Gjest Skrevet 12. februar 2008 #1 Skrevet 12. februar 2008 Jeg har blitt helt tullete når det gjelder jobb. Tar utrolig lang tid før jeg klarer å tilpasse meg på en arb. plass og kollegaer. Jeg hadde en vaskejobb som jeg syns var super, men mistet jobben pga nedbemanning. Nå skal jeg prøve meg i et vikariat og føler meg helt skjelven og på gråten bare jeg tenker på det : ( flere som har har det sånn eller er jeg aleine? noen som har tips til meg? vil ikke ha det sånn...
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #2 Skrevet 12. februar 2008 Det værste med angst er jo frykten for frykten...ikke vær redd for å være redd, hopp uti det og ta en time om gangen. Angst er rare greier, men det går faktisk an å lære å leve med det (og for meg har det gradvis blitt bedre). Hvis du får harde anfall kan du få medisiner av legen, men de er som regel med en del bivirkninger, så det beste er om du klarer å trene deg opp på å mestre følelsene dine (i hvertfall min erfaring)
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #3 Skrevet 12. februar 2008 ja det veit jeg er det beste, men hvordan forholde seg til dette hos en ny arb. giver? kan jo ikke akkurat legge ut om dette på intervju : (
Tamline Skrevet 12. februar 2008 #4 Skrevet 12. februar 2008 Jeg vil nå tro at det aller beste er å være ærlig med arb.giver, og fortelle om angsten din. Da vil du nok føle de mye lettere selv også. Tror jeg da:) Sliter selv med sosial angst...vurdere å begynne med medisin nå. Har fått resept av legen, klarer bare ikke å bestemme meg helt. Må slutte å amme først.
dansejentes mamma Skrevet 12. februar 2008 #5 Skrevet 12. februar 2008 Syntes det høres ut som en dårlig ide med vikarjobbing. Det bør være mulig å få en fast jobb. Så slipper du tilpassningen mange ganger. Jeg har mine problemer i arbeidslivet. Den gangen jeg byttet jobb sist skrev jeg i papirene en liten forklaring på hva det gikk i . Det ble snakket om i intervjuet. Jeg fikk jobben, og føler dermed at de tok meg med de problemene jeg hadde. og jeg føler en mye større aksept for det nå.
ScaryMama Skrevet 12. februar 2008 #6 Skrevet 12. februar 2008 Dessverre så kan ikke jeg si meg enig med Tamline, jeg tror at det ville vært uheldig for deg å fortelle om dine angstproblemer til arbeidsgiver. Men kanskje du kan snakke med lege om å begynne på anti-depressiva? Dette er forholdsvis milde medisiner som er angstdempende.
Tamline Skrevet 12. februar 2008 #7 Skrevet 12. februar 2008 Jeg tenkte kanskje at hun ikke gruer seg sånn hvis arb.giver vet om angsten. Men det er kanskje ikke så lurt å si det på intervju? Kanskje prob.stillingen blir annerledes om man er i fast jobb, og har et godt forhold til arb.giver. DA kanskje det er greit å si fra?
ScaryMama Skrevet 12. februar 2008 #8 Skrevet 12. februar 2008 Det er dessverre slik at det er mange som ikke vet så mye om psykisk lidelse, og det kan hende at det setter deg i et dårlig lys hos arbeidsgiver, gjerne helt ubevisst. Hver gang man gjør noe, så kan arbeidsgiver fort tolke det i lys av sykdommen, og man kan fort "bli" sykdommen. Det er ikke bra for noen...
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #9 Skrevet 12. februar 2008 mm det er ikke så lett nei.men hvordan kjenner dere angsten kommer? jeg blir svimmel og begynner å grine og det er jo så sinnsykt pinlig da! får bare lyst å stikke av og gjøre jobben min hjemme : ) veit jo ikke om det her er angst eller hva der er, men ubehagelig uansett.
Tamline Skrevet 12. februar 2008 #10 Skrevet 12. februar 2008 Okei, skjønner den Kozy! Synd at det skal være så tabubelagt, og at folk flest må slite med det selv for å skjønne hva det dreier seg om. Jeg blir svimmel, urolig i kroppen, klump i halsen, skjelven, hjertet løper løpsk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå