haater husarbeid Skrevet 13. februar 2008 #1 Skrevet 13. februar 2008 Jeg og samboer sliter virkelig i forholdet, spesielt jeg. Jeg vet ikke om jeg føler det jeg bør i et kjærlighetsforhold. mest vennskap. Vi prøver å få ting til å snu her. Samboer sa i helgen at han blir sint om jeg kjøper eller lager noe til han og at han heller ikke kommer til å markere dagen i morgen. Den er for forelskede par den.... Tror jeg hiver valentines kortet jeg lagde til han gitt.... Tror jeg kommer til å føle meg ille til mote i hele morgen....
Poteto Skrevet 13. februar 2008 #2 Skrevet 13. februar 2008 eg syns du bør gje kortet eg.. det ville eg gjort
Pixie Power Skrevet 13. februar 2008 #3 Skrevet 13. februar 2008 På den annen side, kanskje ikke... kan jo skjønne han. Jeg ville, hvis jeg var veldig såret over at mannen min ikke elsket meg lenger, følt at det ikke var ekte... Uff, høres ikke hyggelig ut :-/
haater husarbeid Skrevet 13. februar 2008 Forfatter #4 Skrevet 13. februar 2008 Ja, Pixie, det er deg jeg tror også. Blir å stille seg i morgen føler jeg.
Bare jeg er meg :o) Skrevet 13. februar 2008 #5 Skrevet 13. februar 2008 Valentines day betyr ingen ting for meg.Jeg er lykkelig gift,men vi lever i en travel tid.Så den store forelskelsen er borte.... Vi satt og snakket om det her om dagen...hvorpå han spør meg "må huske å kjøpe blomster jeg da?" Nei...det skal du ikke kjøpe sa jeg. Hvorfor? Jo,jeg vil heller ha blomster av han fordi han har LYST til å kjøpe blomster...og kommer på ideen fordi han er glad i meg.Ikke fordi alle andre kjøper det i morgen,så da må han også.Helt feil for meg. Jeg kommer ikke til å gi noe til han heller...men om en liten stund skal jeg gi en oppmerksomhet til mannen min fordi jeg har lyst. Jeg har nemlig også litt sånne "leie" tanker innimellom....elsker jeg han,eller ikke? Denne uka er han bortreist....og da merker jeg faktisk at jeg gjør det.Er bare litt lei``n innimellom,hehe. Klem
haater husarbeid Skrevet 13. februar 2008 Forfatter #6 Skrevet 13. februar 2008 Jo, det er greit Diddeeee, men vi har BRUKT å markere denne dagen da. Så det blir en merkelig forandring her... og dette er snakk om mer enn at den første forelskelsen er borte (vært sammen i 12 år).... Og du; det er godt å kunne tilbringe litt tid borte fra hverandre, hvordan ellers skal en kunne få savne hverandre?
Bare jeg er meg :o) Skrevet 13. februar 2008 #7 Skrevet 13. februar 2008 Uff,da skjønner jeg det blir litt trist.Vi har ikke markert dagen så voldsomt...han har kjøpt blomster en gang elle to,tror jeg. 14 år har vi holdt sammen....opp og nedturer har vi også hatt. Håper dere/du finner ut av det:o)'' Utrolig deilig å være alene hjemme noen dager faktisk:o) Lykke til!
Pixie Power Skrevet 13. februar 2008 #9 Skrevet 13. februar 2008 Mange som kommer sterkere tilbake etter en sånn periode, da! Hvis alle andre følelser fortsatt er av den gode sorten, så går jo visse andre følelser litt opp og ned i løpet av så mange år. Og plutselig får man ny giv (enten det er med hjelp av terapi, eller initiativ på egenhånd med egentid, uten barn osv osv osv - her får andre komme med egne erfaringer ;-) ) Håper uansett det løser seg på best mulig måte for alle!
haater husarbeid Skrevet 13. februar 2008 Forfatter #10 Skrevet 13. februar 2008 Ja, takk Pixie, det er jo det jeg håper på selv Det er jo to små med i bildet her da... og jeg ser egentlig ikke for meg å være uten mannen min tross alt.
Pixie Power Skrevet 13. februar 2008 #11 Skrevet 13. februar 2008 Da ville jeg satset på å jobbe litt med det, for h\jeg kjenner andre osm har kommet styrket ut av en sånn periode :-) Alltid håp, vet du! Lykke til :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå