Er så irritert og provosert over min mor...

[babygullz <3 vilde]

Har jo fortalt henne at hun skal bli mormor, ville jo dele nyhetsgleden.

Men hun ha nesten bare vært negativ fra dag 1.

Virket ikke som om hu ble såå veldig glad, men hu sa at hublei d da. Sjikket rundt på barnevogn å sånn, og hun skulle helt klart ha mest å si i avgjørelsen til hvilken barnevogn, noe jeg syns bare var søt oppførsel.

Men, så begynner hun å kritisere navnene vi har tenkt på, og kommer med "bedre" navneforslag, navn som hun kunne tenkt seg å gi sine barn.

Hun legger ut om hvor mye hun la på seg og hvordan hun sleit med å få av kiloene etterpå, og sier hvor fælt jeg kommer til å ha d i sommer når jeg vil gå nesten høygravid å føle meg ulekker i bikini. Og hun sier jeg er lik henne, og jeg må bare vente meg å legge på meg masse!

Ikke et eneste positivt ord!! og hun vet selvfølgelig alt hvilke plager jeg vil få, og som sagt, at jeg vil legge på meg KJEMPEMASSE!

Senest i dag ble jeg så fly forbanna på henne, for jeg har vært kjempeuggen,dødssliten, svimmel og vond i hode de siste 2 dagene, og i morgen skal jeg til legen å ordne meg sykemelding, slik at jeg får komt meg hjemme, istedenfor å surre som en idiot på jobb...Da fnøs hun bare av meg å sa jeg var ikke syk, jg var gravid, og jeg måtte faen meg slutte å sutre, hun hadde 3 jobber da hun var gravid, og var ikke sykmeldt!

Blir så provooosert! Måtte bare få d ut!

[Happiness fødte 16.9 :)]

Skjønner godt du blir provosert!

Mamma syns også jeg "syter" mye nå. Jeg har bare holdt meg unna jeg nå når jeg har følt meg dårlig.

 

Det er du og mannen din som skal få babyen og det er dere som bestemmer! Tror jeg ville sagt fra på en måte at hun tok hintet uten å bli ufin. Om hun vil betale for vogna, da kan hun få bestemme litt mer.

 

Masse hormoner hos oss nå også, så det går seg nok til

 

Mor og datter er jo ganske like på noen områder, men det er faktisk ikke sikkert du vil gå opp like mye.

[Miss Misantrop]

Tror nok jeg hadde sagt noe saant som at kanskje det var stresset fra de 3 jobbene som fikk deg til aa eksplodere I vekt... Men det er jo modrene vaare da, de skal jo liksom vaere litt rare og fustrerende. Min mor har til en forandring oppfort seg eksemplarisk, frykter at det ikke kommer til aa vare, men ingen sorger paa forskudd.

[nr.2 på vei =)]

stressnivået og forventningene til oss gravide er en smule annerledes og HØYERE nå enn da våre foreldre fikk barn, er jo ikke noe rart at så mange blir sykemeldte nå...

[mamma-ylle og snurpen!]

Hoho.. Been there, heard that! Min mor er likens! Hun maste også masse om vekt og plager. Hun gikk opp 22 kg med meg og 20 kg med min søster. Jeg har 13 dager igjen og gått opp 8 kg. Jeg var dødskvalm i fire mnd, hun hadde ikke antydning. Men bare gjør ditt beste for å overse henne. Rart hvordan alle blir eksperter på din graviditet. Alle som har vært svanger, har plutselig doktorgrad i graviditet

[Mamma`s lille venn + spire ;)]

et lite tips bare. hold for dere selv hvilke navn dere tenker på til barnet er født og dere er helt bestemt. og så forteller dere hva barnet skal hete med stor overbevisning. Ikke sånn: " hva tror dere om Petra?". Det skal ikke være noe rom for at de rundt dere skal tro at de faktisk kan være med å bestemme hvis dere ikke ønsker d da. Tror at alle navn blir fine uansett når folk bare får smake på det.

Jeg opplevde faktisk at en arb.kollega trodde at hun faktisk hadde noe å si på navnevalget!

 

Ang vektoppgang: du kan nok påvirke dette mye selv med mosjon og kosthold. Vi er nok like våre mødre, men ikke uten unntak. Jeg er en liten nett en og mamman min er god og rund.

 

Ang sykemelding: Vi er alle forskjellige og du må kjenne etter selv. Opplevde å få høre fra sjefen min, da jeg sa at det ble for tungt og at jeg nok ble sykemeldt pga av for stor belastning(tunge oppgaver), at han visste om gravide som hadde stått i hardt arbeid helt til fødselen starta.... Som om det har noe med meg å gjøre? Nei , kjenn etter selv og ikke ha dårlig samvittighet for det!

 

Lykke til og ta vare på deg selv og lille frøet:)

[babygullz <3 vilde]

Jeg er ganske liten og tynn jeg, og min mor har alltid klaget på dette i d siste. kallt meg barbie-girl, sier jeg er alt for tynn, d er ikke fint å være så tynn, osv. Mens nå sier hun: bare vent, du kommer til å legge på deg kjempemasse.

Liksom aldri noe positivt..er så drittlei!

Ang navna så ba vi heller ikke om hennes mening, det var henne som spurte om vi hadde tenkt på navn, så sa jeg gledelig ja, og sa hvilke navn jeg hadde tenkt på, og hjun responderte bare emd enten ; herregud, eller, går ikke an å kalle ungen sin d, eller, nei d syns jeg ikke var fint...som om hun hadde noe hun skullle ha sagt..

Grr!

Og ang sykemelding, så har jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke vil gå uggen og svimmel og kanskje småsur rundt i en restaurant å servere gjester å småprompe de mest illeluktende prompene ever! da syns jeg at jeg skal være hjemme å få komt meg i hakk igjen...slappe av og nyte dagene..=)

[ChellBell - har født!]

Mødre som oppfører seg sånn er mødre som er for mye involvert i datterens liv. Mødre blir bare så involvert i livet vårt hvis vi tillater det!!

Det å fortelle om alt som skjer i livet vårt er en åpen invitasjon for våre mødre, som mener alltid bare best, men det kommer bare ikke alltid sånn ut!

 

[Bifrost 2 barn<3]

Så overinvolverende! Sett grenser for deg selv, og ikke la henne få mulighet til å ta overhånd i livet ditt. Det er urelevant hvilken vogn hun ønsker, det er ikke hun som skal ha baby og bruke den. Samme med navn. Si til henne at du ikke er interessert i å høre hennes mening om navnene. Si at du ikke er interessert i at hun skal gnage om vekt, og at det var henne og at dette er deg. At hun får selv stå for hva hun gikk opp. Dere er ikke en person.

 

Nei huff, skjønner godt du er irritert.

[babygullz <3 vilde]

Har sagt i fra om alt dette til henne, men hun vil ikke høre...

Hun blir bare helt tverr og begynner å krige..er så slitsomt..

Skjønner ikke hva som foregår i huet hennes..

[lin76]

Hehe - godt sagt, det om at alle som har vore gravid plutseleg liksom har doktorgrad i graviditet, ylle!

 

Døtrer er bare til ein viss grad like mødrene sine fysisk. Mora mi hadde kjempekompliserte svangerskap frå dag ein, eg ser (så langt) ut til å ha det mykje lettare. Kanskje fordi eg liknar meir på folka på far si side av slekta?

 

Uansett er det bare tull av mora di å vera så negativ, babygullz. Eg syns du skal seia frå, på ein fin måte så klart, og viss ho likevel ikkje klarer å oppføra seg, kan du kanskje ta eit par vekers pause frå ho, og høyra om ho ikkje er i betre stand til å seia noko okei når ho får tenkt seg litt om.

 

Lukke til!

[Crême]

Skjønner godt at du blir provosert. Sånne mennesker er utrolig irriterende og ikke minst frekke. Synd at det er moren din det er snakk om, for ofte får en et større behov for kontakt og støtte fra nettopp henne i graviditeten. Det beste er dessverre å holde seg mest mulig unna henne, slik at hun ikke får mulighet til å involvere seg så mye og dermed prøve å prakke på deg sine synspunkter. Er ikke godt å si hva som foregår inne hodet på sånne folk, de har tydeligvis et enormt behov for kontroll, men de har liten selvinnsikt og respekt for andre enn seg selv. Det er trist at det skal være sånn, ødelegger for dere begge. Håper du har andre gode støttespillere, som kan bidra med positivitet. Lykke til videre.