Gjest Skrevet 12. februar 2008 #1 Skrevet 12. februar 2008 Hei, jeg sitter her å er kansje gravid, å typen har gått fra meg. Å meine me aldri kommer til å bli sammen igjen. D viller vertfall gå 1 år før vi kunne bli sammen igjen. Han har d som plomma i egget! han komme å går her sånt som han vil. Spise middag her å sove her. Han e me meg når HAN ønske å verme meg. EG e alltid åpen for han, han e ikke d me meg. Han svare frekt til meg å driter i meg. Han går ut å fester hver jævla HELG! å eg elske han å klare meg ikke uten han =( den tosken. eg e redd eg e gravid me han. Å når han såre meg sånt, så såve eg ikke på nettene, eg spise ikke å eg bare grine å e triste.
isi* med liten januar spire!! Skrevet 12. februar 2008 #2 Skrevet 12. februar 2008 Du har vel lurt en stund på om du er gravid? Ta en test da, eller gå til legen. Så blir i allefall det oppklart på den ene eller andre måten, viss dere skal ende forholdet. Du burde være sammen med en som respekterer deg og elsker deg, og jeg er sikker på at det finnes en slik for alle!! Men alle m¨å prøve å feile, å satse. Og så heller gå styrket og en erfaring rikere ut av noe!!! Skjønner at det ikke er så lett for deg, men du er jo fremdeles ganske ung. Jeg ville sjekket ut om du har en liten spire eller ikke. Og tatt det derifra. Lykke til i allefall!
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #3 Skrevet 12. februar 2008 ja hadde d bare vert så lett, eg har veldig lyst å bli gravid me han. men eg tror d hadde klikka for han. Så eg føle vist eg tar en test, så føle eg meg plikta til å si d te han.
Gurine Skrevet 12. februar 2008 #4 Skrevet 12. februar 2008 Enig med isi. Du må nesten først finne ut om du er gravid, så får du/dere finne ut hva dere skal gjøre derfra. Men han virker ikke som en moden mann, ikke moden nok til å være i et forhold med deg, og ikke moden nok til å bli pappa. Kanskje brutalt, men hvordan han behandler deg sier jo litt.. Vet hvordan det er å ha veldig veldig kjærlighetssorg, og gjøre ALT for noen.. Men tro meg, det går over.. Og det er ikke verdt det å utsette deg selv for slikt som du har det nå. Ikke bra for din selvfølelse. Du er verdt mer enn dette her, du må ikke la deg tråkke på på denne måten. Gå til noen venninner, få hjelp av noen. Få låst døra og få ham ut av livet ditt. Hvis han ikke klarer å behandle deg på en fin og god og respektfull måte der dere begge er likeverdige, så er han ikke den rette for deg, og han er ikke noe å samle på.. Masse lykke til, håper du klarer å være sterk!
Mahari81 og den lille Bie <3 Skrevet 12. februar 2008 #5 Skrevet 12. februar 2008 Føler med deg, og er enige med de andre her. Du kan jo også gå inn på snart alenemor-forumet. Der er det masse jenter som er i samme situasjon( med en veldig umoden barnefar) og kan gi deg gode råd. Men først må du jo finne ut om du er gravid;o). Lykke til!
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #6 Skrevet 12. februar 2008 Hei. Takk! for at noen er så ærlige. Eg har d tøft ja. men d e ikke lett ¨å bare gå te venninner, alle mine venninner har type og er veldig opptatt om dagene. Så har ikkje fått noen goe venninner mens eg har vert sammen med han!. Så d e veldig trist. Eg må vell bare teste meg, grue meg veldig. kan gå å kjøpa ein test idag.
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #7 Skrevet 12. februar 2008 Ja tror eg ska gå innom dr. Off trist. jaja tar test i kveld. når eg e klar for d.
Veslesnuppa Skrevet 12. februar 2008 #8 Skrevet 12. februar 2008 Hei på deg:) Har lest innleggene her og føler så sterkt med deg. Vrien situasjon.Men det er jo ikke noe hyggelig å være sammen med en mann som gjør deg trist?! Synes han behandler deg dårlig... Ta denne testen og gi oss tilbakemelding!!! Veldig spennende:)
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #9 Skrevet 12. februar 2008 tusen takk, of egentlig så hater eg oppmerksomhet. men måtte bare få d ut noen plass. Eg får ikke snakt me så mange venner, de e så opptatt. de tar ingenting seriøst. Eg har jo selfølgelig vert sammen med han i 3,5 år. å har blitt kjempe kjempe gla i han. å fatte ikke at han kan ver sånt mot meg. =( men men. ja skal ta en test! grue meg veldig. kjøper en i dag. så jørr eg d forhåpenligvis i kveld, om eg e klar for d.
Gurine Skrevet 12. februar 2008 #10 Skrevet 12. februar 2008 Uff.. ikke meningen og være hard og såre deg altså. Og skjønner deg godt at du ikke har det enkelt. Hadde en noe lignende situasjon når jeg var 17. Han gikk fra meg, og jeg trodde ikke livet skulle gå videre.. Men må si at sånne følelser er veldig vanlig. Og det finnes garantert noe bedre for deg der ute. En som kan behandle deg med verdighet, en som er snill og god og ikke vet hva godt han kan gjøre for deg. Det virker helsvart nå, men det vil snart føles bedre. Og så er dere veldig unge da. Jeg hadde også lyst på barn da jeg var ung men. Traff ikke på den rette før jeg var 25 jeg da. Følte meg steingammel, og trodde ikke det fantes noen der ute for meg.. hehe.. Men så dukket han opp Nei, ikke enkelt for deg dette. Håper du får tatt testen da. Er du lenge over ikm? Hvis ikke bør du vel ta testen med morgenurin. Masse lykke til, håper det ordner seg for deg!
isi* med liten januar spire!! Skrevet 12. februar 2008 #11 Skrevet 12. februar 2008 Ja lykke til fra meg også.. Livet kan virke fryktelig urettferdig iblandt! Jeg også hadde en litt tøff tid som 17 åring. 2 år etterpå dukket det opp verdens herligste gutt for meg, vi ble sammen etter en stund. Og etter hannes iniativ prøver vi nå å få barn!!! Å det er en helt herlig følelse!!! Håper virkelig for din del at du og får en solskinnshistorie!!! Har du ikke venninner hjemme du kan snakke med om slike ting er det deilig å få luftet tankene dine her inne =) ingen av oss som dømmer deg!!! Håper bare det ordner seg for deg!!! Du få teste i morgen tidelig og gi oss en lyd da!! Lykke til!!!
Gjest Skrevet 12. februar 2008 #12 Skrevet 12. februar 2008 Heisann! Ville bare takke for alle innleggene her til meg! D er så kjekt å hørre andres meninger, å d trenger jeg å høre. Satt nettopp her me tante å snakka om tingå. Me blei enig om at eg skulle ta en test i mårå tidlig, d skal vist være sikrere, Håper eg er sterk nok til å ta den. Eg e liv redd for at testen skal vær positiv, men og negativ. Vist den er positiv så e eg og redd for at eg ska få spotan abort igjen:( d var en forferdelig opplevelse. å eg vil så gjerna ha barn me han tosken:( eg e så forelska i han uanz ka søren han jørr:( eg vett d e gale men men.. TUSEN TAKK!!! MANGE KLEMMER FRA MEG TIL ALLE DERE! Takk for all støtten! =D *føler meg litt bedre:)*
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå