Mille** Skrevet 12. februar 2008 #1 Skrevet 12. februar 2008 ....gruer meg litt egentlig. Føler jeg har nok med meg selv, hehe.... ;o) Menmen, en gang måtte det jo bli min tur. )
*ale* Skrevet 12. februar 2008 #2 Skrevet 12. februar 2008 Hehe.. Kun første som er skummel:) Etterhvert blir det en vane.. Hatt maaaaaaaaaaaasnge oppigjennom åra... Det kjipe er hvis de er helt på bærtur. Måtte stryke ei, og det var ikke særlig stas:P
Mille** Skrevet 12. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 12. februar 2008 Ja, det er litt skummelt, føler jeg virkelig må vokte meg for ikke å gjøre noe ukorrekt, hehe.... ;o) Hilste på henne i går, virket som ei trivelig jente da. Kjipt å måtte stryke noen ja, men det er vel en del av ansvaret man har som veileder. Skal ¨på veilederkurs på onsdag, får vel noen tips. Har hatt en del veiledere selv, og vet ihvertfall hvordan jeg IKKE vil være. ;o)
*ale* Skrevet 12. februar 2008 #4 Skrevet 12. februar 2008 Ja ikke sant:) Da er man godt på vei... Problemet hos oss er at mange studenter er livredde.. Tror at på akuttposter går det øksemordere og voldsmenn og bare venter på å ta dem... Så vi håper jo alltid at det er rolige tider når vi får ny pulje stud. Men har hatt "uflaks" en del ganger. Og da sitter de bleke og vettskremte på vaktrommet mens det stormer..... Jaja.. Sånn er det i min jobb da:)
Mille** Skrevet 12. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 12. februar 2008 Huff da, skjønner jo de kan bli litt skremt da. Husker jeg var veldig skeptisk første gang jeg var på en psykiatrisk avdeling, men det var langt i fra skummelt. Jobber nå på skjermet enhet med demente, kan være ganske utfordrende det også, ikke bare ganske, veldig er vel rette ordet, hehe... ;o)
*ale* Skrevet 12. februar 2008 #6 Skrevet 12. februar 2008 Ja det eksempelet bruker jeg ofte.. Opplevde mer utagering på noen uker med veldig demente enn på mange år i akuttpsykiatrien.. Og i tillegg så håndterer vi jo utagering helt annerledes her, og har store sterke menn som trår til når det står på som verst...
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #7 Skrevet 12. februar 2008 Vet du, å ha student er veldig lærerikt. De spør om ting som du kanskje har glemt hvorfor du gjør, får deg til å tenke. Og bare vær ærlig, si når ikke du vet, men vis at dere kan finne svaret sammen. Når hun spør, ikke gi henne svaret med en gang, la henne reflektere sammen med deg, finne svaret selv eller sammen. Da lærer hun, du blir veileder og ikke mater henne. Gjør henne trygg på deg, ta henne godt imot, hilse, spørre henne om hvordan hun har det, gjør henne synlig for kollegaer og pasienter. Ikke noe mer en student ønsker seg, enn å bli tatt med. Og gi ros, mye ros. Og kritikk når det er på sin plass. Still spørsmål, sett mål sammen og krav. Vær knallhard på arbeidstid, og respekt for de ansatte. Når hun begynner 7 så er det 7 og ikke 5 over... Er veldig kjekt med student, men ikke når man må slite de igjennom, eller i verste fall må stryke de... Lykke til
Mille** Skrevet 12. februar 2008 Forfatter #8 Skrevet 12. februar 2008 Takk for gode råd, er vel sånn jeg har tenkt at jeg vil være. ) Nå stikker jeg på jobb, ha en trivelig dag videre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå