Gå til innhold

uff i dag var jeg vitne til at en mor mista besinnelsen


Anbefalte innlegg

Skrevet

uff i dag var jeg på besøk hos ei venninne,som har en sønn på snart 12

verdens snilleste gutt er han,men han er så lite moden for alderen sin

og gjør en masse uten om å tenke seg om,

Vet at foreldrene sliter masse med dette da og bare for å få sagt det så har han kjærlige og gode foreldre da,men situasjonen toppa seg i dag

det hendte noe trenger ikke gå sånn innpå det her men det dreide seg hvertfall om at gutten ikke tenkte seg om,det ble en del skriking fra mammen sin side og plutselig så tar hun fatt i håret til sønnen og dytter han ned på sofaen og sier en del stygge ord,der sto jeg da oppi det hele og ble helt paff

stakkars gutt og stakkars mamme,mammen knakk sammen og gråt og unskylte seg ovenfor sønnen sin

mammen har aldrig tatt i sønnen sin før og som hun sa til sønnen sin etterpå:sønn jeg elsker deg høyere enn mitt eget liv,men jeg vet bare ikke hva jeg kan gjøre for å få hjelp til å hjelpe deg

uff har tenkt på dette i hele dag jeg

kjenner de godt så vet at dette ikke er vanlig i den familien kan man si

 

skremmende hvor fort man kan miste besinnelsen,og hvor frustrert man kan bli

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Når mora kan behandle sønnen sin sånn foran andre, så sier det ganske mye om hvordan det er innenfor husets fire vegger!

Skrevet

Naar barn er impulsive,og finner paa det mest utroligste,hver bidige dag, saa kan ei mor miste besinnelsen en vakker dag.

Selv om det ikke er riktig og bra, saa skjer det fort, naar man er tvunget i et hjoerne.

 

Har utrolig mange ganger bare maatte gaatt ut av rommet naar min nest yngste soenn har oppfoert seg paa det verste. Man maa telle til baade ti og tyve. Mange ganger om dagen,ofte.

Saa jeg skjoenner det kan skje.

 

Bra hun ba om unnskylding til gutten sin!

Haaper de faar hjelp.For det hoeres ut som om det er mye stress der,pga gutten..

Skrevet

Ja huff....hende jeg blir mega frustrert og ikke helt vet mine armeråd selv..har en på snart 10år, han er jo egentlig en grei og snill gutt, men han kan virkelig trykke på de "rette" kanppene for å få eg skikkelig forbanna. Skal innrømme at jeg har ropt til ham, ikke stygge ord men ting som: Nå er det jaggu nok, dra deg på rommet og BLI DER!

Har vært frista til å legge ham over knærne og gi ham god gammeldags "ris i røven" også..men har klart å la være...

 

Jeg har vært så lutalei og sliten at jeg har sittet og grått av fortivilelse og sinne.

 

Sønnen min har veldig sterk vilje og til tider mangler han rett og slett respekt for meg virker det som. Enda jeg gjør "alt etter boka". Er tydelig, har klare grenser, gode rutiner osv. Når pappan er hjemme så er det aldri noe problem, da kommer han rett hjem, gjør leksene uten protest, er kjapp når han skal i seng.

 

Så det er ikke så rart at noen til slutt "tar unga i øra", for til tider er det jaggu hakket før her også, håper aldri skjer.

 

 

 

 

Skrevet

ja nå når jeg har fått summet meg litt og tenkt gjennom ting så kan jeg forstå at mammen tippa litt da,de gjør alt for gutten sin det vet jeg så det er ikke noe skummelt som skjer innen for de 4 vegger der i gården,

men de er veldig bekymra for gutten sin da,og ja det er nok mye stressrelatert i henhold til gutten,han er så lite selvstendig at små problemer blir store om dere skjønner.

de har bedt ppt om hjelp men de er redde for å miste litt av kontrollen om dere skjønner?de vill jo det beste for gtten sin det er det ingen tvil om,og jeg var ikke hvem som helst som var i stua da,er ei barndomsvenninne av meg som er mammen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...