Jeg bare gråter...

[Anonym bruker]

Ble mamma til en nydelig liten krabat for 15 dager siden. Han er en vidunderlig liten fyr, og til tross for at jeg ikke har noen erfaring med andre barn (førstegangsmor) - er han "enkel å ha med å gjøre". Jeg er likevel trist. Gråter hver dag, eller kjemper mot gråten. Føler meg ikke deprimert eller noe, men bare gråter. Vil bare være glad og sprudle, jeg gledet meg jo slik til å bli mor...

 

Noen som har opplevd noe lignende?

[~Roskva~]

Hei

 

Jeg synes det høres ut som en reaksjon på alle hormonene i kroppen. Har du tatt det opp med helsesøster? Hvis ikke, så synes jeg at du skal gjøre det. Du kan jo ikke gå omkring og gråte hele dagen!!

 

Lykke til, det går nok over etter hvert :-)

[Anonym bruker]

gratulerer med en liten baby!

trist at du føler det sånn og du burde jo absolutt snakke med noen...

men jeg husker jeg gråt endel jeg også..men jeg var ikke trist da..det var bare så overveldende følelse å bli mamma!at jeg hadde blitt mor til det perfekte lille mennesket liksom..er jo masse hormoner og føleleser ute å går...sliten er du nok også..

 

håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Er egenlig ikke trist, men blir trist av at jeg gråter - når det jeg vil er å sprudle. Å bli mamma oppleves svært overveldende, ja - og jeg tror det i stor grad er årsaken til gråtingen for min del også. Gråter ikke mye, men kanskje en gang ila dagen. Håper jeg får kontroll på hormonene snart.

 

HI

[Lunajenta og Alvegutten]

Gratulerer som mamma!

Jeg hadde det på akkurat samme måte som deg, skrev inn på denne siden om det også. Jeg fikk en nydelig gutt i november, og på tross av at vi hadde prøvd lenge før jeg ble gravid og ønsket og lengtet etter dette barnet så sterkt, fikk jeg ikke den lykkefølelsen som alle snakker om. Det tok tid, både å venne seg til å skulle være mamma, med det enorme ansvaret det fører med seg, og å bli kjent med denne lille tassen som plutselig hadde kommet inn i livet mitt og som trengte meg hele døgnet. Følte det som en fremmed hadde kommet og snudd alt opp-ned, og sånn var det jo også. De første ukene bare gråt og gråt jeg, ammingen var slitsom, nattesøvnen var historie og jeg var totalt utslitt av å gå og late som alt var kjempebra når noen spurte, for jeg trodde jo at det var sånn det skulle være! Gutten var kjempesnill og fin og sov masse, men likevel klarte jeg ikke å glede meg ordentlig over det som var skjedd.

Når en i tillegg plusser på alle hormonene som herjer rundt i kroppen og den heftige opplevelsen det er å gå gravid og ikke minst å føde, er det ikke rart en kan bli litt tullerusk! Og det er helt vanlig å gråte og være utafor og trist den første tiden, tro meg, det vet jeg! Men jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg det, i stedet for å bare fortelle om hvor fantastisk det er å bli mamma. Jeg trodde seriøst ikke at det kom til å bli bedre, jeg hadde en ekkel følelse av at jeg hadde gjort noe som jeg ikke var klar for, og dette kom aldri til å gå bra. Men det gjorde det!

 

Nå er gutten min blitt 3 mnd, og kjærligheten jeg har til ham bare vokser og vokser. Jeg kan ikke tenke meg livet mitt uten ham, og er så glad jeg fikk ham! Det er så gøy når han begynner å kommunisere med oss mer og mer, og det er veldig godt å endelig føle at jeg begynner å bli ordentlig kjent med ham, og ham med oss.

Det tok tid å komme dit vi er i dag, men hit kommer du også! Selv om det er vanskelig å tenke seg det nå. Det meste er kaos i begynnelsen, men sakte, men sikkert går det seg til, og du kommer til å kose deg i mammarollen. Selvfølgelig kommer det alltid til å være bekymringer om ett eller annet, det er uunngåelig når en er mamma;)

Og hvis du føler at du trenger å snakke med noen om de vanskelige følelsene, er ikke det uvanlig heller, bare lurt. På helsestasjonen er de gode til å gi råd, og de kan henvise til eksperter om det er nødvendig. Jeg tror likevel at det kommer til å gå seg til veldig greit for deg, bare du tar tiden til hjelp og prøver å ikke stresse. Det er viktig at du får hvilt deg nok og komme litt ovenpå igjen, så jeg håper du har noen som kan hjelpe deg litt med det praktiske. La husarbeid og andre ting vente, og bruk tiden på å bli kjent med det lille vidunderet ditt:)

 

Dette ble visst langt.... Håper alt ordner seg for deg! Hilsen en som har vært der selv, og som vet at det kommer bedre tider:)

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen! Jeg gråt mye den förste tiden, ikke fordi jeg var deppa eller at noe var feil men det å bli mor for förste gang er STORT!

Plutselig så står du der med en liten baby i armene og det fölger med SÅ mye ansvar og alt forandres..

Og alle hormonene som herjer i kroppen! Litt av en omstilling...

Men jeg gråt når jeg fölte for det, ville ikke holde det inne..

Og gleden kom etterhvert, gled deg over små ting

Mini er 6 mnd nå og jeg er sliten men jeg kjenner gleden når han smiler mot meg og den tristheten som jeg fölte har nesten forsvunnet helt...

[Gjest]

Det er HELT normalt å gråte en gang om dagen. Barselstårer heter det, og kommer av hormoner, situasjonen og det hele. Synes ikke du skal bekymre deg, men selvsagt ta det opp med helsesøster hvis du mistenker depresjon.

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig med barsels tårer! Det går somregel fort over, hvis ikke kontakt helsesøster, som hun over skriver. Lykke til!