Inspirert av et annet innlegg, taushetsplikt...

[Gjest]

Som så mange andre her inne har jeg valgt et yrke hvor det er taushetsplikt (lærer), men jeg er litt usikker hvor skillet egentlig går her? Vi har igrunnen aldri fått noen klare retningslinjer på studiet. Jeg vet at internt på skolen kan taushetsplikten oppheves, altså det må være rom for at lærere seg i mellom kan diskutere elever og situasjoner som har oppstått for å finne løsningerog det sier seg jo selv at jeg skjønner at man ikke skal bruke navn på elever i sammenheng med en situasjon utenfor skolen om man skal fortelle noe. Helt dum er jeg ikke ;-) Men det jeg lurer på er mer de små detaljene. Har jeg f.eks lov til:

 

*Å fortelle en utenforstående (f.eks min mann, en venninne) om en vanskeig situasjon på jobb så lenge jeg bare sier en elev/eleven og ikke nevner navn? De vet jo uansett ikke hvem jeg snakker om da.

 

*Har jeg lov å nevne små hendeleser og kommentarer i positiv retning til andre, f.eks elevenes foreldre eller andre som kjenner eleven? F.eks "xx fortalte meg i dag at han skulle til syden i påsken", "Xx var så søt i dag, da vi skulle gå ut sa hun at gledet seg sånn til å komme hjem igjen til hundevalpen sin" osv i den duren. Dette er jo info om personlige ting i livet deres (sydentur, hundevalp osv) som jeg har fått vite på skolen, men om jeg hadde truffet eleven utenom hadde jeg jo sikkert fått vite det samme da også, utenfor skoletid. Er det slik at absolutt ALT som blir sagt og gjort innenfor skolens vegger blir der uansett, ellerer noe lov å dele?

 

Noen som er veldig erfarn med dette og vet hvor grensene egentlig går? Har ikke lyst å tråkke i noen salater og tar tauhetsplikten min på alvor, men har samtidig lyst å kunne fortelle noe fra min arbeidsdag jeg også, som hva vi har jobbet med, nevne en og annen episode ol, men ikke nevne navn da, men er det egentlig lov?

[trillemamma]

Det er et utrolig vanskelig spørsmål.

Jeg kan bare svare deg som mor til en 2. klassing.

Første spørsmål:

Det må vel kunne gå greit, så sant du pakker det inn sånn at venninnen din ikke kjenner igjen eleven.

 

Andre spørsmål:

Hvilke foreldre misliker at folk snakker positivt om ungene deres? Jeg hadde ikke reagert negativt, men det kan jo tenkes at noen gjør det, så her tror jeg at det også må pakkes litt inn, så eleven ikke blir i

gjenkjent av andre.

 

 

Ble du litt klokere?

[Sjefsmegga]

Jeg har jobbet på barneskole og det er veldig strenge regler, man har ikke lov til å si noe hverken positivt eller negativt om elever/ familiene til elevene. Ikke lov til å nevne ting eller episoder som kan spores tilbake til en enkelt person, ikke til nær familie en gang.

 

[Gjest]

Så alt som blir sagt og gjort på skolen blir der? Uansett??? Men, det er lov å fortelle om ting så lenge man "ukjenneliggjør" personen(e) det er snakk om? F.eks si til min mann "å i dag var det en elev som bare tullet seg hele tiden, bli så irritert..." osv så lenge det ikke er sjangs om at min mann aner hvem jeg snakker om?

[Gjest]

Jeg er lærer på et lite sted, bor også på samme sted.

Hvis jeg skal fortelle mannen min om noe vanskelig på jobb e.l., så sier jeg for det første ikke navn, og passer forøvrig på at det heller ikke - ut i fra hva jeg sier - er mulig å identifisere eleven.

Små hendelser av hverdagslig og i utgangspunktet positiv art må du også være forsiktig med. Påskeeksempelet ditt: Hva om eleven bare har fortalt deg halvparten av fortellinga. Kanskje han skal dit med far og hans nye dame. Og at resten av familien ikke vet det. Ikke sikkert mormor synes det er topp å få greie på det via deg.

Det som synes som helt uskyldig informasjon, kan man fort brenne seg på.

Fortell gjerne om din arbeidshverdag - men da må du sørge for at personene du forteller om ikke lar seg identifisere, selv om du ikke nevner navn.

Ellers - taushet er gull:-)

 

[Sjefsmegga]

Ja, det måvel være greit, så lenge det ikke kan "spores" ;-)

 

Men ikke feks ting som: en gutt med feks adhd lager så mye bråk i klassen....da må man heller si: en elev har vært urolig og forstyrra undervisninga i dag, så nå er jeg sliten og lei.

[Gjest]

Ok, da var det strengere enn jeg trodde.

 

Vi bor også på et lite sted og har jobbet litt her, men her er det utrolig vanskelig, jeg kan faktisk ikke fortelle NOE til noen når jeg jobber her fordi "alle kjenner alle" og selvom jeg ikke nevnte navn ville de likevel skjønt hvem jeg snakket om fordi det f.eks bare er 2 gutter i den klassen og da må det jo være en av dem. Men jeg hadde praksis på en vgs skole og da følte jeg det var friere å kunne fortelle litt om hverdagen i hvertfall.

 

Hva med hva man gjør på da, kan jeg f.eks si "i dag jobber vi med et gruppearbeid om vikingtiden og elevene synes det var kjempegøy" eller er det også fy-fy?

[Gjest]

Nei da - klart du kan fortelle generelt om hva dere jobber med og sånt.

Men - jo mindre sted du bor på, desto større grunn til å være forsiktig med hva du sier om enkeltelever.

Snakk mye med kollegaer om elever, og legg fra deg jobben når du går ut av skoleporten.

Det har alle lærere også godt av:-)

[Gjest]

Ok, takk :-) Joda, du har rett i det, men det blir litt sånn, min mann forteller om sin da og så spør han hvordan min har vært og da sitter jeg derog sier "joda, helt grei" og føler jeg tør ikke si mer i frykt for å bryte taushetsplikten min, det er litt kjipt :-/

[Gjest]

Kjenner til det..

Men etter noen år i en temmelig altoppslukende jobb synes jeg i grunnen det er deilig å slippe å snakke om jobben når jeg kommer hjem også:-)