke er mulig å ha henne med enda. (har gjort et par katastrofe forsøkt, hehe) Så for meg er barseltreff hjemme hos hverandre en gang i uka en høydare. Også det å kunne gå tur hver dag, en periode gikk jeg 2 ganger om dagen. Jeg koser meg også masse hjemme med jenta mi, men er vel av den typen som fort føler meg litt isolert om jeg ikke kommer meg ut og får sett og snakket med andre innimellom. Jeg trener ikke på helsestudio og huset er ikke perfekt, har en baby som er krevende så det hadde uansett ikke vært mulig for meg å være så mye på farten. Små endringer i daglig rutiner ødelegger hele kveld og natt.

 

Men, som sagt, man gjør som man føler for, ingenting er vel riktig eller galt her. Så føler selv jeg tar det veldig mer ro!

[askeladda]

Hei!

Var fint å lese innlegget ditt, kjenner meg igjen mye! Skjønner ikke helt hvordan folk får tid til å ha en så aktiv tilværelse, jeg! Og samtidig ha verdens fineste hjem og ta seg av babyen! Får så vidt tid til å rydde og vaske litt mens han sover før det er full rulle igjen! Har noen ganger litt inntrykk av at det har med prestisje å gjøre, og litt såmm "man er det man gjør"... At man helst skal ha dagene fulle av aktiviteter for å føle at man gjør noe... Er litt med på barselgruppe og får noen besøk av og til, men er opptatt av å ikke måtte være "flink".

[Anonym bruker]

Vi har heller ikke stresset rundt, men har gjort det vi vanligvis pleier å gjøre. Drar på senteret og handler en lørdag f. eks. Men vi er sjeldent på kafè å slikt egentlig. Men jeg begynte å trene når gutten min var 8 mnd. Men det syns jeg ikke er noe stress. Men vi er ute omtrent hver dag, vært det siden han var liten. Det er fordi lille har jo godt av frisk luft. Å jeg merker at han kjeder seg om han er inne en hel dag eller to etter hverandre. Han liker litt forandring, å han sover så godt når han har vært ute litt=) Det å gå tur er i allefall ikke stress.. Rart å sammenligne det med stress..

 

Men det er jo opp til hver enkelt hva de føler er greit..

[Anonym bruker]

HI her.

 

Nå vet ikke jeg om den var ment til meg eller en annens svar på tåden, men jeg så aldri at folk stresser da, jeg sa at de styrer mye.

Med det mente jeg ikke noe negativt er bare det eneste ordet jeg fant som passa.

 

Jeg vet at mange bare trives med et aktiv liv og ikke orker å sitte hjemme, Sier ikke at det ene er bedre en det andre. Skjønner jo at folk må gjøre det som passer dem.

 

Jeg bare lurte på om jeg var den eneste som tar det så rolig da jeg har inntrykk at alle er så aktive. Både når jeg leser her inne og i blader og annet ser det ut som jeg skiller meg så utrolig ut.

 

Ellers mener jeg ikke at det er negativt å trene, gå turer ,eller ha besøk.

 

 

[Yrha]

Hei Vi er også veldig rolige, er hjemme bare vi to et par-tre dager i uka og koser oss. Jeg merker at lillegutt koser seg masse disse dagene. Kafé drar vi aldri på, får så dårlig samvittighet når lillegutt må bare sitte i vogna si. Da er det bedre å dra hjem til folk.

 

Ellers er jeg på barselgruppe en eller to ganger i måneden, og har besøk/drar bort på besøk til venninner minst en gang i uka.

 

Jeg prøver å være så rolig som mulig, fordi det som du sier, jo mer vi styrer med, jo fortere går tida. Og jeg syns det går altfor fort som det er!!!