Hva gjør jeg med sjefen???

[Anonym bruker]

Har en skikkelig dust av en sjef, som gjør sitt beste for å diskriminere meg.. Jo da, til slutt går han med på å gi meg tilrettelagte oppgaver, skrev oppfølgingsplan etter 3 uker med mas fra min side osvosv..Men han vil ikke samarbeide til å begynne med, bare så at jeg skal vite hva han egentlig synes..

 

siste opptrinnet var at han på et møte kalte unge arbeidstakere ustabile, fordi "enten blir vi gravide, og når vi endelig har fått skvisa ut ungen, er den bare syk- er jo aldri på jobb vi, men lønn- det skal vi ha".. Synes dette ble dråpen på snart 7 mnd med stadige kommentarer om min graviditet..

 

har gått ned til 60% stilling, sykmeldt 40%, men nå er jeg skikkelig fed up!! Men så tenker jeg: han vil ha meg 100% sykmeldt, for da får han refundert hele lønna mi fra nav, i stedet for 40% som nå (jeg kan jo nesten ikke gjøre noenting jeg, iflg han..) Men f.. heller om jeg vil gi han den "gleden"..på den andre siden er det jo jeg som taper på dette uansett, fordi jeg bruker mye energi på å irritere meg over han.. Så hva synes dere?? Skal jeg bare sykmelde meg 100%, for å slippe hans stadige kommentarer? Er jo egentlig meninga at jeg skal nyte de siste ukene som er igjen, men akk nå tenker jeg bare på hvor stor dritt han er.. Håper han går av med pensjon snart..hvis ikke skifter jeg jobb altså..

[Anonym bruker]

Er du organisert i noen fagforening? Isåfall bør du ta det opp med dem. Greit å ikke måtte ta sånne runder alene. Du har rett til tilpasning til hva du har av arbeidsevne under graviditet, det er ikke noe du skal være nødt til å krangle på. Håper du har en organisasjon som kan hjelpe deg, er sikkert greit i forhold til de andre på jobben din også at den sjefen settes litt på plass.

[Anonym bruker]

Tro hvem han mener skal befolke landet og lage nye arbeidstakere om det ikke er unge fruktbare damer?

[Anonym bruker]

HI her.. Jo, er organisert i fagforening, men det er jeg som er leder i lokalforeninga vår- og de andre er så kua av sjefen at det ikke er vits i å få de til å tale min sak..Kan alltids hente noen fra Oslo, men akk nå tenker jeg bare at jeg orker ikke..Selv om jeg er prinsippielt mot den holdningen hans, tror jeg ikke at jeg skal bruke flere krefter på han.. Lå og snakka lenge med gubben om det i natt, og vi er begge enige om at et jobbytte er bra for meg til neste vår- da er jeg tilbake fra perm. Kan ikke fortsette der jeg er nå i alle fall, har aldri vært i så dårlig humør/ deppa som etter at jeg begynte der- går jo utover alle rundt meg, stakkars dem..

 

Nå har jeg 40% sm til mars, og etter det tror jeg at jeg kommer til å be legen om 100%, da er det heller ikke lenge til permisjonen starter, så da kan jeg få bruke de siste ukene på å kose meg og glede meg til knøttet kommer..

 

Men at den mannen der burde få seg en stor tupp i rævva er i alle fall helt sikkert.. JM er helt sjokkert over han, legen også.. Ja, hvem befolker verden om ikke vi gjør det??