slutt på forholdet - trenger råd

[Anonym bruker]

Er i den situasjonen at vi har mistet helt lysten på hverandre...

Vi krangler om alle små ting, sluttet å ha sex, så å si, gjør aldri ting sammen lenger... Men vi vill så gjerne, for har ei lita jente sammen!

 

Har noen hatt det slik før? hjelper det å kunne bo litt fra hverandre? kanskje være litt "single" for så å få den fine følelsen tilbake!?

 

Vi er veldig glad i hverandre, men er mer venner enn kjærester!

 

Trenger mange svar!

[Anonym bruker]

Jeg føler at vi er i en lignende situasjon.. Ofte tenker jeg at vi er nettopp mer venner enn vi er kjærester, forskjellen er vel at vi har et utrolig godt forhold ellers. Se forresten også linken hvor vi diskuterer slutt på sex i forholdet på denne siden.. Forøvrig syns jeg man skal gjøre hva man kan for å redde et forhold, særlig hvis man har barn sammen..

[Anonym bruker]

Jeg mistet lysten på mannen min, han mistet ikke lysten på meg. Utrolig plagsomt. Lot ham få viljen sin et par ganger og det endte opp med at jeg følte sinnsyk avsky. Det ble slutt før jenta vår var året.

 

Venner eller ikke venner. Tror det er viktig å prøve å gjenoppta sexlivet, koste hva det koste vil. Føler man da avsky som meg er det eneste riktige å gå. Men av og til har man ikke sex av gammel vane, og man har glemt at sex faktisk er ganske godt.

 

Jeg har ihvertfall kun fått utdelt ett liv og det livet skal jeg nyte til full (med eller uten barn). Jeg er ihvertfall ikke sammen med en mann som jeg kun nærer vennskapelige følelser for for barnas skyld. Før eller siden møter en av de involverte en ny som de blir forelsket i, og da sitter man der med skjegget i postkassen.

 

Og en annen ting! Forelskelsen går alltid over. Denne følelsen kommer ikke tilbake ved å bo fra hverandre. Det er bare sånn livet er.

[Anonym bruker]

huff da! Har det kommet gradevis eller er det noe som har skjedd i forholdet? Og den lille jenta deres hvor gammel er hun? Det er ikke bare det at graviditeten har gjort sånn at sexen har blitt mindre og mindre pga andre saker?

 

Dere burde jo finne noen å snakke med. Har dere kontakt med familiekontoret i byen deres?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for mange fine svar!

 

føler dette har kommet gradvis, vært sånn en god stund. var en periode hun var helt imot meg nesten... ville at jeg skulle flytte osv. men vi fikk snakket sammen, og vi fortsatte å bo sammen og hadde det bra. ( som venner). Men etter som tiden har gått, så blir det lite kose kyssing, klemmer, mistet lysten på det meste. Så vi er igrunn bare venner.

 

Men som venner har vi det kjempe bra, men savner den nærheten som kjærester skal gi hverandre!

 

Er veldig vanskelig med tanke på dattera vår. Vill jo holde sammen for henners skyld, men er ikke noe koselig om hun skal høre oss krangle, og diskutere om hver minste ting!

 

Dattera vår er tre år. Så begynner liksom å skjønne litt.....

 

Har ikke snakket med noen om dette enda!

[Anonym bruker]

Er i samme båt. Vi fungerer stort sett som venner og foreldre. Barnet er snart 3. Vi sover på separate soverom. Har sex et par ganger i året. Nå skal vi ta en liten pause + gå i parterapi. Må bare finne ut av om vi skal fortsette. Vet at om vi får bedre kommunikasjon, vil det hjelpe på alt, inkl. sex'en....

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist om barn skal vokse opp med to foreldre som er som venner, og ikke kjærester. Det modellerer feil type forhold for dem, og gjør det vanskeligere for dem når de selv skal finne seg partner. Grunnen til at jeg vet dette er at jeg vokste opp i et slikt hjem selv, og det var trist. Man tror man holder sammen for barnas skyld, men barna trenger ikke å vokse opp slik. Det er feighet som gjør at man ikke våger å bryte ut.

Jeg håper det snart blir bedre for alle dere som sliter med dette.