"Slitere" som vil prate litt?

[Gjest]

Hei! Kjennes så tungt akkurat nå. Tanta kom 6 dager for tidlig for andre syklus på rad, og jeg skjønner ikke hvorfor Så da rusler jeg over i 9 pp med halen mellom beina.... Flere som sliter litt, og som kunne ha lyst til å dele tanker og erfaringer i prøveprosessen? Fint å kunne motivere hverandre til å stå på videre...??

[isi* med liten januar spire!!]

Har ikke prøvd like lenge som deg da. Men er trøtt å lei å sliten å skulle ønske at det gikk ann å kansje ikke tenke såå mye på bebisser. Men jo mer en tenker det jo mer ønsker en seg. Forgje syklus kom tr 5dager for tidelig. Denne har ikke tr kommet enda (ikm i går) men føler meg niks gravid og venter bare på tr. Har du vært hos noe lege? Noe utredning. Jeg har snart lyst bare for å sjekke at alt er okei der nede hos meg... Sambo sier at jeg bare ikke må tenke på det, å at det gjør meg mer stresset og at spiren sitter når den skal. Meen. Har du tenkt slik og fått sjekket at det ikke er noe gale???

 

'kos å kunne holde følge med noen!!!

[GuttemammaTilTo]

heidu!

 

Jeg vet akkurat hvordan du føler det, vi har selv prøvd i ett og et halvt år uten hell og jeg hadde mer eller mindre gitt opp at vi noen gang kom til å klare det selv..

Planen var legekontoret neste og starte karusellen med prøver, utredning også videre.

vi er generelt friske og raske, ingen sykdommer og begge er 22år.

MEN, i helgen skjedde det et vidunder. jeg som aldri hadde testet positivt noen gang testet plutselig positivt 4 ganger samme dag!! jeg trodde ikke mine egne øyne 3 strips og en clearblue digital. alle kunne jo ikke ta feil!

Så jammen er vi blitt gravide helt på egen hånd etter prøving siden sept. 2006.

Så ikke gi opp, ta tiden til hjelp og du skal se dere klarer det når dere aller minst venter det!!

 

Lykke til med prøvingen så lenge:-)

!!

 

[Gjest]

Heija Ja, tenkte kanskje det var flere som hadde behov for å få ut litt frustrasjon og tanker i samme situasjon, og jeg er veldig glad for å ha noen å slå følge med Føles som alle man blir kjent med her inne bare drar videre... Og kjære vene, tro meg jeg unner dem det, men det forsterker jo følelsen av å sitte igjen her da.!

 

Jeg skrev akkurat på en annen tråd med noen som egentlig ventet IKM samtidig med meg, at jeg gir det en måned til, og deretter tar jeg kontakt med gynekolog. Så svaret er nei, vi har foreløpig ikke vært til utredning, og har frem til nå vært av samme oppfatning som samboeren din - spira sitter når den skal Det håper jeg jo fortsatt at den kommer til å gjøre, uten at vi trenger noen form for hjelp til det. Men i og med at tanta nå virker som hun lever sitt eget liv, begynner jeg å mistenke litt at hormonene mine er i ubalanse da... Hva tror du? Sambo sier at det helst er oss som stresser det opp isteden, og at det er helt psykisk det som skjer... Og egentlig tror jeg vel han har veldig mye rett i det. For ikke søren om jeg klarer å la være å tenke på bebis når vi først har bestemt oss for å lage en!!! Skulle virkelig ønske jeg klarte å bare "glemme" at vi er prøvere en stund, for det sies jo at det hjelper veldig, men hvordani ¤¤##%¤¤! skal man greie det når det er det eneste man har lyst til?!?!?

 

At du er over IKM er jo utrolig spennende da! Klarer du å la være å teste du altså? Huff, er nok litt testoman jeg altså.... Får jo virkelig håpe at spira faktisk sitter nå likevel da, selv om du ikke tror det

 

Er dere flinke til å snakke sammen forresten? Jeg føler at det er litt vanskelig jeg... Sambo vil jo også veldig gjerne bli pappa, men han blir helt stressa hvis jeg maser for mye om det...

 

Klem

 

 

[Gjest]

Tusen takk Oktoberbarn i magen for et utrolig herlig innlegg =) Gratulerer så mye mye!!! Det gjør godt for oss som har prøvd en stund å høre slike historier! Og det gir håp om at ventingen og prøvingen ikke er forgjeves =) Siden møkkatanta akkurat har kommet her, kjenner jeg på en mengde negative følelser akkurat nå, men skal prøve å tenke solskinn når det bare får gått noen dager

 

Masse lykke til med magen, ta vare på deg selv, og nyt det =) =)

 

Klem til deg!

[Lemis]

Ja, uff...er visst blitt en "sliter" jeg også. Sitter her og har akkurat fått TR 5 dager over IKM! Så har gått i flere dager å trodd jeg var gravid for har aldri hatt forsinket TR. Begynnte egentlig å prøve på barn nr 2 i juni 2007. Ble gravid på andre pp som endte i MA i Desember:( Fikk TR tilbake 13. Januar og begynnte denne pp.

 

Så nå er jeg skikkelig frustrert. Tror jeg stresser altfor mye med å bli gravid igjen! Så nå har jeg bestemt meg for å ikke bestille eller bruke tester, heller bare prøve å ha sex hver 3 dag etter TR. Skal gå opp i full stilling igjen i jobb sånn at jeg ikke får så mye tid til denne tenkingen og melde meg ut fra BIM for en stund:(......Så får jeg bare håpe at det kan skje av selv "plutselig"...

[lykkelig-mamma]

Hei

 

Er ganske deppa for tiden. Prøver å ikke tenke på beby, men det er ikke enkelt. Det har vert og tydeligvis enda er en babyboom her jeg bor. En 12 stk som jeg kjenner har endten fått eller er gravide. Det er veldig vanskelig å holde motet oppe når man ser venner med bebyer eller gravide mager overalt...Alle går rundt å spør om ikke vi skal ha snart? (vi har vert lengre sammen en noen av vennene våre, 8 år) Så alle går å sier at nå er det på tide at vi får barn, dra dere hjem å lag barn osv...ikke enkelt når det faktisk det en prøver på. Mannen min kjører lastebil og er bare hjemme i helgene. For tiden føler jeg meg nedfor, deppa, frustrert og utrolig tom! Å lurer på hvor lang tid dette vil ta. Jeg vet at mange har slitt mye lenger enn oss, og at det er vanlig at det tar tid. Det er fortsatt ikke noe trøst foren selv.

[MK73]

Hmmm. Jeg skjønner at dere synes det er vanskelig - men husk at dere kan bli gravide når som helst, kanskje er det denne måneden det skal skje! Det er ganske vanlig at det tar litt tid å bli gravid, det er ikke få som bruker 1-1,5 år - og noen bruker enda lenger tid.

 

Så det beste rådet tror jeg er å prøve å roe ned og ikke stresse med dette - gjør kroppene deres så klare dere kan og kos dere med prøvinga! Det er vel egentlig ingen av dere som har grunn til å være alvorlig bekymret enda :-)

 

Lykke til! Før dere vet ordet av det så har dere en spire i magen :-)

[Lucy T og prinsessa ***]

Vi kan alle bli deppa i blant. Det går opp og ned med humøret her i gården også. Jeg syns også det er veldig godt å komme inn her på bim, for det er alltid noen som kan muntre en opp når man er lei seg. Som MK73 skriver, så er det forholdsvis vanlig å prøve i 1-1,5 år før det klaffer, er jo ganske liten sjangse for at det skal klaffe i en pp. Er mye som skal klaffe. Det beste er nok å roe ned og prøve å ikke stresse, selv om jeg vet at det ikke er lett. (Klarer det ikke alltid selv, hehe)

 

Likevel syns jeg at dere bør ta dere en tur til legen hvis dere føler for det. Vi prøvde i 2 år før vi dro til legen, og der fant vi ut at jeg ikke har EL hver pp, selv om jeg får positiv EL-test!! Så er man usikker på det, er det enkelt å finne det ut uansett hvor lenge eller kort tid man har vært prøvere. En blodprøve for å sjekke progesteron nivået 7-9 dager etter EL er det eneste man trenger å gjøre. Dette må gjøres i 3 pp for å se om det er engangstilfelle eller noe som skjer hele tiden. Man må ikke bruke progesteron tilskudd mens man sjekker dette.

 

Nå har vi snart prøvd i 3 år, og hvis jeg ikke blir gravid i løpet av de neste 2 pp (hvis bare tr kan dukke opp snart....) skal vi søke om ivf. Er på dag 37, etter positiv EL-test på dag 14 og negative gravitester...

 

Ønsker dere andre masse lykke til, og håper dere får en spire i magen snart

[Tuttelure]

Hei:) jeg er vel ikke akkurat sliter.. er inne i 7 pp nå.. ting har tatt mye lenger tid enn jeg trodde.. nå har jeg bestemt meg for å prøve å holde meg borte fra BIM den neste mnd-en, og jeg har bestilit time hos gynekolog i dag, for å finne ut om alt er normalt der nede.. må prøve å fokusere på det som er viktig , nemlig studie og eksamenslesing... må prøve å skyve vekk beby tanker. selv om det virker som det er klinumulig.. ! fatter ikke hvordan man tror at det skal gå så lett når man vurderer å slutte på prevensjon.. venter og venter og snakker og snakker som om man skulle bli gravid dagen etter p-pilleslutt..

 

lykke til alle sammen:)

[har4barn]

Vet ikke om vi kan kalle oss slitere, for vi har tre flotte barn fra før. Men, fjerdemann vil ikke sitte. Tok ut p-staven i oktober 06 og ble gravid med en gang. Etter et slitsomt sv.skap ble det oppdaget MA på ul i uke 18. Ble ikke gravid igjen før i 11.pp, men mistet i ny MA for fem uker siden i uke 8.

 

Håper det ikke går så lang tid denne gangen. Har vært et tøft år, så nå krysser jeg fingrene for at vi klarer å få sistemann til å sitte. Har enda ikke fått igjen mensen (5 uker siden utskrapning), så jeg håper den kommer snart (føler meg ikke gravid igjen, så jeg tror bare den er litt sen. Kom 4 uker etter forrige utskrapning):

 

Lykke til, dere andre her inne. En dag blir det deres tur!

[linri]

hei. vi har et barn på 4 år som vi fikk hjelp til- hormoner. vi har nå prøvd i2 år, vært utredet begge to- igjen...de finner ikke no "feil". har gått på pergotime uten hell.så nå skal vi

videre i prosessen. ønsker deg-og dere andre masse lykke til!!!

vet hvordan det er å gå og vente og bli skuffa gang på gang

[Gjest]

Hei til alle, og takk for innlegg =) Ble kanskje litt feil å kalle tråden for "slitere", for jeg og vet jo at det ikke er uvanlig å prøve opp mot et år i alle fall. Men det var mest for å komme i kontakt med flere som er i lignende situasjon.

 

For min del har jeg vel fortsatt noen pp'er foran meg, før det egentlig er grunn til uro. Men med den historien jeg har, undres jeg over at det ikke skjer noe. Vi prøver nå på nr 2, og ble veldig lett på vei med nr 1 (ble til på 1pp, etter 10 år på p-piller.) Blødde en del i første svangerskap, men heldigvis gikk det utrolig nok bra. Dessverre gikk det ikke så bra denne gangen. Ble gravid etter 3 pp, men begynte å blø, og mista etter 7 uker. Nå har syklusene mine begynt å leve sitt eget liv, og det begynner å tære litt på. Kan nevne at jeg og min samboer har vært sammen i 12 år snart, og er heldigvis veldig trygge på hverandre. Likevel begynner jeg å føle på at dette kommer litt imellom oss, ligger som en vond klo om dere skjønner hva jeg mener. Og det føles vondt. Vi vil jo så inderlig gjerne!

 

All honnør til dere som har prøv lengre enn oss! Håper at dere blir belønnet til slutt! Og takker for gode råd om å prøve å slappe av osv. Skal prøve! Føler bare dessverre ikke at det er så veldig lett.... Klarer liksom ikke å fri meg fra tanken om at det mangler noen hos oss. Skulle jo egentlig hatt rund og fin mage nå, håper å få oppleve det en gang til

 

Lykke til til alle dere andre også!

[lioness*]

Hei jenter!

 

Veldig fint å utveksle litt erfaringer og tanker blant de av oss som synes å være limt fast med superlim på Bli gravid. Vi har allerede kommet til 11pp, så nå er det faktisk snart et år. Det er litt rart å tenke på, da vi begynte prøvingen i april 07 hadde jeg aldri i verden sett for meg at jeg skulle være like lite gravid nå. Tenkte at det skulle ta maks et halvår jeg.

 

Har såvidt beg prosess med utredning. Har tatt blodprøver i lutealfase, som var helt normale. Har også drevet og tempet en del mnd, og alt ser helt normalt og systematisk ut der også. Men blir bare ikke gravid.

 

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har "diagnostisert" meg selv med alskens lidelser og sykdommer den siste tiden. Lurer på om jeg kan ha feks endometriose (sterke menssmerter) eller tette eggledere. Eller hva som helst annet. Men prøver å la være å spekulere aaaaltfor mye (lett, heh!). Tenker liksom at det må være NOE som forhindrer graviditet i alle de mnd. Håper utredning gir noen svar, har time hos gyn 10, mars. (Hat hatt en kjemisk graviditet (okt), noe som egentlig gjør meg litt optimistisk med tanke på at det da kanskje ikke er heelt håpløst i hvert fall.)

 

For min del varierer det veldig mye hvordan jeg føler ting. Rundt ikm (rettere sagt KM, kommet mens) er jeg generelt fryktelig nedfor, tiltaksløs, passiv og trist. Gråter en del, for å være ærlig. Det kan jo være hormonsvingninger også det dam kombinert med den store skuffelsen hver gang. Ellers i syklusen pleier jeg å klare å holde motet oppe - i hvert fall stort sett. Venter så fryyyyyktelig på å få oppleve det å bli gravid - og ikke minst på å få bli mamma. Klarer ikke å beskrive hvor viktig det er for meg at det skjer en eller annen gang.

 

Håper at dette ordner seg for alle, og at det ikke tar for lang tid! Vi kan i alle fall være veldig glade for at legevitenskapen kan gjøre mange ting for oss som ikke hadde vært mulig for bare få tiår siden . om vi trenger det.

 

Lykke, lykke til alle sammen.

[Nerak 2x pp]

Hallo.

 

Jeg og sambo er inne i 11 pp, og trodde også at det kanse skulle ta et halv år, el gjerne mindre, men den gang ei. Veit at svigerinne og mann brukte 1,5 år før første mann satt, så veit jo at det kan ta tid.

 

Hverken jeg el min bedre halvdel har barn fra før, og jeg er litt "redd". Det er 7 år mellom meg og min bror, og har fått vite at det var visst ikke så enkelt å få tilo søsken til meg. Noen sa og ma i mellom.. Dessuten hadde min bedre halvdel kusma når han var 6 år (begge sider), og når han var 8 år opererte han ned en stein. (Med andre ord, han har kun en stein), og tenker at dette OVERHODET ikke er positivt.

 

Så egentlig har jeg ike trua på at vi kan bli gravide, og trodde ikke det før vi begynte også.

 

Men....... forrige pp tror jeg nesten at vi så vidt klarte det, hadde i hvertfall sympt noen dager (kvalm og monster vonde pupper) men det forsvant med TR. PP etter (den jeg gjør meg ferdig med nå) har vi ikke hatt slike tegn.

 

Begge ønsker oss så veldig en liten en (det gjør vel alle innpå her), og man blir jo også så lei av å høre fra svigerfar de gangene vi drar bort en tur (slik som sommerferien) at :VI ØNSKER OSS EN JENTE..

Og ikke minst alle som kommenterer, hvis jeg el sambo låner guttungen til nabo'n, at :dette kler dere, dere må få dere en slik snart..

 

Blir alltid like målløs når de kommentarene kommer....

 

Tror også det at når man selv vil ha barn, men ikke får dethelt til, så ser man så mye bedre at andre har mage.......

 

Lykke til alle sammen,

[baby støv]

jeg har vært prøver siden slutten på april 07. bynner å bli veldi lei.

jeg har så ustabil sykluss,har hoppet over en mnd,så har jeg hadd sykluss på 31 dager og nå er jeg opp i over 40 dager. bli jo bare verre å verre for hvergang jeg skal ha TR. har vært på UL av magen,men jeg skulle vel egentli ha blitt sendt til GU. Håper at jeg snart kan starte me clear blue fertilitets måler. har nettop kjøpt den.spent på om jeg har eggløsning. håper at vi begge blir gravid snart.

lykke til videre Miemamma

 

klem fra en annen sliter

[Prinsemammaen]

Jeg er også blant dem som føler seg som "slitere"....

 

Jeg sliter med uregelmessige sykluser. Men, de har som regel ALLTID vært mellom 28 og 35 dager. Aldri over det. I dag er jeg på dag 41 og ser ingen tegn til tanta. Har også masse utflod, noe man ikke "skal ha" rett før mens.

 

Tester bare negativt, senest i dag tidlig!

 

I tillegg har jeg, ifølge tempingen, ikke hatt eggløsning denne måneden! Innmari frustrerende! Ønsker bare å få tanta slik at vi kan komme oss over i neste pp!

 

Men var hos legen for tre dager siden da, og tok blodprøver. Så da håper jeg de finner ut av problemet, slik at det kan bli fikset. Om jeg enten har tette eggledere, mangler hormoner eller hva.....

 

Men innmari frustrerende når jeg har såååå store ønsker om en liten en!!!

 

Men jeg trøster meg i hvert fall stort med at jeg har en herlig sønn på snart 2 år. Han er verdens herligste, og skulle gjerne hatt noen "lekekamerater" til han... Han satt på 3. forsøk og trodde det skulle gå like kjapt denne gangen... Derfor det er så frustrerende tror jeg!