Lille Christina mi+spire! - et spørsmål...

[Gjest]

Så innlegget ditt ang. hun som hadde bedt de hun mobbet om om unnskyldning. Du sier de som mobbet ser du på som tapere for resten av livet.

 

Virkelig? Tror du at et barn klarer å se konsekvensene av sine handlinger så langt frem i tid? Tror du ikke mennesker kan forandre seg?

 

Jeg spør ordi jeg selv ble mobbet. I seks år på barneskolen.

Du vet selv hva dette fører med seg videre, siden du har vært i samme situasjon.

Jeg har tilgitt dem alle og en, ikke fordi de selv har bedt om det - men fordi vi var barn.

 

Den delen av livet mitt har gjort meg til den jeg er i dag, på godt og vondt -

men jeg kan ikke bære nag resten av livet. Det er urettferdig ovenfor meg selv.

 

Jeg vet mange av disse jentene som mobbet meg da vi var små er blitt mødre. Jeg er helt sikker på at alle sammen har et helt annet syn på mobbing nå enn da.

 

Bærer du ennå nag til de som mobbet deg?

 

Jeg vil ikke krangle, jeg bare ble overrasket over svaret ditt.

[Gjest]

Jeg ser nå at det er flere som sier at det ikke hjelper med en unnskyldning.

 

Så innlegget er kanskje til dere alle som mente det.

[Gjest Lille Christina mi+spire!]

Fru Tidsklem

 

Hei.

 

Jeg ble mobbet på ung.skolen ikke barneskolen...mest de siste 2årene på ung.skolen.

 

 

Mobberne var 15-16 år gamle. Mener du 16åringer ikke kan tenke konsekvenser du da???

 

 

 

 

[Gjest]

Ikke i samme grad som en voksen nei. Erfaringer kommer med årene, og vet selv hvor mange dumme ting jeg gjorde som 15-16-åring.

Konsekvenser var ikke noe som man tenkte så mye på, rett og slett fordi man ikke visste om alle.

 

Jeg unnskylder dem ikke på noen måte. Barn og ungdommer kan være grusomme i sine handlinger og ord. Synes det er veldig trist å høre at du ble mobbet, og at andre blir mobbet.

 

Men det å gå å bære nag til dem var for min del bare vondt. Jeg ble aldri ferdig med det og klarte ikke legge det bak meg.

Derfor tok jeg valget og tilgi dem, uansett hvor mye vondt de har gjort meg opp gjennom årene.