blindtarmsbetennelse og gravid?

[Pyret (",)]

Har noen her inne blitt operert for blindtarmbetennelse og vært gravid. Hvilken uke var dere i, gikk det bra med barnet?

 

Takker for svar

[Ett barn til?]

Jeg hadde blindtarmbetennelse i begynnelsen av september - var da 13/14 uker på vei. Det gikk bra. Fikk beskjed om at risikoen for barnet var høyere under narkosen, men at det var ingenting som tydet på at barn tok skade av narkose på sikt.

 

Fikk også beskjed om at jeg fikk blindtarmbet på perfekt tidspunkt - når det først måtte skje mens jeg var gravid. Barnet var over de kritiske ukene samtidig som jeg ikke var blitt stor enda.

 

Måtte forresten opereres på gamle-måten - altså ikke kik-hull. Dette fordi gamlemåten er mindre risikofylt for barnet og går raskere slik at en er kortere tid i narkosen.

[Gjest]

Interessant å lese om kvinner som faktisk har tatt blindtarmen i svangerskapet uten at de har mistet babyen av den grunn. Selv trodde jeg at jeg fikk blindtarmbetennelse da jeg gikk gravid med nr. 2 i i 2003. Jeg fikk voldsomme magesmerter, nederst på høyre side av magen en dag og det varte i over et døgn. Jeg husker jeg hadde jævlige vonde tak på høyre side av magen, det var så vondt at jeg måtte ligge en dag. Jeg husker jeg da begynte å tro at jeg enten hadde blindtarmbetennelse, fordi smertene satt på det stedet jeg mener blindtarmen sitter, ellers så fryktet jeg svangerskap utenfor livmoren. Jeg tror jeg var 10 uker på vei, det var før jeg hadde kjent noe liv og før magen begynte å vokse, så jeg var ganske fortvilet den gangen. Heldigvis så gikk det bra, smertene forsvant av seg selv. Men jeg blir ganske rasende når jeg tenker tilbake på det den dag i dag, fordi jeg hadde så vondt at jeg gråt om kvelden, og mannen min var totalt ufølsom mot meg da. Han trodde ikke på at jeg virkelig hadde så vondt som jeg ga uttrykk for og så på meg som ei hysterisk kjerring som var hypokonder. Jeg var så rasende at jeg kunne gjerne ha knust balla på mannen min, når jeg om kvelden gråt både av smerte og redsel for å eventuelt risikere å miste babyen. Mannen min ga faen den gangen, og det var meget sårende.

 

Jeg bestilte time til ultralydundersøkelse på sykehuset for å sjekke og eventuelt se om det svangerskap utenfor livmoren, men det var det heldigvis ikke. Jeg hadde med meg mannen min da, og det første vi så da legen tok ultralyd var en bitteliten krabat som gjorde salto inni magen min. Alt var i orden med den lille, og jeg hadde slett ikke noe svangerskap utenfor livmoren. Den jeg hadde i magen da, er i dag den 4 år gamle sønnen min. Da vi dro fra sykehuset da var mannen min og jeg enige i at det er fælt å tenke på at sånne som jeg hadde inni magen min da, er fullt lovlig å abortere bort. Og det skjer titt og ofte her i landet. Et ti uker gammelt foster er ikke lenger bare en liten celleklump, det er et lite levende vesen. Forjævlig at mange syns det er helt OK å ta abort i 10. uke!