Flergangsfødende - har dere noen tips ang. selve fødselen?

[Anonym bruker]

De fleste førstegangsfødende er veldig engstelig for fødselen. Tenkte jeg kunne lage en tråd hvor dere som har født før kan komme med noen gode råd ang. selve fødselen.

Hvordan skal vi komme oss igjennom dette?

Vil ha mange svar, alt fra spesielle pusteøvelser til epidural...

[♡ Jersey ♡]

Jeg fødte forrige mandag!

Mitt råd er helt klart følgende: SPIS!!! når noe er igang.... ikke sikkert du rekker det etterpå... Vannet gikk, og jeg ante fred og ingen fare... 2 timer senere var det tida og veien, og jeg fødte uten noen kalorier i kroppen ekstra.. helt krise! Ennå ikke kommet meg helt, vært MYE svimmel, hatt lavt blodtrykk etc. Ikke alle fødsler som varer lenge!

[Kakebakesøte]

Jeg vil anbefale å fokusere på å la kroppen gjøre jobben sin, ikke stritt i mot ved å holde igjen. Tenk at du skal være avslappet så langt det lar seg gjøre. Jeg var ikke det på førstemann og det holdt igjen på åpningsfasen, det er jeg veldig sikker på. Samarbeid med riene, ikke gå i mot dem Pust.

[Anonym bruker]

Tenk på at du skal puste helt ned i magen, og forsøke å slappe av i kroppen under riene... Jordmor beskrev det ved at jeg skulle puste slik at magen gikk ut... Jeg klarte å bevege meg mye, og hadde god hjelp av det... men det er så individuelt. Jeg følte det lindret å være litt i vann under underutdrivningen, men ikke ta for varmt vann. Hadde god hjelp av lystgass på slutten. Snakk med jordmor om hvordan du vil ha det... jeg angret litt sist for at jeg ikke ba om at hun kunne gå inn å styre litt mer da jeg var usikker på bl a. lystgassbruk. Hvil mellom riene, om du har mulighet... Tja noe mer tro??

Jeg er spent på om min neste fødsel blir noe i likhet med den forrige. Det jeg ønsker anderledes er å prøve akupunktur, da jeg ikke fikk mulighet til det sist. Epidural larte jeg meg uten, uten at jeg faktisk tenkte på det under fødselen, men jeg er åpen for at jeg kanskje må ha det denne gangen... Det er vanskelig å vite.

Masse lykke til alle sammen!!

Hilsen ei som ikke gruer seg til fødsel...

[Anonym bruker]

Enig i at det er lurt å spise! Glemte det helt, og fødselen tok nesten ett døgn, så var litt matt av sult når bebisen endelig var ute...

Pust med magen.

[~turbogutten og lillebror~]

Sikkert ikke så lett, men prøve å tenke positivt hele veien! Fokuser på det positive!! Dette klarer du, dette klarer du, dette klarer du;)

 

Tør å si ifra hvordan du vil ha det! Dette er du som styrer!!

[Anonym bruker]

For meg var det å spise helt uaktuelt- har født fire ganger og vært kjempekvalm hver eneste gang (og kastet opp etterhvert). Men dette kjenner du på selv, det er bare du som vet hvordan din kropp reagerer.

 

Mitt tips er bare dette: vær forberedt på å stå på krava, det er ikke sikkert du får den behandlingen du venter deg. Noen jordmødre er fantastiske, andre er det ikke. Noen tilbyr alt fra akupunktur og massasje til epidural, andre venter at du skal ligge stille og bli ferdig med det. Hvis du får den siste sorten, så vær litt tøff! Det var ikke jeg, og resultatet ble et par temmelig kjipe opplevelser.

 

Ikke for å skremme deg, men jeg tror det er greit å være forberedt på at du i verste fall kan komme til å måtte kjempe litt for å få det som du vil. Man hører jo så mye om fantastiske jordmødre som hjelper og hjelper- vel, ikke alle er sånn. Men jeg krysser fingrene for at det er en sånn type du får. Og lykke til!

[BitteLiten *har født*]

Jeg også sier SPIS SPIS SPIS!!!!!!! Jeg spiste bare en skive fordi jm sa det i telefonen før jeg kom på sykehuset..... og 17-18 timer etterpå lå jeg og presset og skrek, mellom hver pressrie rpte jeg hvist følgende: "jeg er så jææææævla sulten".... hihihiiihihiih

 

Et annet råd er : Ta det du får av smertestillende!!!! Jeg mener epiduralen er en gudegave!!! iallefall for meg!)

 

Bestem deg på forhånd om å ikke skjelle på barnefar, han skal ha en fin opplevelse han også)

 

Bruk badekar i strten om du kan:o)

 

Be JM fortelle deg hva du skal gjøre når det kommer pressrier slik at du ikke presser "feil".....

 

Gi beskjed tidlig og til alle JM dersom det er no spes du ønsker ihht fødestillinger eller lignende:o)

 

Pust med magen og konsentrer deg om å puste og ikke hold igjen for å "dempe smerten" da blir det bare vondere:o)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble tilbudt mat på føden. Før det begynte som værst.

Jeg fikk veldig vondt i rygg og bekken når jeg kom inn i den aktive fasen, og dem satte sterilvannspapsler ( jævelig vondt, ikke å anbefale )

fikk epidural litt senere, og alt ble som en drøm, hadde ikke vondt ett sekund, ikke før rett før pressriene begynte, da fungerer ikke epiduralen på samme måte. Men den er absolutt og anbefale for den som for veldige rygg og bekken smerter.

Jeg begynte i liggende stilling, men det gjorde det bare værre for bekkenet, så jeg satte meg opp på fødekrakk, og da ble det fart på sakene. Veldig positivt å la tyngdekraften hjelpe til, man revner kanskje lettere, men det merker man veldig lite til. Man har jo liksom vondt overalt der nede. Men det er smerter man kan leve med, og absolutt verdt å oppleve. Når bayen kommer, kjennes en utrolig lettelse i hele kroppen, og man er faktisk helt smertefri. Jeg hadde ikke noe smerter når jeg skulle føde morkaka, men dette er det forskjellige erfaringer med hører jeg.

En fødsel kan høres veldig skummel ut pga at mange leser om skrekkopplevelser under fødsel, men for de aller aller fleste, så går fødselen veldig greit.

Det viktigste er å stole på kroppen sin, og la den få gjøre jobben sin frem til pressriene begynner, og du selv kan hjelpe til.

Jeg tror ikke pusteøvelser er det viktigste, det viktigste er nok det å prøve å beholde roen og klare å slappe av.

Fødsler er noe kvinner har vært igjennom i mange tusener av år. Og da uten smertelindring. De klarte det, så hvorfor skal ikke vi klare det i dag, som har så mange smertestillende midler å bruke?

 

[Anonym bruker]

Mitt tips er å være forberdt på det meste, jeg var ikke forberedt på bruk av tang og at det plutselig var flere leger og alt mulig inne på rommet sammen med oss, for de var litt usikre på om babyen hadde det bra og ville ha henne fort ut..

Vi ble veldig skremt der og da, men hvis noen hadde sagt til oss på forhånd at det er faktisk ikke uvanlig at både det ene og det andre skjer så hadde vi nok ikke vært så redde. Alt gikk i skjønneste orden og jenta vår var helt i orden og det hadde ikke vært noen fare, men kunne godt fått en bedre opplevelse ved å være forberedt på det uventede....

[BlåklokkaVest]

Når jeg var oppe og stod og støttet meg til preikestolen, så oppdaget jeg når jeg vugget meg litt fremover og bakover, at der var et punkt der i mellom som gjorde riene litt mindre smertefulle. Kan virke som om det var når jeg fikk vekten av babyen rett mot åpningen i livmorhalsen (bare noe jeg kan tenkte meg ut fra stillingen jeg stod i). Når jeg stod i den stillingen, og vugget meg fra side til side ved å bruke hoftene, så fikk jeg det mer behagelig. Når jeg la meg ned ble riene mye, mye mer smertefulle! Ble så paff at jeg tenkte ikke på at det kunne være det at jeg la meg ned som var årsaken. Så denne gangen skal jeg prøve å stå lengst mulig. Lystgassen er min beste venn! Dype drag gir god virkning! Og når en synes at virkningen begynner å avta, så sa anestesilegen at det kunne hjelpe å ta et skikkelig magadrag og holde pusten et par sekunder.

[Jordbæret <3]

Jeg har hatt veldig kjappe fødsler så jeg har ikke måttet tenke på å spise. Men jeg vil anbefale å øve på pusteteknikkene før fødselen. Det hjelper ikke å bare ha teorien inne, man må ha øvd på det så det sitter i ryggmargen. Man føler seg passe dum der man sitter og puster og peser, men gjør det likevel. Da kan man "krype inn i" pusten sin når smertene herjer som verst, og jeg hadde i allefall en fantastisk hjelp av pusteteknikkene når jeg fødte min nesten fem kilo store gutt på under tre timer.

 

Nå har ikke jeg vært plaget med ryggsmerter, men jeg fikk det rådet av ei venninne som har hatt det i alle sine tre fødsler. Men på siste fødsel var det en jordmor som anbefalte henne å prøve å komme seg over på alle fire, for det skulle lette ryggsmertene. Hun trodde ikke selv at hun hadde krefter til det, men ved en kraftanstrengelse og hjelp av jm fikk hun vippet seg over på alle fire, med en saccosekk som støtte. Det var helt utrolig deilig sa hun. Både ryggsmertene og riene ble mye lettere i den stillingen.

 

Jeg er enig med henne som sa at man skal bestemme seg på forhånd for å ikke skjelle ut noen. Pappaen skal også ha en fin opplevelse, og ikke føle seg som en "forbryter".