Kan dere snille damer være så snill å lese dette?

[Anonym bruker]

 

I forrige uke testet jeg positivt, men det ble ikke helt som jeg hadde trodd. Jeg har nemlig fått helt avsmak for samboer.. Er det flere av dere som hadde det sånn?? Når gikk det i tilfelle over..??

 

Skal nevnes at til vanlig er vi oppover ørene forelsket i hverandre, mens nå lurer jeg på om det er riktig av meg å få barn med han.

Det skulle jo ikke bli sånn her!!!!!

 

Orker ikke tanken på sex heller, men det har jeg forstått at er vanlig.

Har det helt forferdelig sånn som det er nå...

 

Håper det hele skyldes hormoner.

[Et lite barn i magen :)]

Hei du...

 

Gratulerer med positiv test! Jeg hadde vel noen av de samme følelsene og tankene... Tror det var fordi plutselig ble det hele så virkelig! Vi skal ha barn... Et barn!! Men dette gikk over.. Nå er det bare glede her ihvretfall og pappa`n kan ikke vente til sønnen sin kommer!

 

Dette med sex... Har blitt lit med sex her også.. spesielt etter jeg kom inn i 3. trimester.. Men snakk med mannen din og forklar alt det her.. er vanskelig for han å gjette seg til hva du tenker og føler!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar!!

 

Synes bare det er å vanskelig emne og ta opp.

"Jeg har fått helt avsmak for deg om dagen og er redd jeg har gjort en kjempetabbe ved å bli gravid med deg!"

Hehe..

 

Neida, jeg skjønner hva du mener. Skal snakke med han ang dette med minimal sexlyst, så får vi håpe at ting løsner litt etterhvert.

 

Noen flere med erfaringer?

[Anonym bruker]

Før jeg fant ut at jeg var gravid var jeg altså så sint på mannen min, for alt og ingen ting. Og tenkte at dette orker jeg ikke lenger. Vi kranglet hele tiden og jeg tenkte på at nå flytter jeg. Etter et par uker fant jeg ut at det var igrunnen en stund siden jeg hadde hatt mensen og tok en test, regna fryktelig på det og fant ut at jeg var 9 uker på vei, med nr 2. Etter at jeg fant det ut ble det litt greiere å skille følelsene fra hverandre og alt ble gradvis bedre. Vi er overlykkelige begge to nå! Har hørt at det er veldig vanlig å bli "lei" av kjæresten sin i starten, det er jo veldig mye hormoner ute å går...

 

Lykke til, det går nok bra skal du se!

[Anonym bruker]

 

Det er så godt å lese at det antagelig bare er hormoner.

Tatt situasjonen i betraktning ville det jo vært et høyst ugunstig tidspunkt å finne ut at vi ikke passer sammen..

 

Skal nevnes at vi har prøvd lenge på å få barn, kan jo hende det spiller en rolle også. Uansett er det fryktelig vondt å ha det sånn, og jeg føler med direkte evil som er så "slem" mot samboeren min.

 

Nesten så jeg er skikkelig deprimert..

[Anonym bruker]

Dette er helt normale følelser, og de går over.

I begynnelsen ville ikke jeg ha sex, og når lysten min begynte å komme tilbake, begynte magen å komme, og da var det mannen min som mistet interessen..Merkelig, men slik kan ting bli, men heldigvis bare mens man er gravid. Hormonene kan gi oss mange merkelige følelser, som vi ikke forstår selv. De kan være vaskelige å takle noen ganger, men de går over til slutt.

De viktigste er at dere snakker sammen, og ikke holder ting for dere selv, det forverrer bare situasjonen.

 

Gratulerer med svangerskap :-)