Til dere som har en partner som arbeider offshore :-)

[m@mm@ :-)til to gutter:-)]

Hei!

 

Jeg har en partner som arbeider offshore. Vi har to barn og har det veldig bra.

 

Men slik er det desverre ikke alltid innen offshore arbeid. Skilsmisse statestikken er på hele 80%!!!!

 

Vi har etter 1 1/2 år i arbeidet erfart noen av problemene som kan dukke opp. Heldigvis er vi flinke til å prate, så vi kommer oss godt igjennom.

 

Noen som har erfaringer på feltet? Noen som har erfart at det er vanskligheter/utfordringer?

Noe dere synes er positivt?

Noe arbeidsplassen gjør for at turnusarbeidet skal bli lettere? For den som er ute eller for familien hjemme?

 

 

Håper dere tar dere tid til å svare!

 

 

[Alvepike]

hei, min partner har nettopp begynt å jobbe fast offshore.Så jeg har desverre ikke noen råd å komme med.

Men et spørsmål.

Hva skal man gjøre for å unngå å gå oppi hverandre hele tiden når man er hjemme?? he he, sikkert et luksus problem , men det blir litt mye av og til. Vi er liksom vant til å måtte prøve å prioritere hverandre så mye som mulig, litt vanskelig å komme ut av den modusen.

[Mammen_te_Hallvard]

Hei!

 

Ja det skal eg sei deg er litt av ei utfordring, men vi også er flinke til og prate.

 

Han har jobba offshore sida 2003 så eg har ganske god oversikt over problema...hehe...og fordelane(heldigvis er det fordelar også)!

 

Dei første åra hadde vi ikkje barn, og då gjekk ting ganske så grett. Eg hadde berre meg sjølv og ta vare på. Og kunne gjer det eg ville. Slapp og ta stilling til han i 2 veker. Klart eg savnar han når han var ute, men det var også grett og vere seg sjølv.

 

No etter vi fikk barn i 2006, forandra ting seg litt. Vi flytta til min heimplass, for eg ville ikkje vere "aleine" med ungen. Greit og ha foreldra i nabohuset vist det skulle vere behov for noko hjelp av eit slag! Må også sei HS stilte veldig opp når dei fikk vite om arbeidstivasjonen våra. Snakka ein del med dei, og fikk sånn dere partime med rådgjevar som er også jobbar offshore (han var sånn offshore prest) det hjalp masse masse.

Eg må seie eg har hatt litt problem med å forstå at han er sliten etter 2 veker på jobb. sidan han har "fri" halve døgnet. Medan eg var på jobb 24/24. Følte lixo at han kunne berre komme å hjelpe meg. Han prøvde så langt han makta. men så var det døgnsnu vist han hadde jobba natt. og slike ting så ødla mykje.

 

No har vi komt inn i den rutina at han legg seg med ungen når han har jobba natt. (får då innsovingstabeletta) slik at han søv til neste morgen. dette gjer han i ca 3 dagar. Me står opp ilag alle mann. og han hjelper meg og ferdistille oss til jobb og barnehage! Å det er SÅ mykje greiare og vere 2 om morgonane en kva og vere ein alså!

 

Det som er veldi positivt er at dei 4 vekene han er heime, så er han der FOR oss heile tida. OG han er veldi flinkt til og sei at no kan du ta deg ein tur ut av huset.

 

Eg er prosjektkordinator og bachelorstudent, dette har sine positive og negative sider. men når eg er ferdi med studiane rettar mykje seg. for prosjektkordinator stillinga kan eg dels jobbe heima frå¨. noko som gjer det praktiska mogleg når eg har ein mann i ein slik jobb.

 

Dette beli kanskje litt rotete skreve. men vist du øsnker kontakt kan vi kanskje utveksle msn adresser? sidan vi er i samme båt!- Eg hadde synst det hadde våre hyggelig med tanke på at er ein nordsjøenke så er en det!

[Gjest Lille Christina mi+spire!]

Hei

 

Dette har jeg meget god kjennskap til ja.

Jeg syntes ikke dette yrket passet seg lengre da vi fikk barn.

Det var bare negativt, og til slutt innså han det selv , og nå har han begynt å jobbe kun på land og reiser kansje bare 2 ganger i året:-))))

 

Kan liste opp de negative tingene hos oss:

 

- Du er jo en alenemor når mannen er borte, har du barn og hus så faller ALT på deg , jeg ble sliten og mistet humøret.

 

- Han var alltid utrolig sliten etter 2-3 uker vekk, han kunne sove i 2døgn mens jeg ble irritert og ikke skjønte dette, han hadde jo en familie og ta seg av.

 

- Han er MYE mer knyttet til datteren sin nå som han jobber på land...det er det viktigste egentlig...før viste han lite om alt, han var alltid ute å reiste....

 

Nei, jeg er så utrolig glad at min jobber på land nå:-)

 

Det eneste positive jeg kan si med den type jobb er pengene..men for oss er familie mye viktigere enn penger...

 

Dette var min historie da, folk er forsjellige.

[2NYDELIGEJENTER:)]

Hei!

 

Jeg synest faktisk det er mest positivt med en mann som jobber offshore. Men så har jeg aldri vært vant med å ha han hjemme, han har slik type jobb siden vi traff hverandre.

Klart det er tøfft når han er borte 2 uker i strekk. Innimellom er han ute 4 uker(ikke ofte) Og det er skikkelig ille. For meg går smertegrensen på 2 uker... Og klart småjentene savner han fælt. Men han har lange perioder hjemme der han ikke har noen andre forpliktelser enn familien sin. Jeg jobber fullt når han er hjemme, og 2-3 d uken når han er borte. Jentene våre har som oftest rolige morgener og litt kortere dager i barnehagen enn det andre barn har. Jeg opplever at våre barn har en opplagt pappa med masse tid til dei, ikke bare 17-19 i ukedagene og helgene... Har ikke opplevd at han er spesiellt sliten etter å ha vært ute 2 uker (Skal sies at jeg har en mann med stor kapasitet.) Når han har nattskift pleier han ikke sove etter siste natten. Da er han skikkelig trøtt når han kommer hjem, legger seg tidlig og klar til innsats dagen etter. Han pleier å si at han skal på jobb og hvile seg ut litt...

Nå virket jeg nok veldig positiv, ikke alle dager jeg er såå positiv, men er ikke sikker på at vi ville trives så godt med at han skulle ha vanlig 8-4 jobb heller, med 2 slitne foreldre om ettermiddagen, men vi har jo ikke prøvd det..

[TurboPrinsessen:-)]

Sambo er sjømann og ute 4 uker av gangen, så hjemme 4 uker..

Jeg traff han da jeg også jobbet til sjøs, så jeg vet ikke annet.

Funker fint for oss. Siden jeg selv har jobbet til sjøs, ( begge hadde da 3/3 turnus) vet jeg hvor trøtt man er de første dagene. Så jeg maser ikke på han i det hele tatt de første dagene. Han sover om han vil sove. Han gjør som regel ikke det da.. men er trøtt.. Det er heller slik at jeg ber han gå og legge seg. Heller at han sover de første par dagene, enn at det skal gå en hel uke før han er tilbake i normalen. Har klart meg i 4 uker alene, klarer et par dager til.

Vi går mye oppå hverandre når han er hjemme. (er hjemme jeg også),Det går helt fint, han er flink å komme seg litt ut..men jeg ser frem til å begynne å jobbe, bare for at vi ikke skal gå hverandre ihjel..

 

4 uker er i meste laget, men rart hva man blir vant med.

Har flere venninner som er i samme situasjon som meg, og mener det samme; Det er kjekt når de kommer hjem, klart vi savner dem når de er ute, men det er jammen godt når de drar også.. blir vel en livsstil.

 

Er vel ikke så mye de har gjort for at arbeidet skal bli lettere. Er jo flere som har barn hjemme. De var veldig grei med oss da sambo begynte. Skulle egentlig ombord første gang for det firmaet rett før etter termin ( 31.juli), men da sa de at han kunne komme 10.august, eller etter barnet var født.. Vel hun ble født 11., de ringte han 15. og han fikk da permisjon til ut i oktober. Uten lønn selvfølgelig, men han var helt ny i firmaet. Vet ikke om han er like heldig hvis han fortsatt er der når nr 2 kommer, men de strekker seg langt for å beholde mannskapet sitt..

 

Foreløbig har det ikke vært de store utfordingene, men de kommer vel når jeg begynner i arbeid.. henting/levering i barnehage osv..

Men det problemer får vi ta når det evt kommer...

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har en mann som nesten jobber slik som offshore menn, han har en turnus som gjør at han ofte er 7dager på, og 7dager av, noen ganger mer, i løpet av året er han borte ca 170døgn, han har jobbet slik i snart 5år nå, og siden han elsker jobben sin så har jeg aldri ønsket at han skal bytte.

Men det er jo perioder hvor det kan oppstå konflikter siden jeg blir mye alene med to små, og jeg kan nok bli litt misunnelig på han som har "fri" på jobb fra ansvaret med barna.

Vi har besteforeldre som stiller opp mye når han er bortreist, og når han er hjemme tar han størstedelen av arbeidet med barna og matlaging, slik at jeg får hvilt meg, jeg får sove ut og jeg får reist på trening og andre aktiviteter, han trener også når han er hjemme slik at vi begge bruker tiden hjemme godt på å gjøre ting som vi ikke klarer å få gjort ellers.. Jeg er deltidsstudent så jeg er ikke i jobb, men fra høsten av så jeg i fulltidsstudier og håper å få minstemann i bhg også om det skal gå rundt. Hun er 13mnd nå og eldste 4år.

 

Har merket alle disse årene at det er viktig å prate sammen om det som er problemet, prøve å finne en løsning som kan passe for begge to, Når man går hjemme alene over lang tid så blir man sliten og frustrert og har lett for å ta det ut over partneren som sitter på andre siden av tlf, og da blir det raskt konflikter, man må vise forståelse for begges parters situasjon og fordele byrdene og fornøyelsene..

 

Vet ikke om dette var noe svar, men det er min erfaring da.. =)

[m@mm@ :-)til to gutter:-)]

Hei!

 

HI her....

 

Skal vi fortsette samtalen på Yrke og karriere siden? Er ikke så mye trykk der. rekker ikke inn på disse sidene hver dag:-)