5-åring våkner midt på natta og vil inn til oss.....

[Gjest]

Vår 5-åring har aldri vært noe problem om natta. Han han sovet hele natta gjennom uten problemer. Det er kun hvis han har vært syk at han våkner.

 

I jula sov han til 9 pg 10, selv om han ikke la seg noe senere enn 8, og jeg tenkte at endelig har han blitt så stor at han sover litt lenger om morgenen.

 

Men så kom hverdagen tilbake, og nå våkner han vanligvis i 8-tida i helgene igjen. Er jo ikke så ille tidlig det, men det han også har begynt med er å våkne midt på natta, gjerne i 4-5-6-tida, og kommer inn i senga vår. Det skal sies at han ikke er min egen sønn, men min stesønn, og jeg er ikke så begeistret for å ha han i senga vår om natta.

 

Hvis han en sjelden gang tidligere har kommet inn i senga vår om natta, så han pappan bare fulgt han tilbake til sin egen seng, og sagt at han må sove der. Og det har gått greit. Men nå har pappan begynt å la han bli liggende i senga vår, og det tror jeg kanskje er grunnen til at han kommer oftere og oftere inn til oss om natta. Gjerne flere ganger hver natt også.

 

Er det særlig lurt å la han ligge i senga vår? Kan det være grunnen til at han fortsetter å komme inn? Fordi han får lov til å ligge der? Kan vi få problemer med dette hvis pappan fortsetter å la han ligge der?

 

JEG ønsker ikke å la han sove hos oss. For det første får jeg ikke sove selv, siden han ligger så urolig, dessuten blir det trangt. En annen ting er at han ikke er min sønn, og da tror jeg at jeg har et annet syn på det enn om han hadde vært min egen.

 

Hva tror dere? Bør pappan fortsette å følge han inn i egen seng?

[Gjest]

Vår 5-åring gjør det samme, og han tar såpass stor plass nå at det er ubehagelig å ha han der. Det går stort sett greitt å følge ham tilbake, og ikke minst prate med ham på dagtid om dette. Synes det er heeelt i orden hvis han har hatt mareritt, men ikke hvis det blir en vane.

 

Noen ganger tror jeg barn i denne alderen savner litt fysisk kontakt, og at dette ubevisst er en måte å få være nær på. Hvis du tror det er tilfelle, bør dere jo sørge for å gi han masse kos og oppmerksomhet på dagtid.

Er soverommet hans ok? Senga? Trenger han lys på e.l? Mange små detaljer kan også være verdt å kikke på. Vi endret et par ting her, og det ble myyyye bedre.

 

Dere bør jo bli enige, du og mannen din, om en strategi ifht dette. og snakke med gutten om hvordan dere vil ha det og hvorfor.

[Gjest]

[æsj altså!]

Sånn er 4- åringen vår også. Etter jul kommer han inn til oss hver natt. Pappaen følger han av og til tilbake til sitt rom, men som oftest må han også ligge der da. Lillemann kommer også over til oss i løpet av natten. Så sengen vår er folksom til tider, + katten . Vet ikke hva man kan gjøre med problemet. Jeg begynner å bli lei av at det er så mye styr hos oss om natten.

[Gjest]

Det er to aspekter av denne saken.

Det ene er at det slett ikke bør bli en vane at han får fast plass i deres seng, spesielt med tanke på deres kommende ønske (senere eller nå) om flere barn. For med et barn til i huset vil sjalusien bli verre dersom han føler seg skjøvet bort til fordel for det nye barnet som bla vil sove i mamma og pappas seng under amming etc.

Så jeg vil si at jo, det er greit, men ikke hver natt og ikke under enhver omstendighet. Ved mareritt og annet synes jeg det er helt greit og også dersom det har vært spesielle hendelser i deres/biomors/guttens liv som kan ha påvirkning.

Synes også det er viktig med gutten oppi dette, for at det kan virke som det er noe som påvirker ham om dagen siden dette kommer hyppigere og hyppigere.

Kanskje ta en prat med ham og finne ut hvs det er som er underliggende?

 

Og jeg beklager at jeg glamte deg forrige uke. Det skjedde plutselig MASSE, jeg trodde jeg hadde fri jeg:(

Veldig lei for det...

[Gulosten™]

Nå har aldri jeg vært så veldig stor fan av å ha unger i senga om natta, eneste gangen har vært da Soff hadde vannkopper og hun hadde fryktelig vondt og vi merket at hun var redd.

 

Så begynte hun å komme inn til oss sent i høst, stort sett hver natt. Jeg er bare fullstendig allergisk mot å ha henne oppi senga, får aldri sove. Så vi sto opp, snakket ikke til henne, bare fulgte henne tilbake til sengen sin. Hvis hun protesterte sa vi bare "nå er det natta, du må sove i sengen din". Hun hylte, men vi overså det. Hvis hun ble helt hysterisk sto jeg inne på rommet hennes litt til hun roet seg, men sa ingenting.

 

Dette gikk da over etter noen uker. Nå er det helt slutt, hun har ikke stått opp om natten på flere måneder! Hun er 3 år og 1 mnd.

[esmase]

Hva med å gjøre en avtale med gutten?

Dere kan feks ta et A4-ark,hvor dere setter en vannrett strek midt på.

På den ene halvdelen skriver dere øverst : Har vært på rommet,mens på den andre skriver dere: Har IKKE vært på rommet.

Så hvis han greier en hel natt å være på sitt rom,og i sin seng,setter dere ett kryss eller klistremerke på den siden av arket hvor det står at han har vært på rommet.

Når han så har greid å være på rommet sitt i feks 10 netter,så får han en premie som dere har avtalt på forhånd.

Dette kan være en leke han ønsker seg,gå på kino,Mac Donald`s el.

La premien være noe han virkelig vil ha,for da gjør dere det lettere for ham å oppnå den også.

 

[Gjest]

Helt i orden, Tillab! Du får bare si ifra når du har tid, så er jeg klar!

 

Takk for tilbakemeldinger. Vil bare slenge på litt flere kommentarer om situsajonen.

 

Gutten får maaaasse kos og oppmerksomhet på dagtid - hvertfall av pappan sin. Jeg er kanskje ikke den som koser og duller mest med han, men han får til gjengjeld dobbel dose av pappan. Så jeg tror ikke han savner fysisk kontakt. Han legger seg også alltid ved siden av pappan, og ikke i midten, så det er ikke det at han vil ha nærkontakt av MEG heller.

 

Rommet hans er ok. Men han har begynt å være redd for spøkelser og monstre, og må ha lyset på når han legger seg. Dette slukker vi når han har sovnet. Kan det være derfor? Tror dere han våkner fordi lyset er avslått? Det syns jeg høres merkelig ut! Han sier ikke noe om at han har skumle drømmer heller. Hvertfall ikke ofte.

 

Du som skrev at dere hadde gjort endringer, og at ting hadde blitt myyye bedre, hva har dere endret hos dere som har gjort ting bedre?

 

Jeg tror mannen min lukker øra litt når det gjelder dette. Han sier bare at han syns det er koselig at gutten kommer inn til oss, og hva jeg føler bryr han seg visst ikke om (er min følelse). Virker som han syns det er teit at jeg føler som jeg føler. Han mener jo at jeg bør se på han som MIN sønn, og det er utrolig vanskelig når jeg ikke har egne barn selv.

 

Jeg syns vi må fortsette å følge gutten inn i egen seng igjen. Jeg snakket litt med mannen min om det da vi la oss igår, og jeg foreslo at hvis det fortsetter, så får vi legge en madrass på gulvet, for jeg orker ikke å ha han i senga vår. Kanskje gutten da merker at han heller foretrekker egen seng.

 

Vi sover i rommet rett ved siden av hans, og dørene står alltid på gløtt. Så det er ikke det at vi stenger han inne/ute heller.

 

Men er det særlig lurt å la lyset stå på hos han hele natta? Da blir han jo vant til å sove med lys på, og man sover jo best med lyset av, trodde nå jeg.

 

Jeg vil bare ikke at dette skal bli noen vane. Jeg trodde ikke dette med våkning om natta skulle komme her i huset i det hele tatt jeg, siden han aldri har vært sånn før. Nå er han jo ganske stor også. Har aldri før vært redd for spøkelser og monstre, har heller aldri trengt å ha lyset på. Vi har vanligvis sovnet på egen hånd med slukket lys og lukket dør. Skjønner ikke helt hvorfor det endrer seg nå.

 

Det skal sies han har en litt "vrang" periode hver vinter på denne tiden. I fjor var det rene helvete. Han grein for ingenting, som f.eks. at bestefar sa HEI til han etc. Han har hatt tendens til å være litt sånn de siste ukene også, men jeg har bare oversett det, siden jeg lærte av feilene jeg gjorde i fjor. Så det er ikke på langt nær så ille, men han våkner isteden om natten. Mulig det er fordi han har vært forkjøla i 4-5 uker nå. Han hoster litt, men har vært rolig de siste nettene med det i hvertfall. Men det er jo mulig det er en sammenheng mellom sykdommen som har vært og våkenettene vi har nå.

 

Heldigvis er han ikke våken i flere timer. Han sovner igjen med en gang han blir fulgt tilbake i senga si...

[Gjest]

Dulosten™ & Soff, jeg regner med at du er barnets mor, og ikke stemor. Da er jeg glad for å høre at det ikke bare stemødre som er allergisk mot barn i senga. Mannen min sier at når jeg får egne barn så vil jeg se hvor koselig det er med barn i senga, men jeg tror ikke det.

 

Jeg tror vi aller først må snakke med han, og høre om han klarer å forklare hvorfor han våkner om natta og går inn til oss. Vi har nemlig ikke gjort det enda, siden han har vært syk. Men nå som han begynner å bli bedre, så er det jo en idé å finne ut hva som plager han.

 

Det hender at han finner på unnskyldninger som at det er folk i vinduet hans, eller at det er noen på rommet hans etc, men vinduet er i 2.etasje, dessuten kan han ikke se ut av vinduet fra senga si, siden han ligger bak en vegg som skjuler vinduet. Så det er bare tøys. Men det er vel det at han er redd for monstre og spøkelser da.

[Gjest]

Hei igjen:-)

 

Vi kjøpte et slik lite nattlys i en lampebutikk. Det setter man i stikkontakta, og det gir et svakt, men lunt lys. Brannsikkert også - genialt!

 

Han fikk være med på å bestemme selv hva som skulle til for å sove bedre i senga si, blant annet hvilke bamser han skulle ha der, et Donald-blad ved siden av senga, ny og lunere dyne ville han ha også.

 

Det viktigste er vel å være konsekvent på å følge ham inn igjen, men dere må jo nesten bli enige da, du og mannen din..:-)

[Gjest]

Saklig!!! Vi har faktisk to nattlys som kan stikkes i stikkontaktene, men de lyser veldig svakt. Men han har en lommelykt i senga som han ofte har på før han sovner, og der funker. Det er ikke det at han problemer med å sovne. Han sovner som oftest med en gang uten noe tull. Det er bare det at han har begynt å våkna på natta. Akkurat som han sover veldig lett, ikke tungt som han har gjort før.

 

Men det er faktisk mulig at alt dette har å gjøre med at han han har hostet i 5 uker, og at han da ikke sover så tungt. Hender jo at han hoster litt på natta fortsatt, og da våkner man jo som regel litt.

 

Jeg håper bare han blir frisk snart. Til helga skal han til moren sin igjen, og det virker som han alltid kommer tilbake derfra sykere enn da han dro fra oss. Så jeg håper ikke det skjer denne gangen. Vi har vært inne på at han kan være allergisk mot katter, siden moren har to stk, men han har ikke vært plaget med noe kløe eller noe annet, kun hosting.

 

Ikke vet jeg....

[Gjest]

Monstre og spøkelser skal man ikke kimse av;)

Natt lys er nok en god idé, det samme med å være konsekvent.

For selv om mannen din synes det er kos så vil nok ikke han heller at dette skal bli en vane/uvane.

 

Når det kommer til at han er småsyk,så har det gått en del sånn "småsjuk" ting i det siste, men kanskje, siden han fremdeles hoster, utelukke at det er virus eller noe annet snusk som har satt seg litt? Embla hadde en begynnende bronkitt som ikke slo ut helt så hun bare gikk å hanglet...

[Reveenka]

Ellers så er femårsalderen en alder hvor de gjerne drømmer mye, og fantaserer om spøkelser og monstre ol., og alle mine tre største har hatt kortere/lengre perioder i den alderen hvor de har sovet lett og kommet inn i vår seng om natten da de var rundt fem år. Gir seg ganske raskt.

 

Derom det er plass, får hun være der en stund før hun følges inn igjen- og hvis alle sovner, sover vi til morgenen.

Men skjønner godt argumentet om at man selv sover dårligere, det gjør jeg også. Men det kan være ganske koselig også, da c",)